Oslo bispedømme er ett av landets fem opprinnelige bispedømmer og ble
opprettet rundt 1070. Bispedømmet omfatter kommunene Oslo, Asker og Bærum i
Akershus fylke. Bispedømmet kan inndeles etter fellesråd, prostier og sokn.
Det omfatter 4 kirkelige fellesråd: Oslo, Asker, Bærum og Døvekirkenes
fellesråd; 7 prostier: Domprostiet, Søndre Aker, Østre Aker, Nordre Aker,
Vestre Aker, Asker og Bærum; og 73 sokn.
Frem til midten av 1500-tallet residerte Oslos biskop i den gamle bispegården
som var lokalisert der Oslo ladegård i dag ligger. Innføring av reformasjonen
førte til flere organisatoriske endringer. Biskopen fikk en mindre selvstendige
rolle. Biskopene ble kongen i Danmark sine embetsmenn. En tid ble de også omdøpt
til «superintendenter». Oslos biskop måtte også etter hvert flytte ut fra «den
gamle bispegården». Den ble av kongen gitt til borgerne i byen.
En stund etter reformasjonen ble derfor rester av det gamle Olavsklosteret tatt i bruk som bispebolig. Denne Oslos «nye» bispegård ligger på ruinene til Olavsklosteret. Dette dominikanerklosteret ble trolig grunnlagt 1239. Det var virksomhet i klosteret helt frem til reformasjonen i 1537. Deretter ble deler av klosteret gitt til Oslo katedralskole som hadde sin virksomhet der, mens Oslos biskop med tiden overtok andre deler av klosteret.
I dag er det tre rom bevart i kjelleren i østfløyen fra denne tiden. I disse rommene ser vi et av de første anlegg som viser bruk av tegl som bygningsmateriale. Her er det også dekor på veggene, jf. påfuglrommet. I 1968 ble et av disse rommene omgjort til et eget kapell for bispegården.
Etter en ombygging av Olavsklosteret i 1623, ble østfløyen i klosteret omgjort til hovedfløy i bispegården. Bispegården ble ikke berørt av storbrannen i 1624 i Oslo. Etter dette var bispegården preget av vekslende vedlikehold, forfall, reparasjoner og diverse ombygninger. Bispeboligen lå heller ikke sentralt til i forhold til byens nye sentrum. Til slutt var bygningen så vidt dårlig at det i 1860 ble besluttet å rive bygningen.
Den ble lagt ut for salg i 1874. I juli 1882 vedtok imidlertid Stortinget at bygningens middelalderdel skulle bevares og resten rives. I 1883-84 ble nåværende bygning oppført i nygotikk etter tegninger fra arkitekt Henrik Thrap Meyer. Huset har deretter vært både privatbolig og kontor for Oslos biskop samt representasjonslokaler. De årlige bispemøter ble i hovedsak avholdt i «bispesalen».
Oslos biskop benyttet huset som privatbolig frem til midten av 1980 årene. Den kirkelige administrasjon knyttet til biskop og bispedømmeråd krevde etter hvert mer kontorlokaler for sine ulike oppgaver. Hele huset har derfor siden 1986 vært benyttet som lokaler for den kirkelige administrasjon for Oslos biskop og bispedømmeråd.
Disse instanser har et overordnet tilsyns- og
kirkestrategisk ansvar i Oslo bispedømme som består av Asker, Bærum og Oslo
kommuner. Oslos biskop har tilsyn med samtlige vigslede kirkelige stillinger i
bispedømmet, det døvekirkelige arbeidet samt feltprestkorpset. Oslo bispedømmeråd
har arbeidsgiveransvar for nær 200 personer og har andre lovpålagte
samordningsoppgaver. Det arbeider 15 personer i dette sekretariatet.
Biskoper som har vært knyttet til Oslo Bispedømme:
1541-1545 Hans Rev
1545-1548 Anders Madssøn
1548-1580 Frants Berg
1580-1600 Jens Nilssøn
1601-1607 Anders Bendssøn Dall
1607-1617 Niels Senning
1617-1639 Niels Simensen Glostrup
1639-1646 Oluf Boesen
1646-1664 Hennings Stockfleth
1664-1699 Hans Rosing
1699-1712 Hans Munch
1713-1730 Bartholomæus Deichman
1731-1737 Peder Hersleb
1738-1758 Niels Dorph
1758-1773 Fredrik Nannestad
1773-1804 Christian Schmidt
1805-1822 Fredrik Julius Bech
1823-1845 Christian Sørensen
1846-1874 Jens Lauritz Arup
1875-1893 Carl Peter Parelius Essendrop
1893-1896 Fredrik Wilhelm Klumpp Bugge
1896-1912 Anton Christian Bang
1912-1922 Jens Frølich Tandberg
1922-1937 Johan Lunde
1937-1951 Eivind Josef Berggrav
1951-1968 Johannes Smemo
1968-1973 Fridtjov Søiland Birkeli
1973-1977 Kaare Støylen
1977-1998 Andreas Aarflot
1998- 2005 Gunnar Stålsett
2005- Ole Christian Kvarme