Kongen av
Sverige lover å godkjenne Eidsvollsgrunnloven, og skal ikke foreslå andre
grunnlovsendringer enn de som opprettelsen av en norsk-svensk union gjør
nødvendig.
I en tilleggsartikkel, som først skal offentliggjøres ved Stortingets
sammentreden, lover Christian Frederik å nedlegge sin myndighet i folkets
hender og deretter forlate landet.
I en hemmelig artikkel forplikter Christian Frederik seg til å straks å overlate styret av landet til statsrådet som deretter skal underskrive sine forordninger “efter allerhøieste Befaling”.
Under våpenhvilen,
som skal vare til minst tre uker etter Stortingets sammenkomst, skal svenske østsiden
av Glomma være besatt av svenske tropper. Så lenge våpenhvilen varer,
skal land- og sjøblokaden av Norge være opphevet.
Ved Mossekonvensjonen forpliktet nordmennene seg til å inngå en union med
Sverige – selv om ordet union ikke forekommer i avtaleteksten. Men samtidig
lyktes de i å bevare sin frie grunnlov, og Norge ble anerkjent som en suveren
stat med egne styringsorganer. Kielfreden
var dermed oppgitt som grunnlag for en norsk-svensk forening.