Navnet Karihaugen er egentlig blitt litt av et mysterium. Det foreligger flere teorier om opphavet til navnet. Tidligere beboere på Ellingsrud gård mener å huske at området ble kalt Kaijehaugen på grunn av at det alltid var store mengder med kråker og skjære der.
Den andre teorien er at navnet Kari kommer etter datteren til Erling Rognlien som var sterkt engasjert i dugnadsarbeidet med oppbyggingen av en festplass på det store fjellplatået med blanke flate svaberg vest for Jonas Hauger trelast, eller Maxbo som det heter i dag. Hans datter Kari var ofte med sin far på dugnaden og ga av den grunn navnet på selve festplassen, mye sannsynlig som en arbeidstittel.
Navnet Kari har også en tredje forklaring da det også kan være sannsynlig at Kari var ei dame som skal ha bodd i en hytte i nærheten. Uansett så kan to damer smykke seg med å få et stort næringsområde oppkalt etter seg. Kråkene og skjærene holder jo til der fortsatt. For det lille fjellplatået sør for Strømsveien hadde jo aldri hatt noe navn.
Atkomsten til festplassen lå mellom Vardeheimveien og Granliveien som den gang munnet ut i Strømsveien. Lite visste de den gang at navnet til festplassen Karihaugen skulle bli tatt i bruk på et større område etter en generasjon.
Omtrent hundre meter sør for Strømsveien ble det bygget en solid danseplatting med tilhørende overbygget scene. Ved siden av danseplattingen var det bygget en rekke boder som inneholdt skytebane, lykkehjul, salg av mineralvann, pølser mm. Og foran dansegulvet sto det langbord og krakker der danseløvene og løvinnene kunne nyte "mineralvannet" før de entret plattingen.
Det var en rekke foreninger på Høybråten som samarbeidet med bygging og drift av festplassen. Og fikk da også sin del av overskuddet, noe som var et kjærkomment tilskudd til i slunkne foreningskasser. Festplassen Karihaugen erstattet Steinbonn var meget populær før 2. verdenskrig (1940-1945). Steinbonn var opprinnelig en gresslette med store partier med flate steiner som var brukbart å danse på hvis en ikke stilte for store krav.
Steinbonn lå litt nord for Karihaugen. Men Høybråten sangforening hadde både støpt betongplatting og senere også bygget dansegulv av tre der inne i skogen før en begynte å se seg om etter et bedre sted å være. Trematerialene ble fraktet inn på flåter langs Ellingsrudelven fra Strømsveien. Siste dansefest på Steinbånn ble arrangert i 1952. For atkomsten dit var for tungvint, spesielt etter regnvær,
Strømsveien med sitt betongdekke og selve Karihaugen er borte for lengst nå. Karihaugveien som går gjennom området har nesten den samme traseen som Strømsveien mellom Høybråten og Visperud. Nærmest den gamle festplassen kommer vi når vi besøker Shellstasjonen i Per Krohgs vei på Ellingsrud.