Olav I Tryggvason.

968–1000,  

Konge i Norge 995–1000, ifølge sagatradisjonen sønnesønns sønn av Harald Hårfagre. Moren Astrid var fra Obrestad på Jæren. Fortellingen om Olav Tryggvasons barndom er et eventyr med dronning Gunnhild i hekserollen. Hans forhold til Sigrid Storråde er av samme art. 

Snorre sier at "kong Olav var den beste i alle slags idretter av alle de menn det går frasagn om i Norge." Han kastet spyd med begge hender og kunne svømme i fulle hærklær. Han kunne til og med gå på årene utenbords mens mennene hans rodde.

Snorre forteller videre at Olav Tryggvason tidlig ble tatt hånd om av en morbror. Han oppholdt seg både i Estland og i Russland før ferden gikk til Flandern og England. I England ble han omvendt til kristendommen og møtte Håkon Jarl, som fikk ham til å reise til Norge.

Han vendte tilbake til Norge, og i Trøndelag ble han valgt til konge i 995, 30 år gammel. På sine erobringsferder langs kysten rundt Vika (Oslofjorden) forsøkte han å omvende sine nye undersåtter til kristendommen

Olav vokste opp i Russland, drog ganske ung på vikingtog og tok del i et utall kamper i østersjølandene, Nederlandene, England, Skottland og Irland. Hevet etter hva vi vet to ganger tributter, «danegjeld», fra den engelske kongen, siste gang sammen med Svend Tveskæg 994. 

Den avtale som ble sluttet første gang 991 med kong Ethelred 2, er bevart. Olav ble døpt i England 995, kom med hærfolk og rikt gods til Trøndelag, som var i opprør mot Håkon jarl, og ble etter mordet på ham tatt til konge på Øreting. Olavs hovedgjerning som konge var at han fikk innført kristendommen i deler av sitt rike, likevel med lite fremgang i Trøndelag og Hålogaland. 

Likeledes var det på hans initiativ at Island, Grønland og Færøyene fikk et formelt religionsskifte med innføring av kristendommen ved tingvedtak. Etter sagnet skal han ha bygd sin første kirke på Moster. Han regnes for grunnlegger av Nidarneskaupangen (Trondheim, 997), men nyere arkeologiske funn tyder på regulert tettbebyggelse der allerede noen tiår tidligere. 

Da han ville vinne makten i hele landet, møtte han motstand både fra danskekongen og svenskekongen, og dessuten fra ladejarlene. I denne kampen falt han i slaget ved Svolder, bare fem år etter at han var kommet til Norge.

Olav Tryggvason falt i en sjøstrid ved Svolder (som har vært lokalisert både til Øresund og nær Rügen) på vei fra Vendland, i kamp mot Svend Tveskæg, Olof Skötkonung og Håkon jarls sønn Eirik. Gift med Svend Tveskægs søster, Tyra. Hadde med henne en sønn som døde i sitt første leveår.