I februar hadde Christiania tre vognmenn. Drøyt et halvt hundre år senere, i år 1721, hadde byen hele 19 vognmenn med i alt 25 hester. Og myndighetene fant det derfor påkrevet å føre kontroll med deres virke. Vognmennene ble da blant annet pålagt å kjøre reisende mot en bestemt takst til nærmeste skysstasjon utenfor byen, noe som lønte seg dårlig. Resultatet var at i år 1743 var det bare en eneste "leievogn" å oppdrive i en by som nå hadde 5000 innbyggere. Tjue år senere ble private hesteeiere pålagt å skysse reisende etter vognmannstakst.
Først i år 1788 ble det ordnede forhold. Hver den som ville drive vognmannsforretning pliktet å ta borgerskap. Og prøvde noen å unndra seg, risikerte han både bot og korporlig straff, alt ettersom. Men før borgerskapet ble ham tildelt, måtte han bevise at han eide minst to dyktige hester, forsvarlig arbeidsvogn og skokle, og dertil en reisekjerre, en ridesal og en slede til vinterskyss.