
Gjelleråsspillet.
Et drama i 2 akter om livet på husmannsplassen Lauvåsen , som også ble involvert i Karl XII's felttog mot Christiania i 1716.
Av Roy Normann
11. januar 1999.
Musikk:
Alf G. Strøm.
Faglig konsulent:
Jan Arne Tangerud.
Husmannsplassen Lauvåsen som var en plass på Gjelleråsen frem til 1900-tallet. På plassen bor far, mor og to døtre. Plassen ligger til Oldtidsveien som på den tiden denne handlingen foregår, var hovedveien fra Oslo til Østlandsbygdene og videre nordover mot Nidaros. Denne plassen Lauvåsen hadde et karrig utkomme i jordveien, men var desto mer en liten skjenkestue hvor de veifarende kunne få hvile seg og få litt å drikke hvis de ønsket det. Det er bratte bakker opp til Lauvåsen fra begge sider, så stedet var nok et kjærkomment mål for de fleste. I og med at plassen lå ved den viktigste ferdselsåren mellom Oslo (Christiania) og Østlandsbygdene er det også naturlig at beboerne ble kjent med det som foregikk i verden. Også kulturelt og materielt.
Scenen er fra en husmannsstue. Det er ett stort rom på ca 5 x 4 meter. Et stort bord står ut fra den ene kortveggen. Bordet er flankert av to langbenker. En dør finnes på den andre kortveggen. Et hjørneskap er plassert i det ene hjørnet. Midt på gulvet står åren, ildstedet som var mest vanlig på den tiden. En trebutt med vann står like ved. I hjørnet står et trefat på et stativ der ølet tappes.
Norske sivile.
Anders, husmann og krovert på Lauvåsen.
Petrine, hustru til Anders;
Kristin, yngste datter.
Guri, eldste datter.
Hans, skomaker og nærmeste nabo.
Kristoffer, en vardevakt
Bendik, en vardevakt.
Mads Slette, en tjenestemann.
Jens Bergesen, sokneprest i Aker.
Norske militære.
Kaptein Matheson;
Fanejunker Gøtz;
Soldat Jon Erlandsen.
Første akt.
Andre akt.
Slik ble det oppført på Jesperudjordet i 2000.
![]()

Orkesteret spiller 1716-overtyren.
|
7. mars 1716, det er sent på ettermiddagen og det er vinter. |
|
Anders og datteren Guri sitter ved bordet når Petrine kommer inn døren. Petrine går bort og henger fra seg et sjal på en knagg, går så bort til åren for å varme hendene sine. Kristin den eldste datteren står ved åren og rører i ei gryte med vassgraut. Det er tid for kveldsmat. |
|
Petrine |
Brrrrrr. - Det blir kaldt til natten også kjenner jeg. |
|
|
|
|
Anders |
Ja når skal det bli slutt på denne kulda tro? |
|
|
|
|
Kristin |
Det har jo vært kaldt siden jul nå mor. |
|
|
|
|
Petrine |
Ja det har vært en streng vinter, men det har da blitt litt bedre nå enn den sprengkulda vi har hatt. |
|
|
|
|
Anders |
Ble du ferdig med foringen av kua da Petrine? |
|
|
|
|
Petrine |
Ja, men nå begynner det å bli lite høy Anders. |
|
|
|
|
Anders |
Vel, vi får knipe så godt det lar seg gjøre på det høyet som er igjen. Det er lenge til snøen forsvinner her oppe på Lauvåsen slik at kua kan beite ute. |
|
|
|
|
Kristin |
Det skal bli deilig å kjenne eimen av bar bakke igjen, og kunne gå barbent i gresset. |
|
|
|
|
Guri |
Jeg gleder meg til se all hvitveisen blomstrer utenfor her jeg. |
|
|
|
|
Anders |
Vi må nok vente en stund til før vi kan oppleve det Guri. |
|
|
|
|
Guri |
Også var det så morsomt å se på tiurleiken bortenfor fjøset i fjor. |
|
|
|
|
Anders |
Vel det er vel ingen grunn til at du ikke skal få se det i år også. |
|
|
|
Lyden av flere hester, sleder som knaser i snøen og dombjeller høres inn til stua.
|
Anders |
Det er fortsatt tømmerkjørere på vei hjem hører jeg. |
|
|
|
|
Kristin |
Det var mange som reiste forbi her på vei til byen i morges. |
|
|
|
|
Anders |
Ja det er mye tømmer som må leveres i Christiania før snøen blir borte. |
|
|
|
|
Guri |
Jeg skjønner ikke at de greier å kjøre nå som det er så mørkt jeg. |
|
|
|
|
Anders |
Det er ingen fare med det ser det ut til, for det er fullmåne i kveld. |
|
|
|
|
Petrine |
Ja og hestene finner veien hjem selv ser det ut til. De som kjørte forbi her i sted hadde det svært så koselig på de forreste sledene så jeg. |
|
|
|
|
Anders |
(Ler) Ja det hender at kjørekara binder hestene til sleden foran og samler seg på de forreste sledene. Der sitter de sammen og prater mens de koser seg med en skvett brennevin. |
|
|
|
|
Petrine |
De kommer nok forbi her i morgen tidlig igjen alle sammen antar jeg. Med nye lass til byen. |
|
|
|
|
Anders |
Ja da blir det trangt om plassen borte ved Svingele igjen. |
Kristin snur seg mot bordet og roper.
|
Kristin |
Nå er det like før grøten er ferdig. |
|
|
|
|
Petrine |
Det er fint Kristin, det er alltid god hjelp å få fra deg. Han er heldig den mannen som gifter seg med deg. |
|
|
|
|
Kristin |
Huff da mor, det må da først komme en som vil ha meg. Og som også jeg blir glad i. |
|
|
|
|
Petrine |
Den eldste sønnen på Karterud hadde da et godt øye til deg da du hadde tjeneste der i fjor sommer? |
|
|
|
|
Kristin |
Han var nok mest interessert i å få meg med på høylåven han. Jeg syntes han var ekkel jeg. |
|
|
|
|
Petrine |
En dag så dukker det nok opp en kjekk kar. |
|
|
|
|
Kristin |
Gi deg da mor. Det som skjer det skjer. |
Hans skomaker banker på døra og kommer inn i stua. Han støtter seg til en stokk i venstre hånd.
|
Anders |
God kveld Hans skomaker. |
|
|
|
|
Hans |
Ja det kan du si det. |
|
|
|
|
Anders |
Å, hva mener du nå da Hans? |
|
|
|
|
Hans |
Det er kveld, men den er neimen ikke god. |
|
|
|
|
Anders |
Å jasså, hva er det som tynger deg i kveld da? |
|
|
|
|
Hans |
Det er denne gikta som har begynt å plage meg igjen. Og det betyr væromslag. |
|
|
|
|
Kristin |
Ja jeg håper at mildværet setter inn nå slik at sneen snart smelter. |
|
|
|
|
Hans |
Vår Herre kan da vel forandre på været uten å plage meg på denne måten. |
|
|
|
|
Petrine |
Vi har nok alle fått vårt lodd her i livet Hans |
|
|
|
|
Anders |
Men du får da sette deg inntil bordet Hans, du vil vel ha litt kveldsmat sammen med oss?. |
|
|
|
|
Hans |
Jeg sier mange takk. Det er ikke så stort matstell borte hos meg. |
|
|
|
|
Hans setter seg forsiktig ned på ytre langbenk, ynker seg litt. |
|
|
|
|
|
Anders |
Du har aldri tenkt på å gifte deg igjen da Hans? |
|
|
|
|
Hans |
Nei jeg hadde det godt med Oline i mange år før hun døde. Jeg tror ikke noen bare kan flytte inn og erstatte henne. |
|
|
|
|
Petrine |
Jeg skjønner det kan bli vanskelig ja, så godt som dere hadde det sammen. |
Anders kremter litt for å få stillhet ved bordet før han ber bordbønnen.
|
Anders (Ber bordbønn) |
Gud signe maten på vårt bord. |
|
Og mette hver en munn på jord. |
|
|
Gud signe oss med faderhand. |
|
|
Gud signe heim og folk og land. |
Alle begynner å spise fra grøtfatet mens praten fortsetter.
|
Petrine |
Stakkars deg Hans, det ser ut som du har det vondt. |
|
|
|
|
Hans |
Ja, og i morges begynte den venstre hjørnetanna å verke også . |
|
|
|
|
Anders |
Huff da, nå står varslene i kø skjønner jeg. |
|
|
|
|
Hans |
Det betyr at det kommer til å skje noe fryktelig. |
|
|
|
|
Anders |
Å, hvordan kan du tro det da Hans? |
|
|
|
|
Hans |
Det vet jeg da av erfaring. |
|
|
|
|
Andrs |
Har du slike erfaringer og du? |
|
|
|
|
Hans |
Ja , sist jeg hadde vondt i den tanna så hørte jeg ikke hva Fossumbonden sa. |
|
|
|
|
Anders |
Han sier da så mye rart den karen. |
|
|
|
|
Hans |
Han bød på en dram, og det hørte jeg ikke. |
|
|
|
|
Anders |
Sier du det? Ja det er uhøflig å ikke takke når slikt skjer. |
|
|
|
|
Anders reiser seg og åpner døren på hjørneskapet. Hans sitter med ryggen til. |
|
|
|
|
|
Anders |
Kan jeg by deg en dram nå da? |
|
|
|
|
Hans |
Ja takk som byr. |
|
|
|
|
Anders |
Så dette hørte du Hans, til tross for den vonde tanna?. |
|
|
|
|
Hans |
Ja jeg har lært meg å høre bedre etter nå. |
|
|
|
|
Anders |
Vel, du får kose deg med drammen Hans, jeg får ut og hente ved. |
|
|
|
Anders går ut. Hans smaker på drammen før han reiser seg og henter primstaven ned fra veggen, snur seg slik at det lille lyset fra ilden lyser opp primstaven.
|
Hans |
I morgen er det de førti ridderes dag, sier merket på primstaven. Det er risset inn en halv sol og en ridder. |
|
|
|
|
Kristin |
Hva i allverden er det for en merkelig dag da? |
|
|
|
|
Hans |
Det er i morgen tidlig før soloppgang en skal ut og skyte ei skjære som en henger til tørk, sier de som driver med slikt. Når skjæra er tørket skal den pulveriseres for å brukes til medisin. Det pulveret er et sikkert middel mot mange slags sykdommer. |
|
|
|
|
Petrine |
Du må være litt forsiktig med hvem du forteller slikt til Hans. Det kan være farlig å vise at en har slike kunnskaper. |
|
|
|
|
Hans |
Ja du har så rett i det Petrine. |
|
|
|
|
Guri |
Hvorfor er det så farlig da mor? |
|
|
|
|
Petrine |
Det finnes en del folk som ikke liker at noen driver med slike ting, de forbinder slike kunnskaper med trollkunster. Og er en først kommet i unåde hos disse menneskene er en ille ute. |
|
|
|
|
Hans |
Ja jeg har hørt folk bli brent på bålet. |
|
|
|
|
Kristin |
Var det derfor Haldis fra Ullensaker ble brent på bålet i fjor da? |
|
|
|
|
Petrine |
Ja de dømte henne for å være ei heks etter det jeg hørte. |
|
|
|
|
Det høres plutselig ulvehyl fra utsiden. |
|
|
|
|
|
Petrine |
Nå er disse fæle ulvene på ferde igjen. |
|
|
|
|
Hans |
De har herjet fælt i Nittedal i vinter etter det jeg har hørt. |
|
|
|
|
Petrine |
De var jo rundt her ved juletider også. |
|
|
|
|
Kristin |
Ja huff, det var da bikkja på Fossum kom i slagsmål med ulveflokken det. |
|
|
|
|
Hans |
Ja det var dårlige odds for den bikkja. |
|
|
|
|
Kristin |
Men hvor blir det av far da? |
|
|
|
|
Petrine |
Han kommer nok snart nå, jeg hører ham utenfor.. |
|
|
|
|
Anders kommer inn gjennom døra med et fange med ved. |
|
|
|
|
|
Petrine |
Der er du jo Anders, jeg skal lukke igjen døra jeg. |
|
|
|
|
Kristin |
Hørte du ulvene far? |
|
|
|
|
Anders |
Ja jeg hørte dem nede i lia her. |
|
|
|
|
Kristin |
Tror du de kommer hit? |
|
|
|
|
Anders |
Foreløpig så holder de seg nede ved Lahaug. |
|
|
|
|
Kristin |
Får håpe de har tatt inn bikkja da. |
|
|
|
|
Hans |
Jeg får se til å komme meg hjem før gråbein kommer hit over. |
|
|
|
|
Anders |
Du får ta med deg et vedtre fra ilden på åren Hans. Gråbein liker ikke å få brennende ved på snuta. |
|
Hans |
Ja det kan jo ikke skade, men det er jo ikke så mange hundre meterene hjem da. Dere får ha en god natt. |
|
|
|
|
Anders |
Ha en god natt Hans. |
Hans tar med seg en rykende pinne og går ut av døren. Orkesteret spiller et tema.
8. mars 1716, det er tidlig morgen og det er fortsatt vinter og kaldt.
Guri og Kristin sitter ved bordet, Anders og Petrine kommer inn døren. Anders henger fra seg et gevær over døra.
|
Petrine |
Det var godt å få hjelp til å hente vann i dag Anders. Det er ikke så hyggelig å gå alene bort til bekken når gråbein streifer rundt her. |
|
|
|
|
Anders |
Nå tror jeg den flokken holder seg unna for en stund. Men jeg tok jo med børsa hvis de skulle blitt for nærgående. |
|
|
|
|
Petrine |
Det var godt å ha deg der uansett. |
|
|
|
|
|
|
|
Det banker på døra og Hans skomaker kommer inn og legger en liten sekk som inneholder noen harer på bordet. |
|
|
|
|
|
Hans |
God dag og takk for i går. La meg få overrekke dere litt kjøttmat. |
|
|
|
|
Petrine |
Bevares da Hans, har du vært tidlig ute på jakt i dag? |
|
|
|
|
Hans |
Jeg hadde satt ut noen snarer utenfor huset mitt. Det er jo så mye hare her omkring nå. Men jeg var jo litt spent på om gråbein hadde vært der og tatt fangsten i natt da.. |
|
|
|
|
Anders |
Du kom deg helskinnet hjem i går ser jeg. |
|
|
|
|
Hans |
Ja det gikk greit det, jeg hørte gråbeinflokken hylte nede ved elven, og det var jo lett å ta seg frem i måneskinnet. |
|
|
|
|
|
|
|
Petrine kikker ned i sekken |
|
|
|
|
|
Petrine |
Kjære deg Hans så snill du er, her er det jo kjøtt for flere dager. Og kanskje skinn til en lue også. Harene har jo fortsatt vinterpels så det blir en fin lue. |
|
|
|
|
Hans |
Ja jeg synes harepelsen er fin til slikt akkurat nå. |
|
|
|
|
Anders reiser seg og henter frem to beger og skjenker i fra en flaske. |
|
|
|
|
|
Anders |
Da må vi vel ta oss en jegerskål da Hans? |
|
|
|
|
Hans |
Du vet jeg sier ikke nei takk. |
|
|
|
|
Det banker på døren og presten Jens Bergesen stiger inn. Han er som prester flest på den tiden, sitt kall og sin stand bevisst og oppfører seg deretter overfor allmuen. |
|
|
|
|
|
Presten |
Guds fred i stua. |
|
|
|
|
Anders |
Velkommen til Lauvåsen sokneprest, hva bringer presten på disse kanter av menigheten da? |
|
|
|
|
Presten |
Jeg er på vei hjem til prestegården i Aker. Har vært på besøk hos min onkel som er prest i Nannestad. |
|
|
|
|
Petrine |
Ja det er et drøyt stykke vei å vandre det sokneprest. |
|
|
|
|
Presten |
Ja det går fort et par dager, jeg rakk frem til Nitsund i går kveld hvor jeg fikk overnatte. |
|
|
|
|
Anders |
Det var vel der ulveflokken var i går kveld også?. |
|
|
|
|
Presten |
Huff, ja det var så vidt ikke tjenestejenta der ble overfalt da hun skulle ut et ærende. Men drengen på gården fikk holdt dem på avstand. |
|
|
|
|
Anders |
Hvordan var isen over Nitelven da? |
|
|
|
|
Presten |
Den var fast og fin den ved vadestedet, men det var tegn til litt overvann enkelte steder. |
|
|
|
|
Anders |
Da er det nok ikke lenge før det blir problemer med å krysse elven. |
|
|
|
|
Presten |
Det er lenge siden jeg har sett dere i kirken?. |
|
|
|
|
Anders |
Som presten sikkert vet så er det en dagstur herfra og inn til Aker kirke. Så vi får tjene Vår Herre så best vi kan her vi er. |
|
|
|
|
Presten |
Ja dere her på Lauvåsen er faktisk de som bor lengst øst i menigheten vår. Men jeg håper dere er flinke til å lese i skriften. |
|
|
|
|
Petrine |
Ja Kristin har blitt så flink til å lese for oss på kveldene etter at hun har vært på Fossum og lært seg å lese der. |
|
|
|
|
Presten |
Ja han er flink til å lære fra seg bonden på Fossum. Kan du de ti budene da Kristin?. |
|
|
|
|
Kristin |
Ja de kan jeg utenat nå prest, vil presten høre? |
|
|
|
|
Presten. |
Jeg tror vi venter til dere kommer på husforhøret til sommeren. |
|
|
|
|
Anders |
Hvor skal det være i år da prest? |
|
|
|
|
Presten |
Det blir nok på Tokerud etter slåttonna til sommeren. |
|
|
|
|
Anders |
Kan jeg by presten noe å drikke. |
|
|
|
|
Presten |
Ja takk, litt vann skulle smake godt nå. |
|
|
|
|
|
|
|
Petrine går bort til ei trebøtte og øser opp vann i et krus. Presten ser bortover på bordet der Anders og Hans sitter med hvert sitt beger. Liker ikke helt det han ser. |
|
|
|
|
|
Presten |
Det drikkes brennevin ser jeg, vet dere ikke at det begynnelsen til et liv i elendighet? |
|
|
|
|
Hans |
Jeg ville følt meg mer elendig uten den lille skjenken jeg prest. |
|
|
|
|
Anders |
Vi har nå bare tatt en liten jegerdram da. |
|
|
|
|
Presten |
Nå vel, det får så være da. Det var forresten en merkelig lyd jeg hørte fra skogen da jeg gikk opp lia her. |
|
|
|
|
Guri |
Å? Hva var det for en lyd? |
|
|
|
|
Presten |
Det hørtes ut som det var noen som gråt inne fra skogen. |
|
|
|
|
Hans |
Det er ikke noe å bry seg om. Det er bare fjøsnissene på Lahaug og Karterud som sloss borte ved Karterudbekken det. |
|
|
|
|
Presten |
Det høres ut som du fremdeles tror på disse gamle hedenske tingene Hans. Er det drikkingen som er årsaken? Si meg, tror du ikke på Gud? |
|
Hans |
Selvfølgelig tror jeg på Gud, men det skader ikke å være på godfot med de underjordiske heller. For å være helt på den sikre siden. |
|
|
|
|
Presten |
Hm, hvorfor sloss disse nissene der borte ved bekken da? |
|
|
|
|
Hans |
Det sies at de av og til møtes der borte ved bekken for å skvære opp i ting de har blitt uenige om. De har mye å drøfte seg i mellom sies det. Men like ofte så begynner de å sloss så skjegg og hårtjafser fyker. Så det er nok den jamringen du har hørt. |
|
|
|
|
Presten |
Hm, jeg tror nok hva jeg vil om det der. Men nå må jeg si takk for meg, jeg må bare komme meg videre nedover mot byen. |
|
|
|
|
Anders |
Ja hils til Kaggen på Furuset hvis presten går innom der. |
|
|
|
|
Presten |
Det skal jeg gjøre. |
|
|
|
|
Presten går ut av stua. |
|
|
|
|
|
Hans |
He he, ja han vil nok like seg der Presten. |
|
|
|
|
Guri |
Hvorfor det da Hans? |
|
|
|
|
Hans |
De svinger nok begeret oftere der på Kaggen. |
Orkesteret spiller et tema.
9. mars 1716, det er tidlig på dagen og det er fortsatt vinter.
Petrine sitter seg ved enden av bordet og maler kaffebønner med et slags kjevle på et brett. Anders sitter ved den andre enden og ordner med noe vier som skal brukes til tauverk. Lyden av en hest høres inne i stua. Det er Mads Slette som kommer ridende inn mot plassen. Han binder hesten til en gjerdestokk og går frem og banker på døra.
|
Mads |
God dag. |
|
|
|
|
Anders |
God dag, hvem er denne karen da? |
|
|
|
|
Mads |
Jeg er Mads Slette og jeg er i tjeneste hos stattholderen. |
|
|
|
|
Anders |
Du er på vei til Romeriksbygdene nå da? |
|
|
|
|
Mads |
Ja jeg skal et ærende på Eidsvoll. |
|
|
|
|
Anders |
Det er en lang reise det. |
|
|
|
|
Mads |
Ja jeg blir jo nødt til å overnatte underveis. |
|
|
|
|
Anders |
Du får sette deg inntil bordet og få litt varmt i kroppen. |
|
|
|
|
Mads |
Jeg sier mange takk. (Mads setter seg på langbenken) |
|
|
|
|
Anders |
Hvordan var veien opp hit nå da? |
|
|
|
|
Mads |
Det var mye is på veien opp det bratte smale partiet her borte. |
|
|
|
|
Anders |
Ja det har lett for å være glatt på veien opp til Svingele på toppen. |
|
|
|
|
Mads |
Jeg glemte å ringe i klokken for å varsle at jeg var på vei opp. |
|
|
|
|
Anders |
Men du møtte vel ingen på vei ned? |
|
|
|
|
Mads |
Nei heldigvis. |
|
|
|
|
Anders |
Det blir nok mere trafikk om noen timer når tømmerkjørerne er på vei hjem igjen. |
|
|
|
|
Mads |
Det var heldig at jeg startet så tidlig da. |
|
|
|
|
Anders |
Ja de råskinna er det ikke godt å komme i veien for. |
|
|
|
|
Mads |
Ja takk jeg har møtt noen av dem. |
|
|
|
|
Anders |
Det er jo bare nå på vinteren de kan kjøre tømmer inn til Christiania. |
|
|
|
|
Mads |
Det er en fantastisk flott utsikt her oppe på Lauvåsen. |
|
|
|
|
Anders |
Ja en kan se over til sju prestegjel fra toppen her borte. |
|
|
|
|
Mads |
Vet du om isen på Nitelva bærer meg og hesten over i dag? |
|
|
|
|
Anders |
Ja ennå så., men nå er det nok ikke lenge før den går i oppløsning. |
|
|
|
|
Mads |
Det kan være risikabelt å krysse elvene på denne tiden. |
|
|
|
|
Petrine setter frem kopper på bordet og skjenker i kaffe i det Kristin og Guri kommer inn døren. |
|
|
|
|
|
Petrine |
Skal jeg skjenke i kaffe til dere også jenter? |
|
|
|
|
Kristin |
Ja takk mor. |
|
|
|
|
Guri |
Nei takk, det der smaker fælt. |
|
|
|
|
Mads |
Bevares, har dere fått tak i kaffe helt her oppe også. |
|
|
|
|
Anders |
Ja jeg fikk kjøpt det av noen som reiste forbi her etter markedet i forrige måned. Jeg hadde jo smakt det før da jeg var ute og seilte. Så i jula bestilte jeg like godt noen merker. |
|
|
|
|
Petrine |
Det smakte litt uvant i begynnelsen, men nå synes jeg det smaker godt. Og jeg synes den kaffen kvikker opp jeg. |
|
|
|
|
Mads |
Ja i København har den vært servert i mange år. |
|
|
|
|
Alle sitter stille i noen sekunder og drikker fra koppene. |
|
|
|
|
|
Anders |
Er det noe nytt fra Christiania da? |
|
|
|
|
Mads |
Det er rolig nå etter at markedet er avsluttet. |
|
|
|
|
Anders |
Det var mye trafikk inn til byen da det pågikk. |
|
|
|
|
Petrine |
Jeg kan tenke meg det var mye folk der, ja. |
|
|
|
|
Mads |
Ja det var ikke en plass ledig på torvet ved Rådhuset. |
|
|
|
|
Kristin |
Det skulle vært morsomt å ha vært der en gang. |
|
|
|
|
Petrine |
Å jeg vet nå ikke det, ikke har vi noe å selge der, og ikke har vi noe å kjøpe for heller. |
|
|
|
|
Anders |
Det var vel ikke til å unngå at det ble noen slagsmål i år også. |
|
|
|
|
Mads |
Nei det var jo noen kamphaner der som måtte måle krefter. |
|
|
|
|
Petrine |
At ikke folk kan holde fred med hverandre. |
|
|
|
|
Kristin |
Når ikke folk kan tåle hverandre her i landet er det ikke noe rart det er krig ute i verden. |
|
|
|
|
Mads |
Disse krigene mellom Danmark og Sverige blir det visst aldri slutt på, og vi er jo en del av Danmark. |
|
|
|
|
Anders |
At dette aldri skal ta slutt. |
|
|
|
|
Mads |
Ja Karl XII har visst bosatt seg i Lund nå. Han slikker vel sårene etter at Sverige har mistet alt de har vunnet i krigene sine. |
|
|
|
|
Anders |
Da planlegger han nok mere djevelskap, den guttungen. |
|
|
|
|
Mads |
Han har nå rukket å bli 34 år denne gutten da. |
|
|
|
|
Anders |
Ja men han ble jo konge bare 15 år gammel. Og bare tre år senere tok han med seg 5000 mann og gikk til angrep på Danmark. Etterpå gikk han til angrep på Polen og Russland. |
|
|
|
|
Mads |
Hæren hans er nok sterkt redusert nå etter alle tapene hans i det siste. |
|
|
|
|
Anders |
Da holder han seg kanskje i ro? |
|
|
|
|
Mads |
Det får vi jo håpe, men kong Frederik IV tar ingen sjanser. |
|
|
|
|
Anders |
Så det er derfor varden bortenfor her har vært bemannet i det siste? |
|
|
|
|
Mads |
Ja det gjelder å få beskjed i god tid hvis fienden krysser grensen. |
|
|
|
|
Anders |
Jeg har ikke helt skjønt hvordan dette foregår. |
|
|
|
|
Mads |
Den varden her borte er en del av en rekke på seks varder. Den nærmest her ligger på Hekseberget i Sørum. Når svenskene kommer i ufred tennes bål etter bål bortetter denne rekka. Akkurat som i en stafett. Hensikten er å varsle stattholderen på Akershus festning. |
|
|
|
|
Anders |
Det er mange her omkring som har jobbet for den stattholderen i det siste. Bøndene har hatt pliktarbeid på festningen og på Hovedøya. |
|
|
|
|
Mads |
Jasså, hva går det arbeidet ut på da? |
|
|
|
|
Anders |
Det er mest høyslått på vollene på selve festningen og på jordene på Hovedøya. Og det arbeidet kommer gjerne når bøndene trenger tiden til sin egen slåttonn. |
|
|
|
|
Mads |
Så det er en upopulær oppgave da skjønner jeg? |
|
|
|
|
Anders |
Ja det er mange som har klaget, men til ingen nytte. Makta rår og makta ter seg. |
|
|
|
|
Bendik en av vardevaktene kommer gående til plassen, banker på døren og stiger inn. |
|
|
|
|
|
Anders |
Der har vi jo en av disse som vokter varden her borte. |
|
|
|
|
Bendik |
God dag i stua. |
|
|
|
|
Anders |
God dag Bendik, kom og sett deg. |
|
|
|
|
Bendik |
Takk for det, men jeg må få tine hendene mine litt først. |
|
|
|
|
Bendik går mot åren og gnir hendene over ilden. Kristin reiser seg fra bordet og tenner en ny lysflis. |
|
|
|
|
|
Petrine |
Har det vært kaldt i natt for dere borte i vardehuset? |
|
|
|
|
Bendik |
Ja han beit godt den nordavinden i natt. |
|
|
|
|
Anders |
Da skulle det vel gjøre godt med litt varm kaffe da? |
|
|
|
|
Bendik |
Ja takk, men tynn den ut litt med noe sterkt er du snill. |
|
|
|
|
Anders |
Dere ble ikke plaget av ulvene i natt da? |
|
|
|
|
Bendik |
Vi både hørte og så skyggen av dem i måneskinnet. Kristoffer hadde børsa klar i tilfelle de skulle få teften av oss. Men de trakk seg lenger ned mot Stovner hørte jeg. |
|
|
|
|
Kristoffer kommer løpende over plassen og kommer inn uten å banke på. Han går bort og stiller seg ved siden av Kristin |
|
|
|
|
|
Kristoffer |
Jeg ser røyk i fra Hekseberget |
|
|
|
|
Bendik |
Røyk? |
|
|
|
|
Kristoffer |
Ja, røyk fra varden. |
|
|
|
|
Bendik |
Er du sikker på at det er røyk fra varden, ikke fra et hus? |
|
|
|
|
Kristoffer |
Det finnes ikke noe hus på den toppen, det ryker fra varden. |
|
|
|
|
Bendik |
Hva har du gjort med det da? |
|
|
|
|
Kristoffer |
Jeg, jeg løp hit. |
|
|
|
|
Bendik |
Det er jo prisverdig at du sier i fra til oss, men det er nok de på festningen som gjerne ville ha beskjed først. |
|
|
|
|
Kristoffer |
Ja men, bålet har sluknet. Jeg måtte hit for å låne varme.. |
|
|
|
|
Petrine |
Hva er det som foregår? |
|
|
|
|
Bendik |
Det ser ut til at svenskene kommer hit i ufred. |
|
|
|
|
Petrine |
Hit, kommer svenskene hit? |
|
|
|
|
Anders |
Sjansen er visst ganske stor for det. |
|
|
|
|
Bendik |
Veien forbi her er de få farbare veiene inn til Oslo fra den kanten. |
|
|
|
|
Petrine |
Å herregud, når kommer dem da? |
|
|
|
|
Anders |
Det tar nok noen dager før de kommer her over. |
|
|
|
|
Kristin |
Men hva vil skje med oss da? |
|
|
|
|
Petrine |
Ja den som visste det, men dette lover ikke godt. |
|
|
|
|
Anders |
Først må de jo passere skansene nede i lia her. |
|
|
|
|
Bendik |
Det ser faktisk ut til at de skansene kan komme til nytte nå. |
|
|
|
|
Anders |
Hvem skulle trodd det da de ble bygget for noen år siden. |
|
|
|
|
Kristoffer |
Det kan jo hende de vil forsøke å ta veien forbi Bakås. |
|
|
|
|
Bendik |
Vi har jo skanser i åsen der borte også. |
|
|
|
|
Anders |
Men skal svenskene bli stanset må det jo komme norske soldater hit. |
|
|
|
|
Kristoffer |
For at de skal komme hit, må jo de på Akershus få vite at svenskene kommer. |
|
|
|
|
Anders |
Ja vi får håpe de på Akershus festning får varsel i tide da. |
|
|
|
|
Mads |
Vel, foreløpig så står det varslet her og flørter med dattera di. |
|
|
|
|
Anders reiser seg og vifter dem avgårde med hånda. |
|
|
|
|
|
Anders |
Kom dere nå bort og få fyr på dette bålet da. |
|
|
|
|
Kristoffer går mot døra. Bendik reiser seg og følger etter. Mads reiser seg fra bordet. |
|
|
|
|
|
Bendik |
Ja nå legger vi på litt ekstra ved så det blir litt varme til oss også. Og mye halm også så de ser røyken der nede på festningen. |
|
|
|
|
Mads |
Dette var jo foruroligende nyheter. Jeg får skynde meg videre mens det ennå er klar vei. |
|
|
|
|
|
|
|
Alle går ut av stua og ut på plassen, |
|
|
|
|
|
Mads |
Takk for kaffen. |
|
|
|
|
Anders |
Bare hyggelig, og takk for samtalen. God tur videre. |
|
|
|
|
Mads stiger til hest og rir videre. Det stiger røyk opp fra varden. Kristin går bort til Anders som legger armen sin rundt henne |
|
|
|
|
|
Kristin |
Der har de fått fyr på bålet sitt også. Tror du de ser røyken der inne på festningen da far? |
|
|
|
|
Anders |
Vel, de har vel vakter som følger med på hva som foregår. |
|
|
|
|
Kristin |
Tror du virkelig at det blir krig i Norge nå far? |
|
|
|
|
Anders |
Ja det ser sånn ut. |
|
|
|
|
Lyden av et kanonskudd ruller opp gjennom dalen. |
|
|
|
|
|
Kristin |
Var ikke det et skudd? |
|
|
|
|
Anders |
Det var nok et varselskudd, det tyder på at de på festningen har sett røyken. |
|
|
|
|
Kristin |
Jeg syns dette er uhyggelig jeg far. |
|
|
|
|
Anders |
Ja ufred er aldri noe hyggelig. |
Orkesteret spiller et tema. Dramatisk og sterkt de første taktene.
11. mars 1716.
Det er tidlig på dagen og det har snødd de siste dagene. En tropp med norske soldater kommer gående inn på plasse, foran rir Kaptein Matheson og fanejunker Gøtz. Alle på Lauvåsen kommer ut på plassen.
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Gjør holdt. Vi tar en hvil her. |
|
|
|
|
Fanejunker Gøtz |
(Gjentar kommandoen) - holdt. Samling her. |
|
|
|
|
Kapteinen går bort til familien og gjør honnør. |
|
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Jeg må meddele at dette området nå er militært område. Dere bør nok forberede dere på evakuere denne plassen. |
|
|
|
|
Anders |
Men vi har ingen andre plasser å dra til, og dessuten så har vi dyr på båsen. |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Det kan være farlig for sivile å være her nå. |
|
|
|
|
Kristin |
Men dere har vel ikke tenkt å slippe svenskene forbi befestningene her? |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Nei vi akter å stoppe dem hvis de kommer denne veien. |
|
|
|
|
Kristin |
Ja med så mange soldater bør dere vel klare det. |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Ja det skal vi klare, og det kommer flere soldater hit etterhvert. |
|
|
|
|
Petrine |
Hvis det kommer noen til skade, kan det vel være en fordel å ha oss til å hjelpe til med sårede? |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Ja slik hjelp er alltid velkomment. Men jeg hadde helst sett at dere var litt unna denne plassen allikevel, en vet ikke hva som vil skje hvis svenskene skyter på stillingene våre med kanoner. |
|
|
|
|
Anders |
Rekker de så langt da? |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Normalt ikke, men jeg vet de har kanoner som greier det, men det er jo ikke sikkert de har med seg slike kanoner. |
|
|
|
|
Anders |
Jeg tror vi er like sikre her som andre steder? |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Ja jeg tror nok det jeg også, det vanskelig å forutse hvor disse svenskene slår til. |
|
|
|
|
Anders |
Da velger vi å bli boende. |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Bor det mange rundt her? |
|
|
|
|
Anders |
Bare vi fire, og Hans skomaker da selvfølgelig. Han bor alene i et hus der borte i skogen ved Svingele hvor dere kom fra. (Peker) |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Oberst Garmann kommer til å opprette sitt hovedkvarter her i dette området. Jeg tror at jeg overlater den beslutningen til ham. |
|
|
|
|
Anders |
Kan vi få by kapteinen på noe som varmer? |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Det hadde smakt godt nå, jeg sier takk. |
|
|
|
|
Kaptein Matheson snur seg og roper. |
|
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Fanejunker Gøtz |
|
|
|
|
Fanejunker Gøtz |
Her! |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Få satt opp kvarteret til obersten der borte (peker). Og send noen for å se hvor det blir av de som frakter kanonene. De har vel stoppet på Stovner gjestegård og sitter der og drikker kan jeg tenke meg. |
|
|
|
|
Fanejunker Gøtz |
Ja vel kaptein. |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Og opprett vakthold fra nå av. Sørg for at vaktinstruksen er klar nok så alle forstår den. |
|
|
|
|
Fanejunker Gøtz |
Ja kaptein det skal jeg sørge for. |
|
|
|
Alle soldatene forsvinner ut av scenen. Orkesteret spiller et tema.
12. mars 1716.
|
Anders sitter ved bordet og spikker på et trestykke, Petrine og Guri sitter ved enden av bordet. Kristin står litt for seg selv ved et lite sprukket speil på veggen og lar fingrene stryke gjennom håret sitt. |
|
|
|
|
|
Petrine |
Det har sluttet å snø nå. Jeg håper dette var siste snøfallet i vinter. |
|
|
|
|
Kristin |
Jeg håper også det ja, jeg kjenner jo at det har blitt mye mildere ute. |
|
|
|
|
Anders |
Dette snøfallet har jo hindret fremrykkingen til svenskene hører jeg. |
|
|
|
|
Petrine |
Så denne snøen har vært godt for noe da? |
|
|
|
|
Anders |
Ja det har nok gitt våre soldater bedre tid til å forberede seg. |
|
|
|
|
Petrine |
Det kom veldig mange soldater forbi her i går. |
|
|
|
|
Anders |
Skal du ikke sette deg da Kristin? |
|
|
|
|
Petrine |
Hun har oppført seg litt rart i det siste. |
|
|
|
|
Guri |
Jeg tror Kristin er forelsket. |
|
. |
|
|
Kristin |
Ti du bare stille med deg. |
|
|
|
|
Guri |
Ha ha, jeg har nok sett på deg. Du kan ikke ta øynene fra denne soldaten som av og til er sammen med Kaptein Matheson |
|
|
|
|
Kristin |
Æsj. (snur seg forlegent vekk) |
|
|
|
|
Guri |
Og nå er det vel ikke lenge før han kommer hit igjen. |
|
|
|
|
Kristin |
Hvem, kaptein Matheson? |
|
|
|
|
Guri |
Denne soldaten din vel. Jeg har sett ham nede i bygda flere ganger. Har du truffet ham før Kristin? |
|
|
|
|
Et geværskudd høres i det fjerne. |
|
|
|
|
|
Petrine |
Hva var det? |
|
|
|
|
Anders |
Det hørtes da ut som et geværskudd. |
|
|
|
|
|
|
|
To geværskudd til høres i det fjerne. |
|
|
|
|
|
Petrine |
Der smeller det igjen. |
|
|
|
|
Anders |
Ja jeg hører det jeg også. |
|
|
|
|
Hans skomaker kommer snublende inn døren og blir stående midt på gulvet litt andpusten. |
|
|
|
|
|
Hans |
Nå er dem her! |
|
|
|
|
Anders |
Hvem er her? |
|
|
|
|
Hans |
Svenskene vel. |
|
|
|
|
Anders |
Å, har du sett noen? |
|
|
|
|
Hans |
Det er mange av dem, nå blir det farlig her. |
|
|
|
|
Anders |
Men har du sett noen da? |
|
|
|
|
Hans |
Nei, men. |
|
|
|
|
Anders |
Hvordan kan du være så sikker da? |
|
|
|
|
Hans |
Jeg hørte noen sa at de var sett på den andre siden av elven. |
|
|
|
|
Anders |
Da er de altså rett i nærheten da. |
|
|
|
|
Kristin |
Vi får jo bare håpe at soldatene greier å holde dem unna. |
|
|
|
|
Hans |
At jeg ikke reiste da jeg kunne gjøre det. |
|
|
|
|
Anders |
Hvor skulle du reist hen da? |
|
|
|
|
Hans |
Jeg har ei søster på Høland. |
|
|
|
|
Anders |
Men da hadde du sikkert møtt svenskene på veien. |
|
|
|
|
Hans |
Ja du har vel rett i det. Kanskje det er bedre å komme seg nedover mot byen. Kanskje noen trenger å få nye sko. |
|
|
|
|
Anders |
Nå er det nok ikke trygt å begi seg noen vei. |
|
|
|
|
Hans |
Å hvorfor ikke?. |
|
|
|
|
Anders |
Du kan du jo treffe på røvere langs veien nå på denne tiden. Og jeg tror gårdene rundt her har mer enn nok med seg selv nå, enn å ta i mot en skomaker akkurat nå. |
|
|
|
|
Hans |
Ja men...... ! |
|
|
|
|
Anders |
Og disse svenskene liker nok ikke folk som sniker seg gjennom skogen de heller. Du risikerer å bli tatt til fange og bli skomaker for svenskene du. |
|
|
|
|
Hans |
Da er det ikke noe håp da? |
|
|
|
|
Anders |
Kom og sett deg her Hans, så skal jeg skjenke deg en dram. |
|
|
|
|
Hans |
Jeg sier takk, det er best ikke å møte Vår Herre på tom mave. |
|
|
|
|
Anders |
Vi får bare håpe dette går bra Hans |
|
|
|
|
Kaptein Matheson banker på døren og kommer inn. |
|
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
God dag i stua. |
|
|
|
|
Anders |
God dag kaptein. Hva er det som skjer der ute? |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Det ble oppdaget svensk aktivitet på den andre siden av elven. Men de er utenfor skuddhold. |
|
|
|
|
Anders |
Så nå er det like før det kan skje noe? |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
De må jo først komme seg over elven da. |
|
|
|
|
Anders |
Vi hørte skudd? |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Ja det ble oppdaget tre svensker som var på denne siden, antakelig for å speide på oss. |
|
|
|
|
Anders |
Fikk dere has på dem? |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Den ene ble såret og er i forhør nå. Den andre ble drept. Den tredje kom seg unna. |
|
|
|
|
Anders |
Men er de mange disse svenskene? |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Ut i fra det vi kjenner til så langt så er de mange. |
|
|
|
|
Anders |
Men våre styrker er vel mange nok håper jeg?. |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Vi har nok greid å få på plass flere mann enn svenskene, så det skal godt gjøres for Karolinerne som de kalles å komme forbi våre stillinger. |
|
|
|
|
Anders |
Men er alle svenskene her i området nå? |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Nei dette er nok bare en forpatrulje som vil finne ut om det er mulig å rykke frem denne veien. |
|
|
|
|
Anders |
Men vet dere hvor resten er da? |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Ja de befinner seg i området øst for Rolfsrud og kongen selv har visst hovedkvarter på Stalsberg. |
|
|
|
|
Anders |
Men det er jo mange gårder i det området. De må vel forsyne svenskene med mat? |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Ja de har det nok ikke lett nå. |
|
|
|
|
Anders |
Stakkars mennesker. Det hadde ikke vært mulig å fått stoppet dem nærmere grensen da? |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Vi hadde nok ikke rukket å komme i stilling før nå. Og kommanderende general Lutzow foretar nok de nødvendige tiltak med de ressurser han rår over. |
|
|
|
|
Orkesteret spiller et tema. |
|
14. mars 1716. Angrepet på skansene ved Bakås.
|
|
|
|
|
Anders, Petrine, Kristin og Guri sitter ved bordet og spiser frokost. Kaptein Matheson kommer inn døren. |
||
|
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
God morgen. |
|
|
|
|
|
|
Anders |
God morgen kaptein. Vil du ha litt frokost med oss? |
|
|
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Nei takk, jeg har spist frokost, men jeg tar gjerne en kopp av den kaffen dere har. |
|
|
|
|
|
|
Anders |
Ja kom og sett deg ved bordet. |
|
|
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Det har vært et deilig vær de siste dagene. |
|
|
|
|
|
|
Anders |
Ja og jeg kjenner at det har blitt et mildere vær. Denne vinteren har vært den kaldeste som noen er stand til å huske. Hele fjorden utenfor Christiania er frosset til is hører jeg. |
|
|
|
|
|
|
Petrine |
Men det er kaldt om natten ennå da. |
|
|
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Ja dessverre, for det betyr at svenskene fortsatt kan gå over myrene øst for Bakås. |
|
|
|
|
|
|
Anders |
Ja hvis ikke så får vel de samme problemene nå på våren som tømmerkjørerne fra Losby har. |
|
|
|
|
|
|
Petrine |
Ja de kan jo ikke kjøre tømmer den veien når vårløsningen kommer. Det er jo mange myrer der i det området. |
|
|
|
|
|
|
Kristin |
Hvor er denne soldaten din da kaptein, han som heter Jon? |
|
|
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Du tenker på ordonnansen min. Ja han er visst fra en av gårdene rundt her han. |
|
|
|
|
|
|
Anders |
Nå husker jeg ham også, er ikke det en fra Tokerud da? |
|
|
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Han har jeg sendt som ordonnans til Bakås i dag. |
|
|
|
|
|
|
Guri |
(ertende) Å, har kjæresten fått et navn nå da? |
|
|
|
|
|
|
Kristin |
(Brydd) Vi er da ikke kjærester. |
|
|
|
|
|
|
Guri |
Hvem bør da kalles kjærester? Jeg så han kysse deg i går, og det så ikke ut som du hadde noe i mot det. |
|
|
|
|
|
|
Kristin |
Har du kikket på oss Guri? |
|
|
|
|
|
|
Guri |
Jeg kunne da ikke unngå å se dere da jeg gikk til fjøset i går. |
|
|
|
|
|
|
Samtalen blir avbrutt av kraftige smell, kanonskudd blandet med geværskudd. Alle skvetter opp. |
||
|
|
|
|
|
Anders |
Smellene kommer fra Bakås. |
|
|
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Da har svenskene gått til angrep på Bakås skanser. |
|
|
|
|
|
|
Kristin |
(Begynner å gråte.) |
|
|
|
|
|
|
Guri går bort og holder rundt Kristin |
||
|
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Jeg får se til å komme meg avgårde. |
|
|
|
|
|
|
Anders |
Nå er det Vår Herre som rår. |
|
|
|
|
|
|
Orkesteret spiller et tema som avslutning av første akt. |
||
Pause.
Orkesteret spiller et tema som innleder annen akt.
Det har blitt vår på Lauvåsen, det er mange uker siden det var kamper på Bakås. Kong Karl XII måtte snu der på Bakås og ta seg frem til Christiania via Enebakk og på en islagt fjord inn til Christiania. Svenskene beleirer nå Akershus festning.
|
|
|
|
Anders |
Nå har dere vært ute og sett etter kua? |
|
|
|
|
Petrine |
Ja hun likte seg godt da vi slapp henne løs i enga. |
|
|
|
|
Anders |
Da er det ikke lenge før hun får melk igjen også da. |
|
|
|
|
Petrine |
Ja hun har ikke mye melk i disse vintermånedene. |
|
|
|
|
Guri |
Og nå er det like før hvitveisen kommer. |
|
|
|
|
Kristin |
Har du sett noen. |
|
|
|
|
Guri |
Det er like før nå under bjerka utenfor. |
|
|
|
|
Anders |
Da er alt i gjenge da? |
|
|
|
|
Guri |
Men det blir nok ikke mye tiurleik i år med alle disse soldatene rundt her. |
|
|
|
|
Anders |
Vi har da tjent litt på at de er her da. |
|
|
|
|
Petrine |
Ja men jeg ville heller ha vært det foruten. Det var mye hyggeligere når de vanlige gjestene kom forbi her. |
|
|
|
|
Anders |
Ja det har ikke vært mange av dem her i det siste. |
|
|
|
|
Petrine |
Det sies at svenskene streifer rundt på plyndringstokter. |
|
|
|
|
|
Ja det har visst vært mange trefninger mellom våre soldater og dem rundt her. |
|
|
|
|
Petrine |
Det var grusomt at svenskene tente på Lahaug gård. |
|
|
|
|
Kristin |
Ja da var hele østhimmelen rød. Jeg var virkelig lamslått av skrekk. |
|
|
|
|
Petrine |
Det var virkelig uhyggelig. |
|
|
|
|
Anders |
De tente jo på flere gården den natten. |
|
|
|
|
Kristin |
Jeg lurer på hvor kaptein Matheson har blitt av jeg. Jeg har ikke sett ham siden den dagen svenskene gikk til angrep mot Bakås. |
|
|
|
|
Guri |
Å det er vel ikke kapteinen du er mest interessert i. |
|
|
|
|
Kristin |
Jeg bare lurte på hvor de var blitt av jeg. |
|
|
|
|
Guri |
Å jeg vet nok at du og han Jon traff hverandre ganske ofte de siste dagene før han dro. |
|
|
|
|
Kristin |
Ja og hva så. |
|
|
|
|
Petrine |
Jeg synes Jon så kjekk ut jeg, hjelpsom var han også da han var her. |
|
|
|
|
Kristin |
Men hvor er de? Kan det ha skjedd dem noe? |
|
|
|
|
Anders |
De er nok ute et sted og slåss med svenske patruljer. |
|
|
|
|
Petrine |
De gjør nok sitt for at ikke svenskene skal få fritt spillerom her omkring. |
|
|
|
|
Anders |
Svenskene måtte jo trekke seg tilbake etter kampene ved Bakås. De greide aldri å komme seg gjennom de sperringene som var lagt. Og svenskene hadde store tap har jeg hørt. |
|
|
|
|
Petrine |
Men de gjorde jo noen forsøk på å komme over elven ved Nitsund også. |
|
|
|
|
Anders |
Ja de var der tre dager på rad, den ene dagen skal til og med Karl XII ha vært med der også. |
|
|
|
|
Petrine |
Men de ga jo opp det forsøket. |
|
|
|
|
Anders |
Ja isen på elven var temmelig usikker så jeg skjønner godt at de ikke forsøkte å komme seg over. Og hvis de først hadde kommet seg over, måtte de jo kjempe seg gjennom skansene og videre oppover åsen her. |
|
|
|
|
Kristin |
Det var da mye skyting en stund? |
|
|
|
|
Anders |
Det ble en del skyting tvers over elven hørte jeg, men det var ingen som ble drept. |
|
|
|
|
Petrine |
Vi får vel bare være glade for at det gikk så bra. |
|
|
|
|
Anders |
Svenskene fant seg jo en annen vei til Akershus festning da, for de gikk hele veien om Enebakk og inn Oslofjorden. Og nå har de ligget utenfor festningen i mange uker, Karl XII og hele hæren Hans |
|
|
|
|
Det banker på døren og Hans kommer inn. |
|
|
|
|
|
Hans |
God dag i huset. |
|
|
|
|
Petrine |
God dag Hans |
|
|
|
|
Anders |
Der har vi jo Hans skomaker også, det er lenge siden vi har sett deg? |
|
|
|
|
Hans |
Jeg har vært rundt i bygda og laget sko. |
|
|
|
|
Anders |
Så du kunne bevege deg trygt rundt på bygda da? |
|
|
|
|
Hans |
Ja det var ikke noe problem det, det var bare norske soldater å se på veien og på gårdene her omkring, Svenskenes patruljer prøvde seg mest i Lørenskog og på Romerike hørte jeg. |
|
|
|
|
Anders |
Så det fantes lær igjen på gårdene etter at hæren har forsynt seg da. |
|
|
|
|
Hans |
Mange av gårdene hadde ikke lær igjen, men de hadde huder som ikke var ferdige ennå. |
|
|
|
|
Anders |
Var du i Christiania også? |
|
|
|
|
Hans |
Nei jeg hadde ikke noe der å gjøre. Men jeg har besøkt hver eneste gård på denne siden av Linderud gård. |
|
|
|
|
Anders |
Du har vel ikke rukket å lage sko på alle de gårdene? |
|
|
|
|
Hans |
Nei det ble mest småreparasjoner. |
|
|
|
|
Anders |
Så da blir det en ny runde senere på sommeren da? |
|
|
|
|
Hans |
Jeg tenkte å ta en ny runde i juli. |
|
|
|
|
Anders |
Ja de må jo ha både sko og seletøy selv om det er krig. |
|
|
|
|
Hans |
Men på Bredtvedt var jeg i flere uker. De skulle ha nye sko hele familien. Og de hadde god mat og godt drikke, så jeg gjorde meg flid med det arbeidet. |
|
|
|
|
Anders |
Og hvor kommer du i fra nå da? |
|
|
|
|
Hans |
De siste dagene har jeg vært på Stovner. |
|
|
|
|
Anders |
Du vel noe nytt å fortelle da vel? |
|
|
|
|
Hans sitter stille og ser ut i luften. |
|
|
|
|
|
Anders |
Du ble så stille, har det skjedd noe spesielt? |
|
|
|
|
Hans |
Jeg er så gruelig tørst. |
|
|
|
|
Anders |
Vil du ha en dram da Hans? |
|
|
|
|
Hans |
Ja takk, jeg kan trenge en angstfordriver nå. |
|
|
|
|
Anders reiser seg og åpner døra på hjørneskapet, tar frem ei flaske og et beger og skjenker i. Hans tar begeret og drikker. |
|
|
|
|
|
Hans |
Jeg har sett Huldra. |
|
|
|
|
Anders |
Stovnerbonden var raus med skjenkingen skjønner jeg. |
|
|
|
|
Hans |
Du skal ikke spøke med slikt. |
|
|
|
|
Anders |
Nei en skal ikke spøke med de underjordiske. |
|
|
|
|
Kristin og Guri flytter seg nærmere Hans ved bordet, mens Anders blir stående. |
|
|
|
|
|
Guri |
Har du sett Huldra, hvor så du henne hen da? |
|
|
|
|
Hans |
Akkurat like etter jeg kom inn i skogen ved Fossum. |
|
|
|
|
Anders |
Hvordan så hun ut da? |
|
Guri |
Ja fortell da Hans |
|
|
|
|
Hans |
Ja like før jeg skulle gå over kloppa så jeg henne under et grantre på den andre siden av myra. Det var en ung jente med langt lyst hår som sto der og vinket på meg. |
|
|
|
|
Anders |
Jeg skjønner ikke hva hun kunne se i deg Hans |
|
|
|
|
Guri |
Hysj da far. |
|
|
|
|
Hans |
Jeg holdt på å følge etter henne, men i det hun snudde seg så jeg at hun var stygg og fæl bakfra. Og hun hadde ei lang kurumpe hengende bak seg. |
|
|
|
|
Guri |
Hvor ble det av henne da? |
|
|
|
|
Hans |
Det var litt tåkedis over myrene så hun forsvant i tåka. |
|
|
|
|
Anders |
Det må ha vært en svenske som hadde gått seg bort det der. |
|
|
|
|
Hans |
Jeg vet da hva jeg har sett. |
|
|
|
|
Anders |
Du er sikker på at det ikke var litt tåkete oppe i hodet ditt da Hans? |
|
|
|
|
Hans |
Jeg forsto da fort hva dette var for noe. Hun kom fra de underjordiske og ville ha meg til å følge etter seg. |
|
|
|
|
Anders |
Kanskje hun trengte nye sko Hans |
|
|
|
|
Lydene av hester og marsjerende soldater avbryter samtalen. Det spilles et tema av orkesteret. |
|
|
|
|
|
Inn på arenaen kommer mange norske soldater. Alle i huset løper ut for å se. Foran soldatene rir Kaptein Matheson og bak ham igjen rir ordonnansen Jon |
|
|
|
|
|
Kristin |
Der er jo Jon! (Kristin vinker) |
|
|
|
|
Anders |
Det ser ut til at det blir mange soldater på denne åsen igjen. Det har vært lite aktivitet her de siste ukene. |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Gjør holdt! |
|
|
|
|
Fanejunker Gøtz |
(Gjentar kommandoen) Gjør holdt! |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Fanejunker Gøtz, sett folkene i gang med å slå leir. Jeg vil bo på samme sted som sist, for der er det en kjempefin utsikt. |
|
|
|
|
Fanejunker Gøtz |
Ja vel kaptein. |
|
|
|
|
Kaptein Matheson overlater hesten sin til en soldat og går bortover mot beboerne på Lauvåsen. De andre soldatene marsjerer videre. |
|
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Takk for sist. |
|
|
|
|
Anders |
Velkommen tilbake kaptein. Det er betryggende å se så mange soldater igjen. Og nå kan vi by på litt mere sommerlige forhold her på Gjelleråsen. |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Oberst Schøller har bestemt seg for å øke styrken på Gjelleråsen igjen. Det er tegn som tyder på at svenskene begynner å bli lei av Kristiania. Og da kan alt skje. |
|
|
|
|
Anders |
Skal endelig dette pakket dra seg hjem igjen? |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Vel om de drar hjem til Sverige vet vi jo ikke da, men de har dårlig med mat og for til hestene, så all fornuft tilsier at de gjør det. |
|
|
|
|
Anders |
Er det ikke snart fem uker de har ligget der utenfor Akershus festning? |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Ja det begynner å nærme seg fem uker nå. |
|
|
|
|
Anders |
Kan vi by på noe å spise eller drikke? |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Jeg sier takk, men det må være til senere. Jeg må passe på at kvarteret til obersten kommer i orden. |
|
|
|
|
Anders |
Men hvor er obersten da? |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Obersten kommer om noen timer. |
|
|
|
|
Kristin |
Kommer han Jon til oss snart da? |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Han kommer nok hit så fort han har fått stelt hesten sin og gjort seg ferdig for dagen.. |
|
|
|
|
Anders |
Ja det er en her som har vært litt bekymret for ham. |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Jeg har forstått det, men nå får jeg se å komme i virksomhet. |
|
|
|
|
Kaptein Matheson hilser og går. Orkesteret spiller et tema. |
|
|
|
|
Hele familien er samlet i stua, Kristin går rastløs frem og tilbake.
|
|
|
|
Kristin |
Hvor i allverden blir det av Jon da? |
|
|
|
|
Anders |
Han kommer nok når han har fått gjort seg ferdig med pliktene sine. |
|
|
|
|
Guri |
Er du forelsket i ham Kristin? |
|
|
|
|
Kristin |
Vi har da bare snakket sammen noen ganger Guri. |
|
|
|
|
Guri |
Vær nå ærlig da. |
|
|
|
|
Kristin |
Vi er da bare gode venner. |
|
|
|
|
Guri |
Ja jeg ser på fjeset dit hvor godt det vennskapet er. |
|
|
|
|
Kristin |
Uhmmmmm. (Sukker) |
|
|
|
|
Guri |
Tenkte jeg det ikke. |
|
|
|
|
Det banker på døren og Jon kommer inn. Han ser litt forlegent mot Kristin før han retter blikket mot Anders |
|
|
|
|
|
Kristin |
God kveld Jon. |
|
|
|
|
Jon |
God kveld alle sammen. |
|
|
|
|
Petrine |
God kveld Jon. Det er lenge siden sist nå. |
|
|
|
|
Jon |
Ja det er noen uker siden jeg var her sist. |
|
|
|
|
Anders |
Du får komme og sette deg inntil bordet Jon |
|
|
|
|
Petrine |
Vil du ha litt mat Jon? |
|
|
|
|
Jon |
Nei takk jeg har spist sammen med de andre. |
|
|
|
|
Kristin |
Vil du ha noe å drikke da? |
|
|
|
|
Jon |
Ja takk, har dere noe igjen av det ølet jeg fikk sist? |
|
|
|
|
Anders |
Jeg er redd kameratene dine har drukket opp resten, men det er ikke så verst det ølet vi har nå heller. |
|
|
|
|
Kristin reiser seg og finner frem et krus og skjenker i, før hun setter seg på den andre siden av bordet rett over Jon og ser på ham. |
|
|
|
|
|
Kristin |
Det er så koselig å se deg igjen. |
|
|
|
|
Anders |
Jeg antar det vært mange begivenhetsrike uker Jon? |
|
|
|
|
Jon |
Ja det ble noen hektiske dager en stund. |
|
|
|
|
Anders |
Vi hørte du hadde blitt sendt til Bakås den dagen svenskene gikk til angrep. |
|
|
|
|
Jon |
Ja jeg hadde ridd dit sent på dagen før med en melding. Men det ble for mørkt til at jeg ville returnere den kvelden. |
|
|
|
|
Anders |
Så du var på Bakås når angrepet begynte du da? |
|
|
|
|
Jon |
Ja jeg overnattet på låven der. |
|
|
|
|
Kristin |
Hvor var du da angrepet begynte da? |
|
|
|
|
Jon |
Jeg var ved kjøkkenteltet da alarmen gikk og alle løp ut i stillingene sine. |
|
|
|
|
Kristin |
Du også? |
|
|
|
|
Jon |
Det skulle ha tatt seg ut om jeg hadde stått igjen der alene. |
|
|
|
|
Kristin |
Hva skjedde videre da? |
|
|
|
|
Jon |
Jeg hadde så vidt kommet på plass da de svenske trommeslagerne begynte å slå på trommene sine. Og rett etterpå kom svenskene ridende to i bredden ut mellom trærne. Det var mye snø og trangt akkurat i dette området. Kanonene sine hadde de plassert på høyre flanke, og det var disse som åpnet ild først. |
|
|
|
|
Anders |
Det må ha vært et skremmende øyeblikk? |
|
|
|
|
Jon |
Det var et skremmende syn, men det ble jo en tragedie for svenskene da. |
|
|
|
|
Kristin |
Ble du redd Jon? |
|
|
|
|
Jon |
Nei redd ble jeg først etter av slaget var over. Jeg rakk ikke en gang å tenke på å bli redd da skuddvekslingen begynte. |
|
|
|
|
Anders |
Hva skjedde egentlig? |
|
|
|
|
Jon |
De norske forsvarene hadde satt opp kraftige tømmersperringer foran stillingene. Karl XII kunne derfor ikke benytte kavaleriet sitt. Og de svenskene som kom frem til sperringene ble tatt under nådeløs ild fra våre stillinger. Våre kanoner tynnet bra ut i rekkene deres. De innså veldig fort at de ikke hadde en sjanse, så de trakk seg fort tilbake. Og de forsvant fra dette området. |
|
|
|
|
Kristin |
Men hvordan gikk det med de norske soldatene da? |
|
|
|
|
Jon |
Det var dessverre noen som ble drept, og det var også noen sårede. Men det kunne jo ha gått mye verre. Disse svenskene er gode soldater. |
|
|
|
|
Kristin |
Det er bra du kom helskinnet fra det da. |
|
|
|
|
Anders |
Hva gjorde du etterpå da? |
|
|
|
|
Jon |
Kaptein Matheson og avdelingen vår kom jo også over til Bakås, men da hadde svenskene allerede trukket seg vekk fra området. |
|
|
|
|
Kristin |
Men dere ble jo ikke der lenge? |
|
|
|
|
Jon |
Vi dro nordover mot Hadeland for å melde oss for oberst Schøller. Det ble flere trefninger langs Nitelven i dagene som kom. |
|
|
|
|
Guri |
Var det mange som ble drept? |
|
|
|
|
Jon |
Nei det gikk bra for vår del. |
|
|
|
|
Kristin |
Men du da, var du sammen med kapteinen hele tiden? |
|
|
|
|
Jon |
Ja stort sett, men det ble jo mange turer med meldinger og rapporter inne i mellom. |
|
|
|
|
Guri |
Så du har vært mye alene i skogene du da? |
|
|
|
|
Jon |
Vi måtte komme soknepresten i Skedsmo til unnsetning også. Svenskene hadde sendt ut en straffeekspedisjon for å arrestere ham, og brenne prestegården. |
|
|
|
|
Kristin |
I all verden, hvorfor skulle de gjøre det? |
|
|
|
|
Jon |
Det var visst fordi han ikke hadde lystret et pålegg fra Karl XII. |
|
|
|
|
Anders |
Her på Lauvåsen har det vært forholdsvis fredelig fra krigen da. Vi hørte jo om svenske patruljer som streifet rundt på bygdene. |
|
|
|
|
Petrine |
Ja og vi hørte at det var flere bønder som skjøt etter dem. |
|
|
|
|
Jon |
Da får de være glade for at svenskene sikkert hadde annet å gjøre på patruljen sin, ellers så hadde de nok gått til motangrep. |
|
|
|
|
Petrine |
Men det er vel fordi det har vært soldater her hele tiden som har holdt stillingene. Men de som var her hadde vel nok med å holde varmen. |
|
|
|
|
Jon |
Jeg kan tenke meg at det ble mange bål rundt om i leiren. Og det ble vel mange besøk hos dere også. |
|
|
|
|
Anders |
Ja det har vært livlig med alle disse soldatene her, og ved var det eneste vi hadde nok av. |
|
|
|
|
Jon |
Nå begynner det å bli sent, det er nok på tide å komme seg tilbake til leiren. |
|
|
|
|
Jon reiser seg og går ut på gulvet, det samme gjør Kristin . |
|
|
|
|
|
Anders |
Du får ha takk for praten Jon |
|
Petrine |
Ha en god kveld Jon. |
|
|
|
|
Kristin |
Jeg følger Jon ut jeg. |
|
|
|
|
Petrine |
Ikke gå så langt fra huset da Kristin. |
|
|
|
|
Kristin |
Nei da mor. |
|
|
|
|
Kristin og Jon går ut og stiller seg foran scenen. Orkesteret spiller et kort tema, litt romantisk til de kommer på plass. Kristin synger Kristins drøm mens Jon står ved siden av. |
|
|
|
|
Jeg drømte så deilig her en natt du min kjære, at skyene ble borte og solen kom oss nære. Ja den solen vil nå stråle av sin varme til oss, så alle folk og drott nå vil slutte med å sloss. Og gleder seg med lyset fra dugg-friske blader, i stedet for at soldater sine kanoner lader. |
|
|
|
Jeg drømte om fugler som glad synger fra treet, hva er vel noe bedre enn å oppleve det Der det lille nebbet synger vakkert helt for seg selv, til lyden fra en liten bekk som blir til en elv Vi hører svake toner før alle stemmer i, med naturens preludium til sommerens symfoni. |
|
|
|
Jeg drømte jeg reiste meg ja så glad fra min brisk, og gikk på gress som også var duggvåt, grønn og frisk. Jeg kjente at det var liv i den våte marken, og trærne fikk igjen en ny sevje i barken. Så heggen kan stå i blomst borte ved sivet, der fuglene også kan prise sin plass her i livet. |
|
|
|
Jeg drømte om fred og tenk om du blev her hos meg, og holder i min hånd og du leder meg på din vei. Og jeg våknet av en drøm så inderlig av lengsel, av din varme du gav, med følelser i trengsel. Og se det som er skjønt i vårt liv er ei annet, der ny kraft, en ny kjærlighet og ny troskap er dannet. |
|
Jon |
Det var en vakker drøm Kristin. |
|
|
|
|
Kristin |
Synes du? |
|
|
|
|
Jon |
Ja tenk om det ble slutt på krigen, og jeg kunne gjøre noe annet enn å være soldat. |
|
|
|
|
Kristin |
Er det bare det som er drømmen din? |
|
|
|
|
Jon |
Nei det er det ikke, Kristin men det får vi snakke om en annen dag. Nå er jeg nødt til å komme meg til leiren for jeg skal gå vakt i natt. |
|
|
|
|
Kristin gir Jon en klem. |
|
|
|
|
|
Kristin |
Ha takk for i dag Jon. Ta godt vare på deg selv. |
|
|
|
|
|
|
|
Orkesteret spiller et kort tema mens Kristin og Jon går ut av scenen. |
|
|
Det er ettermiddag, familien på Lauvåsen sitter samlet ved bordet. Anders holder primstaven i hånda da Hans skomaker banker på døren og kommer inn. |
|
|
|
|
|
Anders |
God ettermiddag Hans. |
|
|
|
|
Hans |
God ettermiddag. |
|
|
|
|
Anders |
Det er godt vær ute nå. |
|
|
|
|
Hans |
Ja det varme været de siste dagene har fått bjørka til å få museører. |
|
|
|
|
Guri |
Det blir flott å se Lauvåsen få tilbake grønnfargen sin igjen. |
|
|
|
|
Kristin |
Jeg så linerla i dag. |
|
|
|
|
Petrine |
Den så jeg også, den trippet så fint utenfor fjøset i dag. |
|
|
|
|
Anders |
I følge primstaven er det gjøkdagen i dag. |
|
|
|
|
Hans |
Gjøken har jeg ikke hørt ennå i år. |
|
|
|
|
Kristin |
Jeg hørte faktisk gjøken gale tidlig i dag morges jeg. |
|
|
|
|
Petrine |
Hører du gjøken i sør blir avlingen fin. Høres den i nord vil noen dø. Men galer den i vest blir dine ønsker oppfylt. Galer den i øst blir det bryllup og lykke. |
|
|
|
|
Guri |
Hvor var det du hørte gjøken fra da Kristin? |
|
|
|
|
Kristin |
Jeg hørte den over huset til Hans Skomaker. |
|
|
|
|
Guri prøver med hendene å finne ut hvor himmelretningene er når kaptein Matheson banker på døren og kommer inn. |
|
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
God ettermiddag. |
|
|
|
|
Anders |
God ettermiddag kaptein. |
|
|
|
|
Anders |
Det er vel godt å være soldat også nå når det er så fint vær ute? |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Ja det gjør jo tilværelsen mye lettere. |
|
|
|
|
Anders |
Kan jeg få by kapteinen på litt øl? |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Ja takk det hadde smakt godt, selv en soldat blir tørst i varmen. |
|
|
|
|
Anders |
Jeg går ut ifra at du vil ha litt øl du også Hans? |
|
|
|
|
Hans |
Ja jeg sier takk. |
|
|
|
|
Petrine reiser seg og går bort til ølfatet og tapper øl som hun serverer. |
|
|
|
|
|
Anders |
Er det noe nytt om svenskene da? |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
I følge rapportene så har Karl XII forlatt Christiania nå. |
|
|
|
|
Anders |
Da er han på vei til Sverige nå få vi håpe. |
|
|
|
|
Kristin |
Jeg håper bare han har skikkelig hjemlengsel så han skynder seg. |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Han har ikke kommet dit ennå da. |
|
|
|
|
Jon kommer hastig inn døra og gjør honnør. |
|
|
|
|
|
Jon |
Svenskene kommer denne veien kaptein! De har allerede passert Fossum! Og de er mange! |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Be hornblåseren blåse full alarm. |
|
|
|
|
Jon |
Ja vel kaptein. |
|
|
|
|
Jon forsvinner ut døra i det kaptein Matheson reiser seg. |
|
|
|
|
|
Anders |
Hva skal vi gjøre da? |
|
|
|
|
Kaptein Matheson |
Dere får bare prøve å komme dere i skjul, jeg får komme meg på plass. |
|
|
|
|
Kaptein Matheson forsvinner ut døra, vi hører en hornblåser blåser "Alarm". Det blir en hektisk aktivitet ute på plassen. Det høres flere geværskudd og høye rop utenfor. Plutselig fyker døren opp og to svenske soldater kommer inn og retter geværene sine mot familien. |
|
|
|
|
|
1. soldat. |
Stell er mot vãggen. |
|
|
|
|
2. soldat. |
Va gõr ni hãr? |
|
|
|
|
Anders |
Vi bor her og driver jordbruk på denne plassen. |
|
|
|
|
2. soldat. |
Snygga flickor hãr Gøran. |
|
|
|
|
1. soldat. ) |
Hon der borte er bra Bengt. (peker på Kristin) |
|
|
|
|
En svensk befalingsmann kikker inn og roper. |
|
|
|
|
|
Befalet. |
Vi krigar inte mot sivila og kvinnor, se til å komma er vidare og sloss sammen med dom andra. |
|
|
|
|
1. soldat. |
Jãklar. |
|
|
|
|
De svenske soldatene forlater stua, og familien står lett sjokkert igjen. Flere geværskudd høres utenfra. Orkesteret spiller et tema, meget sterkt de første taktene. |
|
Tillegg til scene 2-4.
Der stykket spilles utendørs og det er mulig å stille svenske og norske soldater til kampscener kan dramaet suppleres med kampscener. Der de norske styrkene har dannet skytterlinje på den ene siden av arenaen og venter på svenskene som nå kommer ut mellom trærne på den andre siden av arenaen. Vi hører de svenske trommeslagerne i det svenskene går til angrep. Det blir en intens skuddveksling. Svenskene er sterke så de norske styrkene må trekke seg ut av stillingene. De svenske soldatene følger etter ut av arenaen. All skyting stopper og det blir stille i noen sekunder.
Finale.
|
Anders sitter ved enden av bordet i stua. Jon sitter ved den andre enden av bordet med en bandasje rundt hodet som Kristin er i ferd med å feste. |
|
|
|
|
|
Kristin |
Gjør det vondt Jon? |
|
|
|
|
Jon |
Ikke når du står så nær meg Kristin. |
|
|
|
|
Kristin |
Ikke tull da Jon. |
|
|
|
|
Jon |
Jeg skal ikke klage Kristin, det er mange der ute som har det verre enn meg. |
|
|
|
|
Anders |
Jeg får gå ut og se om Petrine og Guri trenger hjelp. |
|
|
|
|
Anders reiser seg og går mot døren, stopper og snur seg.. |
|
|
|
|
|
Jon |
Ja de har vært fantastiske. Med en gang skytingen var over var de på plass og begynte å hjelpe de sårede. |
|
|
|
|
Anders |
Det var Kristin som løp ut først, til og med før kampene var over. |
|
|
|
|
Jon |
Du kunne jo ha blitt drept Kristin. |
|
|
|
|
Anders |
Det var ingen som greide å holde henne tilbake. |
|
|
|
|
Kristin |
Det virket som om de ikke var interessert i oss etter at de to svenskene gikk igjen. |
|
|
|
|
Anders |
Ja jeg må si de skremte oss da de stormet inn døra. Men heldigvis var de disiplinerte. |
|
|
|
|
Jon |
De kom visst bare for å hevne seg på oss militære, for de forsvant like fort som de kom. |
|
|
|
|
Anders |
Det var bra de ikke satte plassen vår i brann iallfall. |
|
|
|
|
Kristin |
Ja det var grusomt å se disse svenskene sette fyr på alt annet de så. |
|
|
|
|
Anders går ut av døren. |
|
|
|
|
|
Kristin |
Jeg får håpe dette var slutten på Karl XII,s herjinger her i landet. |
|
|
|
|
Jon |
Ja jeg har også andre planer enn å fly rundt i skogen og skyte etter disse svenskene. |
|
|
|
|
Kristin |
Hva slags planer har du da Jon? |
|
|
|
|
Jon |
Så fort jeg blir dimittert har far sagt han skal skille ut en part av gården som jeg skal få. |
|
|
|
|
Kristin |
Det var jo snilt av faren din. |
|
|
|
|
Jon |
Ja det er fint å bygge opp sin egen gård, men det mangler jo noe fortsatt da. |
|
|
|
|
Kristin |
Hva da? |
|
|
|
|
Jon |
Har du noe i mot at jeg spør din far om å lov å fri til deg? |
|
|
|
|
Kristin |
Er det ikke en enklere måte å gjøre det på da? |
|
|
|
|
Jon |
Æh!!! Hva mener du med det? |
|
|
|
|
Kristin |
Kan du ikke bare spørre meg om jeg vil da? |
|
|
|
|
Jon |
Vil du gifte deg med meg Kristin? |
|
|
|
|
Kristin |
Ja Jon det vil jeg gjerne. |
|
|
|
|
Kristin og Jon omfavner hverandre. |
|
|
|
|
|
Jon |
Å Kristin jeg er så glad. |
|
|
|
|
Kristin |
Jeg er så glad i deg Jon. |
|
|
|
|
Jon |
Da ble denne dagen den beste i mitt liv selv om jeg ble såret. |
|
|
|
|
Kristin |
Det ble den for meg også, la oss gå ut til de andre og fortelle det. |
Sceneteppet faller mens trommene slår tre lange trommevirvler før orkesteret begynner å spille et tema for avslutningen, temaet glir over i en marsj som spilles under avslutning og defilering.
Avslutningsparade når stykket spilles utendørs.
Ut på arenaen kommer Kristin og Jon fulgt av Anders, Petra og Guri; Hans skomaker og Mads Slette kommer etter sammen med vardevaktene Bendik og Kristoffer; Kaptein Matheson og Fanejunker Gøtz følger etter sammen med alle soldatene. Orkesteret slutter seg til paraden underveis. De deltakende defilerer deretter foran publikum.