Etter at Karl XII vinteren 1716 hadde rykket over grensen og erobret det meste av Østfold, Akershus og Christiania (unntatt Akershus festning) hadde felttoget problemer med å komme videre. Den norske hær lå i feltbefestninger på Lieråsen (Gjellebekk skanse), og var helt ugjennomtrengelige for svenskene. 26. mars i 1716 sendte Karl XII en stor svensk avdeling på 500 - 600 dragoner, ledet av oberst Axel Løwen, gjennom Hakadal.
Svenskekongen bestemte seg for å omgå den norske stillingen ved Gjellebekk og falle den i ryggen. Med dette for øye red den svenske oberst von Løven ut av Christiania med 500 ryttere den 27. mars. På Hadeland hadde de fått melding om svenskenes utmarsj og under ledelse av gjestgiver og fungerende lensmann, Gregers Granavolden, ble veien sperret med "Brystværk" og "Hærbraater" nord for Harestuvannet.
Da von Løven kom ble han møtt av 60 bønder med skytevåpen og mange andre med økser og andre redskap. Svenskene ble oppholdt her i nærmere ti timer før de kom seg utenom og over til Lunner hvor de slo seg ned for natten.
Dagen etter dro svenskene videre. Gårdene ved Randsfjorden ble plyndret som hevn for overfallet ved Harestua. Sent om kvelden kom von Løven med sine folk til Norderhov, der de slo seg ned for natten på prestegården og gårdene rundt.
På prestegården ble de tatt godt imot av prestefruen, Anna Colbiørnsdatter, som serverte både god mat og brennevin, angivelig for å sinke svenskene. Trolig håpet hun vel også at svenskene da ville spare gården. Hun har helt klart spilt en rolle som imøtekommende vertinne for de svenske offiserene. Alle andre steder svenskene fôr frem hadde de møtt motstand med muskedundrer, kniver, sverd og ljåer. Svenskene plyndret og drepte seg gjennom Jevnaker og stjal alt de fant av verdisaker på gårdene og endatil kirkesølvet i Jevnaker kirke. Ryktet om dette hadde helt sikkert nådd Anna gjennom bønder som forsøkte å flykte fra svenskene.
Imidlertid hadde det tidlig dagen før gått bud fra Hakadal til den norske generalløytnant Lützow. Han ga umiddelbart von Øtken ordre om å dra til Ringerike for å stanse svenskene. Det tok litt tid å få samlet von Øtkens dragonregiment og kaptein Sehested la av gårde i forveien med sitt kompani.
Sehested ankom Holsfjorden ved midnattstider den 28. mars etter et anstrengende ritt. Løytnant Collin tilbød seg å rekognosere sammen med lokalkjente dragon Pål Putten og Tor Hovland. Collin kom tilbake med beskjed om hvor svenskene holdt til og Sehested bestemte seg for å gå til angrep uten å vente på von Øtken.
Muligheten til å
utnytte overraskelsesmomentet var
en gavepakke til nordmennene. Ved halv tretiden om natten hadde det roet seg såpass
at det var på tide å slå til. Det var på den mørkeste tiden på natten og
nordmennene red i forsiktig skrittgang nedover Ringåsen. Det siste stykket
leide de hestene, før de gjorde holdt et par hundre meter unna prestegården.
To mann fortsatte til fots. Den enslige vaktposten hadde sovnet med ryggen
inntil en trestamme og våknet ikke før han fikk strupen skåret over. Deretter
var det fri bane rett inn på prestegårdstunet!
Dragonene satte seg
stille opp på hestene og red fortsatt i skritt så lenge de våget mot prestegården.
På angrepsordre ble 150 hester sporet til full galopp samtidig. Vi kan neppe
forestille oss hvilken forvirring som oppsto hos de svenske soldatene!
Sogneprest
Hans Rosing beskrev slaget etter at han hadde snakket med øynevitner. Han
gjorde sin beskrivelse bare 16 år etter slaget og det er derfor grunn til å
stole på denne beskrivelsen:
«Imod
klokken 3 på Natten ankom de til Norderhovs Prestegard
i fullt Renn, til Hest, red inn iblandt Prestegårdens
Hus med Skudd og Sabler overfalte
Fienden i Søvn.
Hvorefter Svenskene ble forvirret og spredt uten det ringeste til
deres Forsvar, dels ihjelskutte, mange slagne og nedsablede, Hestene
skutte og hugne. Ja, det meste av
Hestene ble så skremte at de slet
seg løs og fløi over Jorder og Enger til Skogs.
Oberst Löwen kom ut av
Kammeret og med hans Offiserer ble fangne straks nede ved
Kirken i hans Underklær som han på Sengen hadde ligget med. Ingen
unnslapp fordi Hester og Folk var i den ytterste Forvirring
av Skudd, Rop, jammerlige Hyl og store Skrik.
Den ene kjente ikke den andre
og de som hadde litt Krefter søkte Marken og Skogene
for å fly til Skogs».
Han overrasket svenskene på Norderhov prestegård. Der ble von Løven, i bare underbuksene, og andre svenske offiserer tatt til fange. Kampene raste videre mot daggry og nærmere 40 svensker skal ha blitt drept.
På morgenkvisten kunne kaptein Sehested dra mot Stein med omkring 120 svenske fanger. Der traff han von Øtken, som straks dro mot prestegården. De derværende svensker la på flukt og von Øtken forfulgte dem et stykke. Mange av dem ble drept av bønder med "Ljaaer og møggrep" innen de nådde tilbake til Christiania.
Det viste seg at
svenskenes leder, oberst Axel Löwen, ikke hadde spesiell erfaring fra felten.
Han hadde vært i ingeniørtroppene og hadde ingen kamperfaring. Han må også
ha trodd at det ennå var langt igjen til norske styrker, siden han tok det så
fullstendig med ro utover lørdagskvelden. Han reagerte heller ikke på at han
ble vennlig mottatt til tross for at han hele tiden hadde møtt en aggressiv
befolkning. Han trodde også at korteste veien til Lier gikk på vestsiden av
Tyrifjorden om Vikersund. Han hadde derfor satt ut en tropp som vaktstyrke mot
Busund. Den veien de norske dragonene kom, var det bare satt ut en enslig
vaktpost.
Seieren ved Norderhov satte en stopper for de svenske planene om et bakholdsangrep mot de norske stillingene ved Gjellebekk. Et par uker senere gjorde de et nytt forsøk over Krokskogen, men led nederlag også her. Von Øtken fortsatte sin krigsinnsats og utover i april truet nordmennene de svenske forsynings- og retrettlinjene. Natten til 30. april forlot så Carl XII Christiania og Norge.
I juni-juli gjorde han et mislykket forsøk på å ta Fredriksten festning. Tordenskiold ødela den svenske transportflåten ved Dynekil, svenskene trakk seg da omsider tilbake til Sverige. Et par år senere gjorde Carl XII et nytt forsøk på å ta Fredriksten festning, men dette endte som kjent med at svenskekongen ble skutt.
Note:
Gjellebekk skanse
var et sentralt forsvarsverk under den store svensk-norske krigen i 1716. Den
23. mars angrep svenskene, men skansen bestod sin prøve, og kong Karl XII dro
tilbake til Sverige med uforrettet sak. Etter utgravinger er skansen nå godt
synlig i terrenget. I området er det også et gammelt marmorbrudd med en 8
meter høy obelisk. Kultur- og natursti med informasjonsskilt i området.
Gjellebekkmyrene Naturreservat ligger også i området med et rikt plante- og
fugleliv.
Adresse:
Tranby i Lier. Avkjøring fra E18 nord for Drammen eller sør for Oslo. Rv. 289,
avkjøring til Joseph Kellersveg og Høgdabakkene.