Konge av Danmark og Norge.
1699-1730
Sønn av Christian V.Gift med.
Startet
krig mot Sverige og Gottorp 1700, men måtte slutte fred i Travental samme år.
Forente seg med Polen og Russland 1709 mot Sverige, men forsøket på å
gjenerobre Skåne og Båhuslen falt uheldig ut.
Det svensk gottorpske forbund ble sprengt ved freden i Frederiksborg 1720. For å rette på den finansielle situasjon, ble over halvdelen av de norske kirkene solgt til private og soldatene leid ut til fremmede makter.
Fredrik VI var 27 år gammel da han i 1699 arvet tronen etter sin far, Kristian V. Hans oppdragere hadde forsømt sin oppgave, og den unge kongen var kunnskapsmessig meget dårlig forberedt til sin herskergjerning. Men hans evner var upåklagelige. Da han også la for dagen utpreget pliktfølelse og arbeidsomhet, vokste han meget hurtig med sitt nye ansvar. Ikke uten grunn er han blitt kalt den betydeligste av enevoldskongene mellom 1660 og 1814.
Man kalte ham også en folkelig konge. Vanlige allmuesfolk fikk lov til å legge sine sorger fram for ham i stallen der han kom på veien til og fra sine rideturer. Han var nok en lystig levemann som sin far, som elsket jakter og fester. Men han førte et mer tilbakeholdent liv og kunne virke kjølig og innesluttet. Bak sitt ytre besatt han likevel sterke lidenskaper. Som kronprins hadde han etter eget valg giftet seg med en tysk prinsesse, Louise av Mecklenburg-Güstrow.
Med henne fikk han fem barn, men bare sønnen Kristian og to døtre vokste opp. Kongen var noe yngre enn sin gemalinne, og meget snart sluttet han andre forbindelser. Den siste begynte på et maskeradeball i 1711 da han møtte en pike med "mørke, ildfulle øyne", den attenårige Anna Sofie Reventlow. Det ble kjærlighet ved første blikk. Kongen lot seg straks vie til henne "til venstre hånd". Det var for øvrig ikke første gang han ved et slikt giftermål satte seg ut over både rikenes og Guds lover. Dette bigami-forholdet varte til dronning Louise døde i 1721. Da gjentok kong Fredrik sin vielse med Anna Sofie Reventlow, nå "til høyre hånd", og gjorde henne dermed til Danmark-Norges nye dronning.
Kongens siste år ble ikke lykkelige. Hans forhold til Anna Sofie hadde vakt en forargelse og motvilje som ikke mildnet etter 1721. De barn han fikk med henne, døde alle tidlig. Kronprins Kristian hadde tatt sin mors parti mot faren og den senere stemoren, som han nektet å omgås. Kongen svarte med å stenge seg mer av fra omverdenen. Han la for dagen en økende mistro til sine høyeste embetsmenn, og flere ganger foretok han hardhendte utskiftninger etter dronning Anna Sofies råd. Fredrik 4. døde av tuberkulose og vatersott på en reise høsten 1730.