Steinhoggerslavene på Akershus festning.

Stortingsløvene som har sin plass foran Løvebakken utenfor Stortinget er et resultat av to flittige slavers arbeid. De to skulpturene er laget av Grorudgranitt. Den ene het Gudbrand i Lia og var dømt til døden for et bestialsk drap. 

Siden man var i tidsnød ble det bestemt at Gudbrand skulle få hugge ut løvene mot at straffen hans ble omgjort til livsvarig fengsel.

 Gudbrand fikk med seg en annen straffange, og sammen brukte de to kun tre måneder på jobben. Det sies at folk var så fornøyd med resultatet at Gudbrand fikk ettergitt all straff.

Den andre het Sivert og var satt i tvangsarbeid bare for et mindre tyveri. Billedhogger Christopher Borch hadde lært opp disse slavene, og hadde selv utført modellen av løvene som var ferdige i år 1865.

Mye av steinen fra Grorud og Stovner havnet på Akershus festning. Ikke for å utføre noe byggearbeid på festningen, men for å levere råmaterialer til slavene som var innsatte på festningen. Det var fanger på Akershus festning tidlig fra år 1375. 

Men fra år 1726 ble store deler av festningen brukt som landsfengsel for kriminelle som hadde fått sin dom. Fangene ble benevnt som slaver og hadde steinhoggeri som hovedbeskjeftigelse. Det ble hogget bygningsstein, gatestein og gravstøtter. Og helt frem til år 1845 arbeidet slavene ofte ute i byen, hvor de ofte satte på plass denne gatesteinen (brosteinen) som slavene selv hadde hogget til.

De var ofte å se på vandring til og fra festningen der de subbet av sted med fotbeslag og jernlenker. Den monotone klirringen og rasling i kjettinger hørtes lang vei, der de beveget seg frem med tomme blikk. Når de var ferdige med dagen utpå kvelden var det vann og brød som var den maten de hovedsakelig fikk servert, men det vanket og litt suppe en gang i blant. 

Ved siden av slavene gikk det hele tiden bevæpnede vakter som ble kalt "Gevaldigere" og passet på. Gevaldigerne hadde bolig der de bodde med hele familien i en bygning som lå i Myntgata 3, rett bak Oslo militære samfunn. Denne bygningen er revet nå.

Camilla Collett beskriver da også sitt møte med slavene som femåring i 1817 på denne måten mer enn 50 år senere: "……Men min Ængstelse steg til Forfærdelse , da der ut av denne Port kom en lang Dobbeltrække av fæle Mænd, med gustne Ansigter, raslende Lænker om Ben og Arme og de besynderligste Bukser."

Men da den engelske forfatteren Mary Wollstonecraft besøkte Akershus i 1796, gjorde hun bl.a. følgende refleksjoner om slaveriet: "De fleste av de slavene jeg så her, var ikke fengslet for livstid. Deres arbeid er ikke strengt, og de arbeider ute i det fri, slik at helsen deres ikke lider av å være innesperret." Hun observerte også det pussige trekk ved slaveriet på Akershus at fangene kunne vandre nokså fritt omkring på festningen og sågar kjøpe øl og brennevin for sine dagpenger hos småhandlere som bodde på festningsområdet. Ja, de fikk til og med arbeide ute i Christiana by for betaling, men da under tilsyn av oppassere".

Det var også ofte at disse slavene også ble brukt til forskjellige gjøremål hos private borgere, men fortsatt ledsaget av vakter og påsatt lenker. Disse slavene ble i perioder benyttet til steinhogging utenfor festningen, og disse har vært benyttet også langs Trondheimsveien. 

I følge Thorbjørn Kristiansen fra Rommen gård som drev med steinbrudd på Rommen og Bonkall satt mange folk igjen med det inntrykket at det å være steinhogger var det samme som å være slave. Så sent som i år 1931 da han begynte på skolen fikk han spørsmål fra klassekameratene om far hans var slave.

Noen berømte slaver fra denne tiden var Gjest Baardsen, den legendariske tyven som ble en slags helt blant husmenn og fattigfolk, men hatet av rikfolk. Gjest Baardsen var slave på Akershus i 18 år etter utallige eventyr og atskillige rømninger fra mindre fengsler i det ganske land. 

Også Ole Høiland var en beryktet kriminell på den tiden som også stadig rømte fra mindre fengsler, hans største kupp var å røve Norges bank for 256.000 kroner året 1836. Han ble også plassert på Akershus til slutt, men han hengte seg da han ble tatt etter tredje gangs rømning fra Akershus festning.