En
kommuneplan blir alltid utarbeidet for å lage en plan for arealutnyttelsen i
kommunen. Og det lages imponerende kart i mange farger for å vise hvor
det er avsatt arealer for næringsvirksomhet, boligbebyggelse, offentlige bygninger, og friarealer m.m.
Disse områdene blir gjerne fargelagt i hver sin farge slik at alle med letthet kan se hva som er planlagt benyttet til hva.
Et område ved Stovnerbakken nær Høybråten stasjon, og et annet område ved Hagaveien hadde kommet i kategorien for offentlige bygninger, og dette er en samlebetegnelse for mange typer offentlig virksomhet.
Beboerne av rekkehusene i Stovnerskogen borettslag som de første av nye beboere på Stovner, hadde nå i år 1983 endelig kunnet nyte fruktene av flere års arbeide med hagene sine og nærområdene rundt borettslaget.
Det er derfor forståelig at beboerne ble nysgjerrige en dag som de observerte noen folk som gikk og tråkket utenfor hageflekkene deres med store papirark i hendene.
Og når det kom nye folk med målebånd og lange stenger ble beboernes interesse enda større. Og det er forståelig at noen satte
wienerbrødet i vrangstrupen da det etter hvert gikk opp for dem hva som var i ferd med å skje der rett utenfor den fredelige kaffekroken.
Oslo kommune hadde fått store planer om å bygge ett nytt sykehjem på tomten, og en arkitekt hadde fått i oppdrag å planlegge bygget som skulle hete Høybråten syke- og senilhjem.
Og en forbigående frustrasjon gikk fort over i fortvilelse da beboerne etter nærmere studier fant ut at de ville få et prektig bygg i fire etasjer der rett utenfor hagegjerdet.
For ganske riktig fant de ut etter nærmere studier at tomten var regulert til sykehjem og sykehjem skulle det bli. Som praksis var skulle bydelsutvalget uttale seg i denne saken på neste møte, og når beboere på Stovner blir engasjerte, fylles tilhørerbenkene.
Nå var bydelsutvalget enige med beboerne og uttalte seg derfor negativt til de foreliggende byggeplanene. Men parallelt med saksbehandlingen oppsto det en hissig debatt i Akers avis om hva dette sykehjemmet skulle hete. En debatt som ikke tok slutt for i 2008.
Men siden det var stor mangel på sykehjem i
byen, var sjansene små for at byggeplanene ikke skulle bli gjennomført. I
forbindelse med denne saken kom en annen gruppe på banen da de engasjerte seg sterkt i mot navnet på
sykehjemmet, men det viste seg etter hvert at deres anstrengelser var unødvendig.
Beboernes redning kom fra uventet hold, for på grunn av det forestående prøveprosjektet i bydelene, la sentraladministrasjonen planene på is.
Og etter hvert ble det en ny filosofi i eldreomsorgen da de gamle skulle bli boende hjemme så lenge det var mulig, med nødvendig hjelp fra ambulerende hjemmesykepleiere og hjemmehjelpere.
Kloke av nye erfaringer gjennomgikk bydelsutvalget alle de eksisterende reguleringer i dette området, og fikk utarbeidet nye planer som omhandlet bygging av småhus i stedet for bare offentlige bygninger. Disse planene ble til slutt vedtatt i bystyret og det nye byggefeltet som ble ferdig i år 1995, og som nå har adresse Hagastubben, er et resultat av dette arbeidet.
Men sykehjemstomta som det hele startet med, er fortsatt regulert for offentlige bygg, og skulle ligge rolig i mange år før tomta igjen kom på dagsorden ledsaget av ny stor politisk debatt og forviklinger, men ut i fra et annet utgangspunkt og med en litt annen vinkling.