Det kunne også dukke opp konflikter mennesker i mellom i tidligere tider også, selv om de for utenforstående virker bagatellmessige. Akers fjerde tingbok kan fortelle fra et rettsmøte den 6. desember 1664 som omhandlet en nabokrangel i bygda. Det var under en begravelse på Tokerud gård to måneder tidligere at to kvinner røyk sammen i en heftig krangel ute på gårdsplassen.
De to var Maren Knutsdatter på Rommen og Anne Torstensdatter på Fossum som beskyldte hverandre for å legge seg etter den andres ektemann. Krangelen gikk etter hvert over til en verbal krig der de ropte ukvemsord med sterk koloritt til hverandre. Noe som i seg selv var upassende i et hvert selskap og slett ikke i en begravelse. Vitner fra gårdene omkring som var tilstede i denne begravelsen var innkalt for å gi sin forklaring om tildragelsen. Men i følge rettsboka ble partene tydelig forlikte under rettsmøtet.
Etableringen av sorenskriverembetet på 1600-tallet var viktig på regionalt nivå i Norge. Sorenskriveren hadde skulle føre protokoll fra det som skjedde på hjemmetingene. Protokollene møter vi i statsarkivenes magasiner som tingbøker eller justisprotokoller.
Siden myndighetene fra 1600-tallet begynte med systematisk dokumentering av sin maktutøvelse, finner vi også de første forsøkene på arkivbevaring fra denne tiden. Fogder, sorenskrivere, lensinnhavere (amtmenn etter 1662) fikk beskjed om å skrive av originaldokumentene.
En del 1600-talls arkiver fra ulike deler av
landet bevart. Ved å kombinere forskjellige arkivtyper, f.eks. tingbøker,
fogderegnskaper, innberetninger, saksdokumenter, manntallslister, gamle
arkivregistraturer o.l., kan vi for noen områder få et ganske godt innblikk i
samfunnsforholdene på 1600-tallet.