Christian VIII Frederik.

Christian Frederik var sentral i det dramaet som utspilte seg i Norge i 1814. Han var arving til den dansk-norske tronen. I 1813 var krigssituasjonen vanskelig og den 26 år gamle Christian Frederik ble sendt til Norge som stattholder. Han var en sjarmerende mann, entusiastisk og lett å begeistre. Den norske troskapsfølelsen til kronen hadde lidd under Danmarks skjebnesvangre allianse med Napoleon. 

Ved Kielfreden den 14. januar 1814 måtte kongen, Fredrik VI, avstå Norge til kongen av Sverige. Sverige skulle få Norge mot å delta i krigen mot Napoleon.

Han hadde hatt norske venner og rådgivere i lang tid. Som stattholder ble han raskt populær i Norge og han gikk omgående i gang med å knytte nye kontakter. Han viste seg også raskt som en dyktigere politiker og administrator enn noen hadde trodd.

Kristian Fredrik valgte å sette seg i spissen for en norsk selvstendighetsbevegelse, og 17. mai 1814 underskrev han en norsk grunnlov og vart vald til norsk konge. Men etter en kort krig med Sverige måtte han slutte fred ved Mossekonvensjonen av 14. august. 

Han måtte gå med på å abdisere og gi makten over til Stortinget, mot at Norge fikk holde på Grunnloven. Stortinget valgte kongen av Sverige, Karl XIII, til ny norsk konge i en løs personalunion 4. november 1814, etter å ha vedtatt de endringene i Grunnloven som unionen gjorde nødvendige.