1263-1280
Sønn til Håkon IV Håkonsson.Gift med Ingeborg, datter til Erik Plogpenning, konge av Danmark.
Kongsnavn 1257, kronet i Bergen 1261. Avga Suderøyene til skottekongen mot evig årlig avgift. Den store landslov forelå 1276, ny bylov vedtatt i Bergen samme år. Nye rangklasser for riksembetsmenn og hird med rettigheter og plikter. Nye titler for lendmenn og skutelsveiner ( baron og ridder ).
Magnus Lagabøte ble regjerende monark etter farens død i 1263. Sitt tilnavn fikk han for sine store forbedringer av lovverket. Landskapslovene ble sammenarbeidet til Landsloven (den første i Norden), og ble vedtatt på tingene i 1274/1276. Her ble det slått fast at riket ikke måtte deles, og at det skulle gå i arv til den eldste ektefødte sønn. For kjøpstedene ble det utarbeidet en felles Bylov, og aristokratiet, riksembetsmennene og hirden fikk sine privilegier og plikter nøye definert i Hirdskråen.
Magnus var fredelig, elsket prakt og innførte flere utenlandske skikker ved hirden. Blant annet fikk de øverste klassene i hirden titlene baron og ridder, etter europeisk mønster. Erkebiskop Jon Raude motsatte seg at Magnus skulle revidere den kirkelige lovgivningen og utarbeidet sin egen kristenrett. Uenighetene endte med forliket (Sættargjerden) i Tønsberg 1277.
Magnus ble gravlagt i Fransiskanerklosteret i Bergen.