Drev Albrecht ut av Skåne 1384, og satte igjennom at
hansebyene oppgav pantsatte byer og slott ved Øresund, og 1386 anerkjente de
holstenske grever den danske konges overhøyhet i Sønderjylland. Margrete I.
1388-1412
Arvet tronen etter sin far da hun var den eneste av barna som overlevde ham. Men allerede i 1370 flyttet hun inn på Akershus festning der hun levet på sultegrensen sytten år gammel og gravid.
Det kommer fram i et brev som den danskfødte dronning Margrethe I sendte til sin mann, kong Håkon VI Magnusson. På det tidspunktet befant Håkon seg med hæren sin ved svenskegrensen.Svartedauden hadde herjet i byen drøyt
tjue år tidligere. Pesten utslettet over halvparten av befolkningen i Oslo og
omegn, men ennå stod det ikke så bra til. Atten år var gått siden byen
nesten hadde brent helt ned til grunnen, og sårene hadde vanskelig for å
gro. Situasjonen var prekær:
."du skal også
vite at jeg og mine tjenere lider stor nød på mat og drikke, slik at ingen av
oss får det vi trenger. Derfor må jeg be deg om å finne en utvei slik at de
som er hos meg ikke blir nødt til å skilles fra meg på grunn av hunger".
Margareta likte seg ikke på slottet i Akershus festning. Slottet var ikke spesielt egnet for bo i og det var minusgrader i slottet om vinteren. Desuten var det mangel på mat på Akershus Festning og derfor måtte Margareta og sønnen Olav klare seg med minst mulig mat.
Kong Håkon var mye ute og reiste, og derfor var han nesten aldri hjemme på slottet. Derfor brydde han seg heller ikke om den store nøden på Akershus festning. En av kammerpikene til Margareta døde av sult og man tror at det er hun som går igjen på Akershus festning.
I dag er det mange som sier at de har sett denne kammerpiken gå igjen i Margaretasalen inne på Akershus festning. De som har sett henne, sier at hun kommer skridende fram fra mørket i en fotsid kappe og at hun ikke har ansikt. Gjenferdet blir kalt Mantelgeist.
Margareta fikk valgt sin sønn Olav til konge i Danmark 1376. Styrte Danmark for sin sønn og Norge etter Håkon`s død 1380.
Drev Albrecht ut av Skåne 1384, og satte igjennom at
hansebyene oppgav pantsatte byer og slott ved Øresund, og 1386 anerkjente de
holstenske grever den danske konges overhøyhet i Sønderjylland.
Dette ble av samtiden regnet for en stor seier, og da Olav døde 1387, ble hun etter bare en uke valgt til Danmarks "frue og husbonde". Neste år ble hun av det norske riksråd valgt til rikets "mektige frue og husbonde".
Svenske adelsmenn som sto i opposisjon til kong Albrecht, ga henne samme tittel i Sverige som i Norge. I slaget ved Falkøping 1389 ble Albrecht slått og tatt til fange. I 1397 fikk Margrete Erik av Pommern, sin søsterdattersønn, kronet for alle tre riker i Kalmar og en unionsavtale utarbeidet.
Regjeringen vedble å ligge i hennes hånd, også etter at Erik ble myndig, og hun styrte alle tre land som ett. Kampen mot tyskerne på nordisk grunn som hadde opptatt hennes første år, blusset opp igjen 1404. Det kom til væpnet strid med holsteinerne og hun hadde akkurat inntatt Flensborg, da hun døde ombord i sitt skip. Hennes sarkofag står i Roskilde domkirke.
Margrete var ikke spesielt glad i institusjoner, men foretrakk heller å knytte til seg personlige bånd til maktpersoner innen adelen og geistligheten. Hun unngikk også å innkalle riksrådet samlet, men sørget for å møte bare noen få medlemmer av gangen. Slik ser det ut til at Margrete opparbeidet en personlig lojalitet fra adel og geistlighet.
Men fordi denne lojaliteten ikke var institusjonell, men avhengig av Margretes personlighet, fortsatte den ikke under etterfølgeren Erik av Pommern. Så da dronningen døde i 1412 oppsto det trøbbel.