Maidager.

Roy Normann 2002

1. Innledning.

Dette teaterstykket handler om en familie på en gård på Stovner, rett før annen verdenskrig er slutt. En hver likhet med daværende personer er utilsiktet.

Einar 

Bonde på gården.

Anne 

Hustru til Einar.

Hans 

Far til Einar.

Frida 

Yngre søster til Einar.

Marit 

Eldste datter på gården, 13 år.

Inger 

Yngste datter på gården. 8 år.

Jens 

Sønn på gården 10 år.

Helene 

Søster til Anne.

Rolf 

Gift med Helene.

Erik 

Skomaker.

Bente 

Datter til Helene og Rolf.

Simon 

Sønn til Helene og Rolf.

Harald 

Beboer på Stovner.

Arne 

Smed.

Even Bråten 

Beboer på Stovner, medlem av NS

Det er mandag formiddag 3. mai 1945. Frida og Anne dekker bordet for formiddagsmat. Frida ser ut av vinduet.

Frida

Det har begynt å regne, jo.

Anne

Da spørs det om Einar får pløyd ferdig på sørsiden i dag.

Frida

Jeg lengter etter sol og varme nå, jeg.

Anne går bort og stiller seg ved siden av Frida

Anne

Det er lenge siden jeg har sett Harald nå, han var da så mye her på gården før.

Frida

Ja, det er noen uker siden han var her sist. nå.

Anne

Han lovet jo å hjelpe Einar med å reparere gjerdet til hamninga.

Frida

Da kommer han sikkert, Anne.

Anne

Ja, jeg får håpe det. Einar får jo ikke tid nå fremover.

Frida

Men Harald har jo jobben sin å passe der på Nyland også.

Anne

Men vi må få gjort dette før vi slipper ut krøttera.

Frida ler.

Frida

Ja, ellers så begynner,’n Hans med gjerdet, sjøl, han.

Anne

Å nei, vi skal ikke la ’n bessar begynne med den jobben. Du husker da i fjor da han ble dårlig?

Frida

Ja, jeg glemmer ikke den dagen. Da var det godt at doktor London kom med en gang vi ringte.

Anne

Nei, ’n Hans er jo over sytti nå. Han må ikke få lov til sånt arbeide.

Frida

Nei, men ’n Harald ordner nok det gjerdet, Anne.

Anne

Jeg tror ’n Harald har et godt øye til deg, jeg, Frida.

Frida ser forskrekket på Anne

Frida

Hvordan kan du si noe sånt da, Anne?

Anne

Tja, jeg ser da hvordan han oppfører seg når du er i nærheten.

Ååå?

Anne ler og stryker Frida lett på kinnet.

Anne

Ja , og du er nå ikke helt uberørt du heller, Frida.

Frida

Ehh, nå ser jeg Einar kommer fra stallen, da har han satt inn hestene.

Anne

Da kommer nok kara inn for mat. Du får skjære opp brødet du Frida.

Einar kommer inn fulgt av Hans, begge legger luene sine på en stol ved døren.

Anne

Går det greit med pløyingen i dette været da?

Einar

Ja da, det begynner å tørke opp i bakken nå. Dette regnet ødelegger ikke så mye, og det går nok snart over igjen. Men det hadde jo vært litt koseligere hvis sola hadde kommet skikkelig frem da.

Hans

Det skal bli godt for kyrne når gresset begynner å gro i utmarka

Frida

Å ja, det er så morsomt å se på når de slipper ut av fjøset om våren. Mindre foring blir det jo også.

Anne

Ja, det blir deilig, men det er jo fortsatt noen uker til det kan skje.

Anne setter en mugge med melk på bordet.

Anne

Vær så god, nå får dere sette dere til bords.

Anne ser på Frida.

Anne

Kommer du med brødet, Frida?

Frida

Ja, bare sett deg du, Anne

De sitter ved kjøkkenbordet og spiser i taushet en stund. Det banker på døren og Einar roper.

Einar

Kom inn.

Erik, kommer inn av døren.

Einar

Nei, god dag, Erik. Er det den karen?

Erik

God dag og signe maten.

Anne

Det var da en sjelden kar å se, har du murt deg helt inne der borte på sletta nå, Erik?

Einar

Vi har jo ikke sett deg siden påske, Erik?

Frida

Jeg synes du har blitt tynnere siden vi så deg sist, Erik?

Erik

Jeg har vært litt skral i det siste. Det er denne gikta, måtte holde sengen hele forrige uke.

Anne

Huff, det høres ikke bra ut, men er du bedre nå da, Erik?

Erik

Ja, jeg følte meg bedre i dag morges. Det har jo blitt varmere i været også.

Anne

Ja nå går det mot vår og sommer, Erik

Hans

Ja, våren kommer tidlig i år, den. Bjørka begynner jo alt å få knopper.

Erik

Dem er neppe ute for å prise våren de folka som kom på besøk til ’n Andreas i stad.

Einar

Å? Hva er det for slags folk, da?

Erik

Kunne se det var tyskere på lang vei, og han Even Bråten gikk der og spankulerte i denne nazistuniforma si.

Anne

Jøss, hva er det dem vil ’n Andreas da?

Erik

Det virket som de var mer interessert i veslestua hans.

Anne

Veslestua? Den som Helene og Rolf leier om sommeren?

Erik

Ja, jeg så ’n Even pekte bort på den.

Einar peker mot en ledig stol ved bordet.

Hans

Du vil vel ha deg litt i livet, Erik?

Erik

Ja, takk som byr, jeg har ikke spist enda i dag.

Anne

Da er det jammen på tide nå, Erik.

Anne

Du må da passe på å spise, Erik, det er da ikke noe rart du blir sjuk.

Erik

Jeg har nok ikke flere merker igjen på rasjoneringskortene. Men det spiller i grunnen ingen rolle, jeg får ikke kjøpt noe for dem heller.

Anne

Har du ligget der alene helt uten mat, Erik?

Erik

Nå ja, jeg hadde da litt poteter fra i fjor. Og så fikk jeg jo litt flesk av dere til jul

Anne

Du kan da ikke bare ha levd på det lille der hele denne tiden, Erik?

Erik

Nei, jeg hadde da noe turnips i kjelleren også.

Einar

Nå får du passe på å få deg litt i livet nå da, Erik

Erik

Ja, takk som byr, Einar

Frida

Hva slags revestreker er det Even Bråten er ute på nå da?

Anne

Kan det ha noe med Helene og Rolf å gjøre da?

Frida

Men dem bor da på Sagene?

Hans

Det er sikkert en som har rømt fra dem, det var jo et sabla oppstyr da de lette etter han som stakk ifra STAPO ved Langvannet for et par år siden.

Einar

Ja, også det som skjedde borte hos Bølgen da.

Frida

Huff ja. Det var tragisk.

Anne

Stakkars Kristian og Olga Bråten som skulle få en sånn sønn.

Hans

Ja, dem må ha det fælt. Men ’n Kristian har da alltid vært noe for seg selv da.

Frida

Han var sær på skolen også, han Even. Greide aldri å skaffe seg venner. Og han var håpløs i klassen, kunne aldri leksene sine.

Anne reiser seg fra bordet og går mot komfyren

Anne

Vil dere ha kaffe?

Hans

Ja takk, en halv kopp.

Einar

En halv kopp til meg også.

Anne

Vil du ha kaffe, Frida

Frida

Nei takk, jeg tror jeg bare tar melk nå, jeg.

Anne går bort til komfyren og ordner med kaffekjelen før hun går tilbake til bordet. Anne skjenker i kaffe. Hans løfter koppen, drikker og gjør grimaser.

Hans

Denne kaffeerstatningen blir bare dårligere, den.

Einar

Ja, det smaker ikke som kaffe lenger.

Hans

Nei, det er lenge siden det var skikkelig kaffe å få tak i.

Einar rekker Hans en liten krukke.

Einar

Du får ta i litt sukker, far.

Hans

Ja, det døyver litt av den beske smaken. Men nå ser det ut som det snart er tomt her.

Anne

Det er igjen noen klumper av dette brunsukkeret, jeg får knuse litt mer i ettermiddag

Hans ser lurt bort på Einar.

Hans

Vi kunne kanskje la’ n Erik få noe sterkere, Einar?

Einar

Klart dere må få det. Jeg regner med at også du vil ha, far.

Einar reiser seg og ler. Går inn i stua et øyeblikk og kommer tilbake med en flaske sprit.

Einar

Vil du ha en doktor i kaffen din, Erik?

Erik lyser opp i et stort smil

Erik

Ja takk som byr, Einar. Det hjelper kanskje litt på gikta.

Einar

Vel, om det ikke hjelper for gikta, så hjelper det kanskje på humøret, Erik?

Einar skjenker i koppen til Erik

Anne

Men nå er det ikke mer av denne kaffeerstatningen igjen heller.

Hans

Det var verre.

Anne

Synes alt blir bare verre og verre, jeg. Nå er det streng rasjonering på alt mulig. Jeg må jo ha med meg vesken full med rasjoneringskort når jeg skal i butikken. Og selv da har dem ikke de varene jeg trenger. Det tomt overalt nå.

Einar

Nei, en må visst følge godt med på hvor de har noe å selge nå for tiden.

Anne

Ellen til Kristoffer Sveiva hadde stått i kø en hel natt utenfor en butikk i Torggaten i forrige uke fordi de hadde fått inn et parti med fiskepølse. Og da butikken åpnet hadde noen alt forsynt seg fra lageret i løpet av natten.

Frida

Huff ja, da var det visst mange som ble forbannet. Hadde ikke politiet kommet hadde de nok banket opp han som eide butikken.

Einar

Ja, de pølsene gikk vel på svartebørsen i stedet.

Hans

Æsj, de fiskepølsene smaker jo ikke godt heller.

Frida

Jeg synes alt stopper opp i dette landet nå.

Hans tar frem pipa si og en tobakkseske. Erik ser lenge på tobakksesken.

Hans

Vil du ha en pipestapp Erik. Jeg har avlet tobakken sjøl.

Erik lyser opp og skal til å ta i mot tobakken, men ombestemmer seg.

Erik

Æsj, jeg har jo ikke med meg pipa mi.

Einar

Du skal få låne ei pipe av meg, Erik. Vi må karve bladene litt før vi stapper pipa.

Hans

Ja, vi får vel det, Det er ikke lett å få til tobakken sånn som kjøpetobakken er.

Einar

Det er lenge siden jeg har smakt en ordentlig røyk nå.

Erik

Og det blir vel ikke bedre med det første?

Hans

Men nå er jo Hitler død da.

Erik legger fra seg bestikket og ser på Hans.

Erik

Er’n dau?

Einar

Ja, det sies at han tok livet av seg der nede i Berlin for et par dager siden.

Erik ser lurt bort på Einar og Hans, og spør fortrolig.

Erik

Er dette noe dere har hørt borte hos, ehh, de hønene dine?

Einar

Ja, Erik.

Erik

Ja da er det vel sant også da. Dem er kloke de hønene dine.

Einar

Ja, vi kan ikke tro annet, Erik.

Erik reiser seg og finner ei pipe i kjøkkenskapet som han gir til Erik. Erik tar i mot.

Erik

Det skal bli godt å smake en røyk igjen.

Erik karver tobakken litt, stapper pipa og nikker ettertenksomt og tenner på.

Erik

Jasså han tok livet av seg Føreren. Ble russerne for nærgående for ’n nå da`.

Hans

Kanskje han ikke likte russisk tobakk.

Anne

Og enda så fortsetter dem krigen?

Hans

Ja, det er visst en admiral som har overtatt. Dønitz tror jeg han het.

Anne prøver å vifte vekk noe av røyken og rynker på nesen.

Anne

Den tobakken lukter noe aldeles forferdelig.

Hans

Ja, den gjør vel det, Det er ikke lett å få til tobakken sånn som kjøpetobakken er. Vi får skylde på Hitler og han admiralen.

Anne

Var ikke Hitler korporal da?

Frida ler litt forsiktig.

Frida

Litt av et avansement, fra korporal til admiral.

Anne

Jeg vet ikke forskjell på hva som er hva, jeg.

Frida ,

Anne da, Harald var da korporal da han var i garden, han.

Anne

Jeg vet da det, men han gikk da ikke rundt og skapte faenskap for det?

Hans rører litt i kaffekoppen sin, og hever koppen.

Hans

Jaja, da får vi skåle for’n Adolf, som tok til vettet og forlot denne krigen.

Anne ser forskrekket på Hans før hun fniser litt.

Anne

Å, du er fæl, Hans.

Hans

Veit det, men jeg mener det allikevel.

Einar

Ja skål da Hans. Hadde bare flere tatt til vettet.

Frida

De trenger bare å komme seg hjem, tyskerne.

Hans

Ja, og då kan dem ta med seg Vidkun Quisling.

Anne

Ja, så enkelt er det.

Hans

Jeg tror neppe Quisling slipper inn i Tyskland, dem liker nok ikke forrædere der heller.

Scene 2 – Telefonsamtalen.

Einar, Hans, Anne, Frida og Erik sitter fortsatt og spiser. Telefonen ute i gangen ringer og Anne går bort ut og svarer. De andre sitter stille og lytter. Det blir stille noen sekunder.

Anne

God dag Helene.

Anne

Hva sier du? Klart du kan det. Bare hyggelig det vet du. Da sees vi da.

Anne avslutter samtalen og kommer inn.

Anne

Det var Helene, hun og ungene kommer hit i dag. Det har visst hendt noe i gården der de bor.

Hans

Sa hun ikke hva som hadde hendt?

Anne

Hun sto i en butikk og ringte. Det var visst noe med at de ikke kunne gå tilbake til leiligheten deres på en stund.

Even

Da må det ha skjedd noe, kan det ha vært brann der tro?.

Hans

Hva med Rolf da, er ikke han med?

Anne

Vi får vel vite mer når hun kommer. Kan noen møte dem på stasjonen?

Frida

Sa du ikke at det var tyskere borte i hagen da?

Anne

Jeg tenkte det var best å ikke si for mye. Dem sitter nok og lytter på sentralen.

Hans

Når kommer dem da?

Anne

De kommer med to-toget fra byen. Så noen må møte dem på Grorud, dem går av toget der.

Hans ser spørrende bort på Einar.

Hans

Du skal vel pløye i ettermiddag også, Einar?

Einar

Jeg skulle jo det, men bare ta Bruna du. Det tar jo ikke all verdens tid å hente dem. Jeg kan reparere harva så lenge.

Hans

Fint, det er jo bortkastet å fyre opp knottgeneratoren på lastebilen for den lille turen.

Hans reiser seg og ser ut av vinduet.

Hans

Nå har det visst sluttet å regne også.

Einar reiser seg også og stiller seg ved siden av Hans.

Einar

Ja visst, og nå er det like før solen kommer også.

Hans

Vel, da reiser jeg og henter gjestene våre da.

Einar

Gjør det du, jeg går bort på låven en tur, jeg.

Einar tar opp spritflaska og ser spørrende på Erik.

Einar

Skal du ha en doktor i det andre beinet også, Erik?

Erik

Du veit jeg sier ikke nei takk, Hans.

Einar

Du får sitte her og holde kvinnfolkene med selskap du, Erik.

Hans og Einar går ut. Frida følger etter til døra og snuser inn vårluften. Hun snur seg og roper til Anne.

Frida

Å kom og kjenn på den friske vårluften, Anne.

Her synger Frida en sang om våren.

Scene 3 – Et uvennlig besøk.

Anne står ved kjøkkenbenken og vasker opp mens Frida vasker gulvet. Erik sitter fortsatt ved bordet. De stopper opp når de høre en bil kjøre inn på tunet. Frida går bort til vinduet mens hun tørker hendene med et håndkle.

Anne

Hvem er det som kommer nå, da?

Frida

Det er Even Bråten.

Anne

Å, skal han hit å lage tull nå da?

Frida

Ja, han er på vei hit nå.

Frida

Det er tre til, to av dem går bortover mot låven.

Snart kommer Even inn på kjøkkenet. Frida tørker hendene på forkledet sitt og ser på Even.

Even

God dag Frida, lenge siden sist.

Frida

Ja, heldigvis.

Den andre mannen kommer også inn på kjøkkenet. Han ser seg rundt på kjøkkenet, mens Even ser alvorlig på Anne og Frida.

Even

Heil Hitler

Heinz

Guten tag meine damen und herren.

Anne

Hva slags ærend er de kara i da?

Even

Vi er på jakt etter noen ettersøkte.

Frida

Og hvem er ettersøkt da?

Even

Helene og Rolf Evensen.

Anne

Dem bor da ikke her.

Even

Jeg vet da godt at de ikke bor her, men det kunne jo være at han befant seg her allikevel.

Anne

Er ikke han på jobben sin da?

Even

Nei, han har ikke møtt der i dag. Hans kone og ungene er også forsvunnet. Og siden dere er slektninger har vi all grunn til å lete etter dem her hos dere.

Anne

Hva galt har Rolf gjort da?

Even

Han er en landsforræder.

Anne

Men hva skal dere med Helene da?

Even gliser stygt.

Even

Vel, det vet vi jo ikke. Men har vi kona og ungene regner vi jo med at Rolf er i nærheten.

Anne

Vel, ingen av dem er her på gården.

Even

Husk på at det er dødsstraff for å skjule folk som er etterlyst. Og det skulle glede meg stort å få satt sånne som dere i fengsel.

Anne

Sånne som oss?

Even

Ja, sånne som dere bønder. Dere lever godt mens vi som forvalter den nye tiden lever på sultegrensen.

Anne

Å dere er da flinke til å komme på gårdene og forsyne dere. Det blir ikke mye igjen til oss.

Even

Det er jo krig, våre soldater skal da ha mat. Da rekvirerer vi fra de som har nok.

Anne

De hadde da knapt til seg selv disse som dere skulle stjele i fra borte i Stovnerveien i fjor høst.

Even spankulerer rundt på kjøkkenet og stanser ved Erik.

Even

Og her sitter en av samfunnets snyltere ser jeg?

Den andre mannen går inn i stuen. Frida freser og skal til å stoppe ham. Even stopper henne.

Even

Tror du skal dempe deg ned litt, Frida. Heinz er fra Stapo, han gjør som han vil uansett hva du mener om det.

Frida

Hvem har bedt ham trampe inn der med de sølete skoene. Jeg er nettopp ferdig med å vaske der. Og du Even skal passe deg for å snakke om å drive dank. Han Erik har da sannelig gjort sitt opp gjennom årene

Even

Bare stå stille du, Frida. Er den ettersøkte her, finner vi ham. Og finner vi ham blir dere skutt sammen med ham.

Frida freser mot Even. Stapomannen kommer tilbake og går ut i gangen. De hører han gå opp trappen til annen etasje.

Frida

Er det du som skal skyte da, Even?

Even

Hvis jeg må så gjør jeg det, ja.

Frida

Er du så sikker på at du kan det da, Even? Å skyte mener jeg. Men da må du vel ha hjelp til å lade først.

Even

Pøh, jeg ……

Frida

Du måtte jo ha hjelp til det meste da vi gikk på skolen.

Even

Pøh.

Frida

Jeg husker sløydlæreren måtte frita deg for sløyd da du ikke kunne ta i en kniv uten

Even sparker til en stol og ser olmt på Anne og Frida.

Even

Dere må ikke tro dere kan gjøre narr av meg.

Frida

Nei det trenger vi ikke gjøre heller, det er nok bare å se på deg.

Even

Hva mener du med det?

Frida

Du er bare en tragisk klovn, Even. Men du passer kanskje godt i det selskapet

Det høres støy og rop utenfor og Even tramper ut av kjøkkenet og de hører han går ut på tunet. Anne ser forskrekket på Frida.

Anne

Herregud, Frida. Du må da ikke si sånt til de folkene der.

Frida

Akkurat til ’n Even sier jeg det jeg vil.

Anne

Dette er dagen jeg håper det toget fra byen er forsinket. Kommer Helene og ungene nå vet jeg ikke hva som skjer.

Frida ser mot stuen der klokken slår to slag.

Frida

Det toget kommer ikke før om en halvtime, Anne.

Anne

Vi får håpe disse mennene gjør seg fort ferdige her da.

Frida

Hysj, nå kommer de igjen.

Even kommer inn igjen fulgt av Einar, han rister på hodet til Stapomannen som har kommet ned trappen fra annen etasje. Stapomannen stiller seg ved vinduet, men forstår tydelig ikke det som blir sagt.

Even

Vel, vi finner dem, vær sikker.

Frida

Er det Helene og ungene eller Rolf du mener?

Even

Det er i grunnen samme sak.

Frida

Jeg skjønner meg ikke på at du kunne gå i ledtog med tyskerne, Even.

Even

Vi som er smarte satser på de som vinner, Frida.

Frida

Virker da som den seieren sitter langt inne da, Even.

Erik

Ja, og nå er jo Hitler død.

Det blir helt stille rommet. Even gjør en helomvending på gulvet og sier hovent.

Even

Og hvor hører han slike rykter da?

Erik

Det har vi da hørt på R….

Erik stopper opp og prøver å sluke det siste ordet.

Even

Hørt hvor?

Erik

Hø…Hørte det på Robsrud her om dagen.

Even

Og hva gjør en skomaker på Robsrud da?

Erik

En skomaker såler sko.

Even skvetter til i det døren flyr opp og Marit, Inger og Jens kommer farende inn.

Marit

Hvorfor er disse mennene her, mamma?

Anne

De ser etter noen, Marit.

Marit

Hvem da?

Anne trekker pusten og lurer på hva hun skal si nå, men bestemmer seg til å si det som det er.

Anne

De leter etter onkel Rolf, Marit.

Inger

Er onkel Rolf her, mamma?

Anne

Nei, han er ikke her, Inger.

Even

Vel, da er det ikke mer å se her inne. Du får lære kvinnfolkene dine folkeskikk, Einar.

Einar ser hardt på Even.

Einar

Tror nok de skikker seg bedre enn de fleste, Even.

Even

Det kan være skjebnesvangert å spille på feil hest, Einar.

Einar

Jeg foretrekker heller å gå bak hester som er godlynte og veloppdragne.

Det tuter i et bilhorn utenfor.

Even

Vel, ikke føl dere for sikre, jeg skal holde et øye med dere. Vi skal nok holde Norge rent for avskum. Tyskland seirer på alle fronter.

Frida

Ja, jeg ser alle de plakatene dere har hengt opp inne i byen, men si meg tror du på det der selv?

Even

Klart jeg tror på det. Det er bare et tidsspørsmål nå før vi er kvitt alle jødene og bolsjevikene. Og da er det den ariske rase som har all makt.

Frida

Hva med alle taterne som flyr på gårdene her i bygda da.

Even

Vi har en klar politikk for sånne, Frida.

Frida

Og det er?

Even

Vekk med dem.

Even snur seg og skal til å gå.

Anne

Jøss, hvordan skal det gå med deg da, Even?

Even stanser og snur seg mot Anne.

Even

Hva mener du med det?

Anne

Vi har et meget interessant bilde inne i stua, Even.

Frida ler.

Frida

Det stemmer det, Even. Vi har jo bilde av deg og foreldrene dine fra den tiden de gikk mellom gårdene her og flikket kjeler.

Even ser sjokkert bort på Frida.

Even

Det der tror jeg ikke noe på.

Frida

Nei vel. Da skal jeg finne det bildet, vent nå litt. Even.

Frida går inn i stua og kommer ut med et bilde. Alle stiller seg rundt Frida og ser på bildet. Stapomannen Heinz kommer også bort og ser vekselvis på bildet og på Even.

Even

Og hvem har vi her da?

Anne

Hun som trekker kjerra er mora di, Even, hu’ Olga. Og han ved siden av er far din. Han Kristian. Og bak står Olivia og Rudolf Bråten. Besteforeldrene dine, Even.

Heinz peker.

Heinz

Wer ist da?

Frida

Den vesle gutten som står der er deg det, Even.

Frida

Skal jeg oversette det til tysk, Even?

Even

Så ondskapsfull tror jeg ikke du er, Frida.

Frida

Å nei? Jeg er ganske flink i tysk, Even. Vil du høre?

Anne

Er ikke ondskap en viktig del av det dere praktiserer da, Even?s

Even formelig synker sammen der på kjøkkengulvet. Men tar seg sammen og hever stemmen.

Even

Og våronna er i full gang her på gården? Våren har jo kommet tidlig i år.

Frida

Ha … Ikke prøv deg med den, Even. Dere kommer jo her og vil vite sannheten. Og vi er nok skapt av den samme skaperen. Even.

Even

Ehh…

Frida

Kom deg til helvete ut og vis deg ikke her mer.

Even skal til å gjøre nazihilsen, men stopper i forsøket, senker armen og gjør tegn til stapomannen. Begge går ut setter seg inn i bilen sammen med de andre, Frida og Anne går bort til vinduet og kikker etter dem.

Anne

Der reiser dem, de svina.

Frida

Stakkars Helene, Rolf må ha gjort noe forferdelig galt.

Anne

Vel, galt eller rett kommer nok an på hvilke øyne som ser det, Frida.

Frida

Ja, du har rett, Anne.

Marit

Hva er det alt dette dreier seg om mamma?

Anne

Jeg vet ikke mer enn at tyskerne vil arrestere onkel Rolf for noe de mener han har gjort, Marit.

Frida

Tante Helene og ungene kommer hit for å bo hos oss noen dager. Bestefar er på stasjonen nå for å hente dem.

Inger

Kommer Bente og Simon også, så gøy da.

Anne

Er dere sultne unger, det er jo lenge til middag.

Marit

Ja, det skal bli godt med mat, men nå kan vi vel vente på Helene og dem. De vil sikkert også ha mat.

Anne

Ja, du har rett i det. Da kan dere jo gjøre lekser imens.

Marit

Å, mamma, kan vi ikke vente litt med det. Vi får jo snart besøk.

Anne

Jaja, gå og møt dem da, dem kommer sikkert snart nå.

Einar kommer inn på kjøkkenet.

Einar

Hvordan gikk det her da? Jeg fikk jo ikke lov å komme inn.

Anne ler.

Anne

Hu’ Frida kan kunsten å målbinde herrefolket hu’, Einar.

Frida

Ja men du hjalp da godt til du også, Anne.

Begge ler.

Anne

Fikk du reparert harva da, Einar?

Einar

Nei, jeg må nok få hit ’n Arne smed for å få reparert den.

Anne

Du får ringe ham da, Einar.

Einar

Ja, jeg tenkte å gjøre det nå.

Frida

Jeg begynner å dekke bordet så lenge, jeg.

Anne

Ja gjør det, jeg går i kjelleren og ser om vi har mer syltetøy.

Frida

Vi har vel fortsatt igjen blåbærsyltetøy fra i fjor?

Anne

Ja da, og vi skal ha et glass med de jordbærene du og Marit fant oppe i skogen her også.

Frida

De hadde jeg faktisk glemt.

Anne

Ja, jeg hadde også glemt det glasset, men jeg fant det i morges.

Frida

Åååå, jeg gleder meg til jeg kan gå barbent der oppe i skogbrynet og smake på jordbærene.

Einar går ut og Frida begynner å dekke på bordet mens hun nynner, snart faller flere stemmer inn-

Det høres hestetramp og en sprø knasende lyd fra kjerrehjul ute fra tunet.

Frida

Nå kommer dem, Anne.

Anne

Vi får da gå ut og møte dem.

Anne og Frida går ut på tunet. Hans hjelper Helene ned fra setet som går bort og gir Anne og Frida en klem. Bente og Simon hopper ned fra kjerra. Einar kommer gående over tunet.

Anne

Så koselig å se dere Helene.

Frida

Ja, det er virkelig koselig å se dere.

Einar går bort og hilser på Helene og ungene. Hans bærer en koffert inn i gangen.

Einar

Dere får være velkommen alle tre.

Helen

Takk for at vi fikk komme.

Einar

Klart dere skal bare komme når dere har lyst, Helene.

Anne

Men hvor er Rolf da?

Helene

Rolf fikk en telefon i natt, og da pakket han ryggsekken og bare forsvant.

Anne

Sa han ikke noe?

Helene

Han sa bare at jeg måtte ta med ungene og komme meg vekk fra leiligheten. Han skulle ta kontakt senere, sa han.

Anne

Hva i all verden er det han driver med da?

Helene

Jeg vet ikke hva han driver med egentlig, men han har vært mye ute sammen med noen kamerater.

Anne

Er han med på noe farlig?

Anne

Tyskerne var her for en time siden og spurte etter Rolf og dere, Helene.

Helene

Har dem vært her alt?

Einar

Ja, dem var her, men de fant jo ingen. Og dem har lett borte i Stovnerhagan også.

Helene

Men der har vi da ikke bodd på flere år.

Einar

Nei, men det visste nok ikke ’n Even.

Helene

Har ’n Even blitt venner med tyskerne også nå da?

Anne

Å jada, han går her og sprader i den svarte uniforma si.

Helene

Han Even har jeg ikke sett siden han gikk på skolen.

Frida

Men gikk det bra på turen hit da?

Helene

Jada, men vi hadde ikke før kommet oss over gaten før det myldret av tyskere i gården der vi bor.

Einar

Er det så alvorlig.

Helene

Fru Evensen, hun som har butikken rett over gaten skjønte at noe var på ferde og lukket oss inn i butikken.

Anne

Har dem noe interesse av deg da Helene?

Helene

Nei, men Rolf sa at det kunne bli ubehagelig hvis vi var hjemme. Og gamle fru Evensen som bor i oppgangen hadde vist kommet med hentydninger om at hun visste hva som foregikk.

Frida

Foregikk det noe da?

Helene

Hun siktet visst til at jeg ofte fikk besøk av en mann.

Anne

En mann, hva i all verden. Har du en elsker, Helene?

Helene

Nei, jeg vet ikke en gang hvem han er. Det var en som kom et par ganger i uka og leverte en pakke som jeg skulle bringe videre.

Anne

En pakke, sånn uten videre?

Hans kremter og går bort til Anne.

Hans

Nei Anne, nå skal vi ikke spørre mer, det er best å ikke vite for mye heller.

Einar

Dere skal da få bo her så lenge dere ønsker.

Helene

Takk Einar, vi trengte å komme vekk litt uansett nå.

Anne

Jeg går ut i fra at dere er sultne nå?

Helene

Å ja, vi rakk jo ikke å spise frokost i dag heller.

Anne

Vi har skåret noen brødskiver, ungene våre har ikke spist etter at de kom fra skolen heller.

Helene

Det bli godt med mat nå. Anne. Vi rakk jo ikke å spise noe før vi måtte stikke.

Anne

Det er ikke så rart med pålegg da, men det går vel ned.

Helene

Det smaker sikkert bra uansett, det er jo ikke mye å få tak i lenger.

Frida

Men vi har da blåbærsyltetøy igjen ennå.

Anne

Vel, da får dere sette dere til bords.

Alle setter seg rundt kjøkkenbordet. Anne sender et fat med brødskiver. Frida reiser seg igjen og henter en mugge med melk på kjøkkenbenken.

Anne

Vær så god, å forsyn dere.

Frida

Skal det være litt melk?

Helene

Å ja, tusen takk. Det er ikke lett å få tak i melk inne i byen.

Anne sender en skål med blåbærsyltetøy til Helene.

Helene

Å, blåbærsyltetøy, det har jeg ikke smakt på mange år.

Anne

Du finner mye godt ute i skogen vet du, Helene.

Helene

Ja, jeg husker jo alle de fine turene våre opp til Lauvåsen.

Frida

I fjor var det bare mye fin blåbær der oppe, tror vi plukket tre fire bøtter, jeg.

Einar

Ja, det ble mye bær i fjor. Dere var flinke til å plukke.

Anne ser på Marit, Jens og Inger.

Anne

Hva har dere til lekser til i morgen da?

Jens

Æsj, jeg skal pugge salmevers.

Marit

Og jeg skal gjøre noen regnestykker.

Inger

Jeg skal lese.

Anne

Ja, da får dere være flinke mens jeg steller for hønene, unger. Dere kan hente leksebøkene og sitte her på kjøkkenet.

Marit, Jens og Inger reiser seg og går inn i stuen.

Anne

Hva skjer med Bente og Simon og skolegangen deres nå da?

Helene

Vel, jeg får lære dem jeg da. Det er jo ikke så rare greiene på skolen om dagen heller.

Anne

Nei sånn er det på skolen her også. Men de gjør så godt de kan da. Men nå får jeg komme i gang med hønene.

Helene

Skal jeg hjelpe til med noe?

Anne

I hønehuset mener du?

Helene

Ja, jeg har da god praksis tidligere, Anne.

Anne ler og begynner å rydde av bordet.

Anne

Ja, du har jo det. Men du kan sikkert hjelpe ungene med leksene, du var jo så flink på skolen.

Helene

Ja, det kan jeg gjøre, Anne.

Marit kommer først med en kladdebok og setter seg. Jens roper fra stuen.

Jens

Hvor er salmeboken min, mamma?

Anne

Den ligger vel der du la den sist, Jens.

Jens

Æsj.

Frida

Den lå på gulvet, Jens. Jeg la den på det runde bordet ved vinduet.

Jens

Der fant jeg den.

Jens og Inger kommer ut fra stuen og setter seg ved kjøkkenbordet. Bente ser spørrende på Jens.

Simon

Er det ålreit på Høybråten nåda?

Marit

Ja vi har det fint der nå. Men det var lite koselig da skolen var full av tyskere.

Anne

Ja, da var det nifst der. Det sto soldater på vakt utenfor skolen. Så når vi skulle på foreldremøte måtte vi ha passerseddel for å komme inn. Og vi måtte bli hentet av lærerne.

Bente

Er det lang vei til skolen, Jens?

Jens

Ja, det er temmelig langt, vi bruker 20 minutter å gå.

Einar

Langt du liksom. Da jeg gikk på skolen måtte vi gå helt til Furuset. Og det er mye lengre Og veiene var ikke brøytet om vinteren, så vi måtte vasse i snø til skolen.

Jens

Da kom du vel mye for sent da vell, pappa?

Einar

Å ikke denne gutten, nei. Jeg og’n Torbjørn var alltid først inne i klassen.

Marit

Var du god i regning da, pappa?

Einar

Å ja da.

Einar setter seg ved siden av Marit.

Einar

Nå, hvordan går det med leksene da, Marit?

Marit

Det er noe jeg ikke skjønner, pappa.

Einar

Nå må du bare spørre jenta mi, det er jo det du lærer av.

Marit

Jo, hvis et tog starter i Oslo kl 14 og kjører med en fart av 70 km i timen og et annet tog starter på Lillehammer kl 15, og kjører med en fart på 80 km i timen. Når vil de to togene møte hverandre, pappa?

Anne

Jeg får gå og begynne å pynte for hønene jeg da.

Anne reiser seg og Einar ser seg hjelpeløs rundt. Og på Anne.

Einar

Eeeeh skal du gå nå, Anne?

Anne

Ja, dette greier da dere fint, Einar. Du er jo eksperten.

Einar

Æsj, de togene er sikkert ikke i rute allikevel.

En bil kjører inn på tunet. Alle reiser seg fra bordet.

Frida

Kommer tyskerne tilbake?

Einar kikker ut av vinduet.

Einar

Nei det er’n Arne smed, han skal sveise noe på harva vår.

Alle puster lettet ut.

Anne

Ja, da blir vel Arne til middag i kveld da regner jeg med?

Einar

Klart han skal få mat, det er ikke rare matstellet borte hos han Arne.

Anne

Det må være stusslig å bo sånn alene.

Einar

Tror han trives med å bo alene sammen med katta si, jeg.

Helene

Bor han fortsatt der borte ved Tangerudbekken?

Anne

Ja, han flytter nok aldri derfra.

Einar

Nei er det noen grunn til det da?

Anne

Nei jeg synes Stovner er et bra sted å bo.

Helene setter seg ved siden av Marit, og smiler til Einar.

Helene

Gå og ta i mot gjesten din du, Einar. Jeg skal hjelpe Marit her, jeg.

Anne reiser seg går ut mens hun nynner. Einar kommer etter.

Hele familien sitter rundt kjøkkenbordet. Arne smed sitter på enden av bordet. Harald sitter ved siden av Arne. De er nettopp ferdige med middagen. Frida går bort til Harald med ei stekepanne.

Frida

Vil du ha litt stekt egg til flesket, Harald.

Harald

Å tusen takk, Frida. Det er lenge siden jeg har smakt noe så godt.

Frida smiler og passer på at Harald har nok mat..

Frida.

Vi må stelle pent med dem som hjelper oss veit du, Harald.

Arne humrer

Arne

For meg ser det ut som du går inn for å gjø han opp, Frida.

Frida

Det ser da ut til at det er plass til mye enda i den kroppen, Arne. Store sterke karer skal ha solid mat.

Anne

Du får ta på mer til deg også, Arne.

Arne

Takk Anne, det er lenge siden jeg smakte flesk nå.

Einar

Jeg har mer som skulle vært smidd, Arne. Da kommer du kanskje igjen da?

Arne

Ja, hit kommer jeg på rappen. Einar.

Alle ler.

Anne

Er alle forsynt nå?

Helene

Ja takk, Anne, Kålrabistappen var nydelig. Skal jeg hjelpe deg å rydde?

Anne

Nei da Helene, bare sitt du.

Helene

Jeg vil da ikke bare sitte her på stas da.

Anne

Det skal du heller ikke, men akkurat i kveld skal du bare ta det med ro.

En flyalarm begynner å ule fra Grorud. Alle skvetter til.

Anne

Det er jo Flyalarm, vi må gå i kjelleren.

Einar

Dette var da en rar flyalarm. Nei, dette er da faren over, sikkert en teknisk feil.

Anne

Jeg ble helt skjelven nå, jeg.

Frida

Jeg kommer enda ikke over det flyangrepet i fjor vår, jeg.

Anne

Ja, det er akkurat et år siden det nå.

Arne

Nesten, på en dag nær. Det var den 29. april i fjor det. Jeg husker det godt, jeg var på vei hjem fra ’n Reidar på Robsrud. Jeg var like ved låven på Tangerud da flyalarmen gikk.

Einar

Dette var da langt ut på natta, Arne.

Arne

Det var ved ettiden. Denne natten var skyfri og himmelen liknet på sort fløyel. Jeg stanset der ved låven og det gikk ikke mange minuttene før flyene kom over åsen ved Ellingsrud. Og da slapp dem lys i fallskjerm på rekke og rad over Kjeller flyplass. Så tok de en ny runde og slapp røde og grønne lys. Men virkelig spetakkel ble det litt senere da de store bombeflyene kom og slapp bombene sine.

Einar

Det var da hele himmelen ble farget rød det, vi så det helt herfra.

Arne

Ja, ikke noe rart i det, hovedbygningen på Sørum sto i full fyr, og senere sto et bensinlager i brann. Da kunne jeg se skyggene av alle flyene som kretset over flyplassen.

Anne

Huff, det var en uhyggelig natt.

Arne

Men det jeg husker så lenge jeg lever var det flyangrepet i forfjor.

Einar

Ja, det glemmer nok ikke vi heller.

Frida

Det var på formiddagen det. Jeg var på vei fra Sveiva. Jeg hørte jo flyalarmen gikk, men jeg ville bare skynde meg hjem. Og da jeg kom på tunet hørtes et øredøvende leven oppover dalen. Og litt senere var himmelen dekket av fly.

Arne

Ja det var visst over hundre bombefly som fløy over her da. Men jeg så det angrepet på orkesterplass den dagen.

Einar

Hvor var du da?

Arne

Jeg var på Kjeller den dagen.

Einar

Hva i all verden gjorde du der?

Arne

Jeg skulle hjelpe en kjenning av Reidar å reparere ett gjerde rett utenfor flyplassen. Det var på et sted de kaller Nitteberg. Og mens vi holdt på der så kom det en hel flokk med tyskere der vi sto. Det var mange prominente gjester i det følget så det ut for. De skulle overvære øvelse ble det sagt

Einar

Jøss, og hva skjedde da?

Arne

De stilte seg bare opp og så ut mot flyplassen. Forrest i følget sto den tyske militærsjefen i Norge, general Nikolaus von Falkenhorst. Også han var kommet for å inspisere øvelsen

Anne

Fikk dere lov til å være der da?

Arne humrer litt.

Arne

Hehe, de som sto rundt generalen var så opptatt med å dulle med ham, så dem glemte visst oss. En kom løpende med en treplate som generalen skulle stå på, så han ikke fikk søle på de blanke støvlene sine

Anne

Var det så sølete der da?

Arne

Ja, det var sølepytter over alt der. Og generalen var visst en pertentlig herremann

Einar

Hva skjedde videre da?

Arne

Jo, plutselig så gikk flyalarmen. Vi tenkte å løpe bort til et skogholt like ved, men tyskerne bare lo og ropte "Keine angst". Alarmen var en del av øvelsen, den. Så de prominente gjestene begynt speide etter tyske fly som skulle angripe flyplassen. Tyske soldater løp omkring der borte langs flystripa. Noen bemannet luftvernkanonene, vi så kanonene rotere rundt. Mens andre kom løpende med kasser som inneholdt granater. Det var litt av et sirkus. Befalet skreik og ropte, men de var i godt humør. Det var jo bare en nærforsvarsøvelse for flyplassen

Anne

Skulle de skyte på sine egne fly?

Arne

Ja, men de ladet jo bare med løsammunisjon. Da smeller det jo bare, det er ikke noe som skader flyene

Frida

Kom de flyene da?

Arne

Ja da, flyene kom de, og luftvernkanonene begynte å skyte

Arne tar en slurk av glasset sitt og ler.

Arne

Det begynte å hagle bomber ned fra himmelen. Noe som startet et inferno av flammer og eksplosjoner rundt ørene på tyskerne. Det gikk plutselig opp for noen og enhver at dette var blodig alvor, og ikke et storstilt øvingsinnslag til ære for den tyske generalen. Nå ble det enda mer skriking fra befalet mens tyskerne jobbet med å bytte ut den utleverte løsammunisjonen til ekte granater. Og når en bombe smalt bare hundre meter fra generalen glemte også han hvor fin han var. Både han og de andre kastet seg rett ned i søla

Einar

Han sendte vel renseriregningen til Eisenhover etterpå da?

Frida

Men ble du ikke redd da, Arne?

Arne ser lurt på de andre.

Arne

Jo klart jeg var redd, gjorde i buksa også. Jeg glemte helt tiden, men det ble sagt etterpå at de amerikanske B-24 flyene slapp bomber i ett sett i ti minutter før de forsvant igjen

Anne

Det måtte da blitt mye som ble ødelagt da?

Einar

Ja, jeg husker jo at det veltet tykk svart røyk der borte ifra i mange timer etterpå

Arne

Dessverre ble også tre nordmenn drept under dette raidet. Et ektepar som bodde i boligfeltet på Kjeller ble drept da de skrekkslagne løp ut av huset for å søke ly i skogen. Ved sorenskrivergården på Rælingen ble brudgommen drept da et ungt par hadde kommet dit for å bli viet. Men tyskerne led store tap, det ble oppgitt at 200 tyskere mistet livet og dobbelt så mange ble skadet.

Frida

Huff, det må ha vært grusomt for de som bodde i nærheten der.

Klokka i stua slår ett slag, Arne reiser seg fra bordet og ser på klokka

Arne

Ja, nå ser jeg at klokka er halv ti, da er det på tide å si takk for meg, og takk for god mat

Einar

Velbekomme Arne, og du får være velkommen tilbake om noen dager, jeg skulle ha fått gjort noe på slåmaskinen også.

Arne

Ja, den kniven skal jeg nok få reparert.

Arne går mot døren og snur seg.

Arne

Da får dere ha godnatt.

Einar

Godnatt Arne, og vel hjem.

Arne går ut og Anne og Frida begynner å rydde av bordet. Helene begynner også å samle sammen tallerkener og bestikk. Hans tar frem lommeuret sitt og ser bort på Einar.

Hans

Vi får vel ta en jobb i hønehuset du og jeg, Einar.

Einar

Ja, det er vel tid for det nå, far.

Helene

Men jeg kan da stelle for hønene, Einar.

Hans og Einar ser på hverandre og på Anne

Anne

Dette stellet må vi nok overlate til kara, Helene.

Helene

Skal dere slakte?

Einar

Nei ikke akkurat det, Helene.

Anne

Vi kunne vært fristet til det mange ganger, Helene, men eggene er verd sin vekt i gull.

Helene

Ja, de er jo et godt byttemiddel nå.

Hans ser på klokka igjen

Hans

Nei nå får vi komme i gang, Einar.

Helene ler

Helene

Ja dere får komme i gang med karstrekene deres da.

Helene ser på Anne og blunker diskret. Hans og Einar reiser seg og går ut. Helene ser spørrende etter dem

Helene

Hva i all verden gjør to kara i hønehuset når det er mørkt da?

Anne

De har en radio der borte, og nyhetene fra London kommer nå klokka ti.

Helene

Jeg skjønner. Skal passe på så ikke ungene får greie på det

Her spilles de fire første taktene av Skjebnesymfonien.

Scene 1 Gode nyheter, eller?

Helene hjelper Frida med å legge sammen en duk, Anne sitter ved kjøkkenbordet og sorterer rasjoneringskort. Klokka i stua slår ett slag.

Anne

Jøss, klokka er alt halv eleve.

Frida

Kara bruker lang tid i hønehuset i kveld

Anne

Ja men dem liker å følge med, og det tar jo litt tid å koble ned og gjemme bort radioen igjen

Helene

Det var en nydelig solnedgang over Ravnkollen i kveld, men det ble fort mørkt etterpå.

Anne

Ja men vi er ikke kommet lenger enn til 4 .mai i dag da, Helene.

Frida

Nei det er ikke de lyse sommerkveldene enda. Men hvordan går det med deg da Anne?

Anne

Ja nå har vi rasjoneringskort for mel, sukker, kjøtt, smør, melk, ost, egg, frukt og grønnsaker. Og her er det tobakk og klesmerker. Lurer på om jeg kan få byttet egg og grønnsaksmerkene i kaffemerker, jeg?

Helene

du skal få mine merker, Anne, jeg har fortsatt en del igjen av de kaffemerkene

Anne

Å vil du det, Helene. Da blir kara her fornøyd.

Helene

Ja, folk bytter de rareste ting nå for tiden. Så en lapp på butikken her forleden. Har 5 ubrukte kasseroller, ønsker sommerkåpe størrelse 44. Og en annen ønsket å bytte en hjørnekamin i dress eller badekar.

Frida

Det var da et sprikende ønske, litt forskjell på en dress og et badekar vel?

Helene

Ja fikk han ikke tak i dress ville han vel heller ta seg et bad

Frida

Rart han ikke ville ha med såpe også?

Anne

Han drømmer nok om en annen såpe enn den krisesåpa som er å få tak i.

Helene

Men den virkelig kuriøse annonsen var han som ville bytte bort gebisset sitt i tobakk.

Alle ler og det blir plutselig mørkt.

Anne

Ja ja, der gikk strømmen igjen. Det skjer bare oftere og oftere nå for tiden.

Frida

Jeg får vel sjekke om det har gått en sikring?

Anne

Lite sannsynlig denne gangen også men, gjør det du,Frida?

Helene kikker ut av vinduet

Helene

Det er mørkt borte på Mellom-Fossum også

Anne

Klart det er mørkt der, de har jo blendingsgardiner dem som vi

Frida

Ja kommer det lys fra vinduene kommer det alltid noen og lager bråk

Helene

Ja, på Sagene går noen runder om kvelden, og stakkars dem som ikke har alt i orden. Etter en advarsel blir dem anmeldt

Anne

Ja pass på rullegardinene, Helene. Jeg vil ikke ha ’n Even hit i kveld.

Frida

Jeg tror neppe ’n Even tør å dukke opp her lenger.

Anne

Nei men han har jo kompiser rundt her også.

Frida

Ja det er sant nok det.

Frida leter etter fystikker

Frida

Hvor la du fyrstikkene hen, Anne?

Anne

De skal ligge i nederste hylle, Frida.

Frida finner fyrstikker og tenner et stearinlys

Anne

Se der ble det lys igjen

Anne

Vi kan like godt tenne parafinlampen også, Frida. Det skulle være litt parafin igjen.

Frida tenner parafinlampen og Anne fortsetter å sortere rasjoneringskort

Anne

Ser man det, der fant jeg enda et klesmerke og nå fant jeg skomerkene også

Frida

Du trenger jo nye sko snart, Anne. Og Marit trenger ny kjole til konfirmasjonen

Anne

Vi får spørre Einar når han kommer om han vil gi bort klesmerkene sine.

Frida

Stakkars, også han som sparer til ny frakk

Det høres tramp i gangen og Hans og Einar kommer inn av døren

Anne

Nå var det noe spennende i kveld?

Einar

Det skal være visst. Tyskerne har kapitulert i Danmark.

Anne reiser seg opp fra bordet

Anne

Betyr det at, ….. nei jeg tør ikke tenke på det.

Einar

Nei krigen er ikke over, de har jo ikke overgitt seg i Norge.

Anne

Men dette er da god nyheter, dere?

Hans

Tja, jeg vet ikke om jeg helt vil begynne å juble. Det var snakk om at tyskerne kanskje vil forskanse seg her i Norge. Det ble nevnt Festung Norwegen.

Anne

Hva betyr det?

Einar

Ja det kan bety at tyskerne drar krigen hit og at de allierte må sloss her.

Frida

Så vi kan få noe liknende som skjedde 9. april 1940?

Hans

Det kan nok bli mye verre, Frida.

Helene

Å herre min gud.

Anne

Nei, vi kan ikke gi opp nå. Det må komme noe godt ut av dette.

Einar

Ja, vi kan ikke annet enn å vente å se.

Klokka i stua slår elleve slag

Einar

Nå er det vel på tide å legge seg.

Frida

Ja, det har vært en lang dag.

Anne

Ja, god natt da, dere.

Alle går ut av kjøkkenet mens Anne synger en godnattsang

Scene 2 - Det er noe som skjer.

Frida står ved kjøkkenbordet og skjærer brød. Helene kommer inn med et spann med melk.

Frida

Var det morsomt å være med i fjøset igjen da, Helene?

Helene

Ja, det var akkurat som i gamle dager, det

Frida

Melket du?

Helene

Nei, Jeg tok meg av vanningen av dyra.

Frida ler.

Frida

Det ble mange bøtter vann det da, Helene.

Helene

Ja men det gikk greit. Det er en fin brønn dere har her ute, Frida.

Frida

Ja, den er heldigvis aldri tom. Og alltid friskt kaldt vann.

Helene

Ja, jeg måtte smake på vannet mens jeg pumpet. Men hvordan går det med deg da Frida?

Frida

Jeg er snart ferdig med kveldsmaten nå. Nå skal jeg straks sette på kaffevannet.

Helene

Jeg har nesten ikke sett deg i dag, Frida?

Frida

Nei, vi har vasket klær og jeg var med Anne nede i bekken

Helene

Så dere vasker klær i bekken fortsatt?

Frida

I allfall skyllingen. Vaske gjør vi jo i bryggerhuset.

Helene

Ja, den bryggepanna misunner jeg dere. Men det tar vel litt tid å varme opp alt vannet?

Frida

Ja da, vi begynner jo å fyre etter kveldsmaten, og da er vannet kokevarmt neste morgen.

Helene

Jeg hørte du var oppe i natt, Frida.

Frida

Ja, vi må jo opp og legge i mer ved en gang om natten.

Helene gliser.

Helene

Jeg husker Hans ble rasende en gang vi skyllet tøyet ved brønnen.

Frida

Jeg skjønner ham godt jeg, vi måtte jo kjøre vann fra bekken en hel sommer før krigen.

Helene

Ja jeg husker det året det var så tørt.

Frida

Du må huske på at dyrene drikker mange hundre liter om dagen.

Helene

Hvor er Einar og Hans i kveld forresten?

Frida

dem er på Rødtvedt en tur.

Helene

Hva i all verden gjør dem der?

Frida

Dem skulle visst bytte bort litt høy mot noe lær, etter hva jeg forsto.

Helene

Ja, jeg ser jo at det trengs nye sko både på den ene og den andre. Ja også Marit da, som skal stå til konfirmasjon.

Frida

Vi får håpe de får nok lær til Bente og Simon også, dem trenger da også nye sko til sommeren.

En bil kjører inn på tunet og både Helene og Frida går bort til vinduet for å se.

Helene

Der kommer jo kara, og der kommer Anne fra fjøset også, da kan du rope på ungene, Helene. Si det er kveldsmat.

Anne går inn på kjøkkenet og bort til spiskammeret. Hun kommer ut og viser stolt frem en stor ørret.

Anne

Se hva jeg har fanget i bekken dere.

Helene

Har du fanget det dyret der?

Anne ler.

Anne

Ja den kom inn i buksa til Einar da jeg skyllet den i bekken.

Helene

Sånn helt uten videre

Anne

Vel, jeg hjalp jo til litt da.

Einar kommer inn med Hans etter seg.

Einar

Jeg satte balja borte ved tørkestativet, jeg Anne.

Anne

Takk skal du ha, Einar. Frida og jeg skal gå og henge opp vasken snart. Men hva synes du om fisken jeg fanget da Hans?

Hans tar opp fisken og veier den i hånda, de andre stiller seg opp rundt for å se.

Hans

Ja dette var litt av en fangst, den må da være tett opp til kvartkiloen.

Einar

Ja, Det er sjelden at det går så stor ørret i bekken på denne tiden av året da.

Anne

Ja, men jeg har da tatt stor fisk der ved veien før jeg, Einar .

Frida

Det er synd den ikke er større, da hadde vi kunnet ha den til middag.

Anne

Men vi kan jo koke den og lage fiskesuppe, Frida.

Frida

Ja det har du rett i. Anne. Da får alle en liten smak.

Anne

Sto det bra til på Bredtvedt da, Einar?

Einar

Ja da, vi skal hilse så mye.

Frida

Fikk dere tak i lær da?

Hans

Jada, vi fikk tak i lær.

Frida

Så nå kan Erik bare begynne han da?

Hans

Jada. Men det skjer noe rart der nede ved Nyland.

Frida

På Nyland? På stasjonen?

Einar ler mens han henger fra seg lua på en knagg.

Hans

Nei ved den tyske militærleiren der. Vi så tyske offiserer som var temmelig fulle.

Einar

Ikke så vi tyskere på veien heller..

Anne

Hva kan det bety da?

Hans

Vanskelig å si, men noe er i gjære. Det har jo gått tre dager siden frigjøringen av Danmark nå.

Einar

Ikke får jeg tak i Arne smed heller, han pleier da alltid være hjemme.

Det banker på døra og Einar roper

Einar

Kom inn

Erik skomaker kommer inn på kjøkkenet

Erik

God kveld i stua

Einar

God kveld Erik, vi snakket akkurat om deg. Nå har vi fått tak i lær

Erik

Sier du det, da får jeg vel litt å gjøre fremover da?

Anne

Ja, det er mange par sko som trenger nye såler, Erik.

Erik

Det skal jeg nok greie, Anne.

Einar

Håper du vil spise kveldsmat sammen med oss, Erik?

Erik

Ja takk, det vil jeg gjerne.

Scene 3 - Seier’n er vår.

Det er mandag formiddag 8. mai 1945. Frida og Helene dekker bordet for formiddagsmat. Alle fem ungene sitter rundt bordet og prater mens de dytter litt til hverandre.

Helene

Nei, nå får dere sitte stille, unger.

Anne kommer inn med et lite melkespann.

Anne

Ja, her kommer melken.

Frida

Fint, Anne, jeg skal helle den opp i melkemugga.

Frida heller melken i mugga og setter den på bordet. Anne ser på Frida

Anne

Har du sett noe til kara nå, Frida?

Frida

Ja, de var da rett utenfor her nå, Anne.

Det høres tråkk fra gangen og Hans og Einar kommer inn.

Anne

Så der er dere, ja nå får dere sette dere til bords.

Frida kommer med et fat med brødskiver som hun setter på bordet.

Anne

Har du fått begynt med harvingen da, Einar?

Einar

Nei, Arne må sveise noe på draget først.

Anne

Har du ringt ham da?

Einar

Jeg har forsøkt å få tak i ’n Arne i hele går kveld og i morges, men han svarer ikke.

Frida

Det var da merkelig, ’n Arne pleier da å være hjemme på denne tiden?

Anne

Kan det ha skjedd ’n noe da?

Frida

Jeg får sykle bort og se etter ham etter vi har spist, Anne.

Anne

Ja det må du nesten gjøre. Frida.

Einar

Han Harald har ikke kommet enda heller, han skulle jo være med og kjøre harva i dag.

Hans

Det var da merkelig, han pleier da å komme til frokost når han jobber hos oss?

Anne

Vel, vi får spise først nå, så får vi undersøke etterpå.

Alle sitter og spiser i taushet til Frida løfter hodet og lytter.

Frida

Jeg synes det er noe som ringer?

Anne

Se, dem har heist det norske flagget på Romsås.

Einar

Hva i all verden, jeg tør ikke tro det er sant.

Alle løper ut på tunet og blir stående å se. Snart kommer Arne gående mot dem, og bak kommer Harald og tre andre. Alle er kledd i vindjakke med et bind rundt armen, nikkers og beksømstøvler. Og de bærer hver sin stengun i reim over skulderen.

Frida

Hva i all verden, har dere våpen? Men tyskerne da?

Arne

Tyskerne har kapitulert uten vilkår. Norge er atter et fritt land.

Frida

Hva er det du sier Arne? Ååå,  jeg blir så glad.

Frida

Har du vært med på dette hele tiden?

Harald

Ja, jeg har da det.

Frida

Og ingen har visst noe?

Harald gliser.

Harald

Nei det skulle da bare mangle. Da hadde nok Even og tyskerne arrestert oss for lenge siden.

Frida

Hva skjer med Even nå da?

Harald

Han ble arrestert av folk fra milorg i dag tidlig

Anne smiler og peker

Anne

Se der heiser de flagget på Rommen også. Vi må heise flagget vi også; Einar.

Einar

Ja det må vi gjøre. Anne.

Frida

Jeg skal gå og hente det jeg.

Anne

Flagget ligger i den brune kista på loftet, Frida.

Frida

Jeg vet det, Anne. Men jeg må jo stryke det først?

Marit, Inger og Jens går bort til Einar. Marit spør forsiktig.

Marit

Er krigen over, pappa?

Einar

Ja Marit, nå er det fred.

Marit

Har vi fått friheten tilbake nå da?

Einar

Ja, og nå er det opp til oss alle å ta vare på den.

Frida kommer ut med flagget og gir det til Einar som heiser det, Harald og Arne hilser flagget. Når flagget er heist vender Frida seg til Arne.

Frida

Hvor i all verden kommer dere fra nå da, Arne?

Arne

Nå kommer vi rett fra Lauvåsen, Frida. Vi har sittet og ventet der oppe siden i går kveld. Nå i morges fikk vi ordre om å besette viktige steder i byen.

Frida

Har dere sittet der oppe i skauen i hele natt?

Arne

Ja, og det er den lengste og mest spennende natten jeg har hatt, Frida.

Frida

Ja det må har vært spennende, Arne. Hvor var dere egentlig i natt?

Arne

Rett ved siden av den plassen vi kaller Varden, Frida. Der det nakne fjellet er. Men den plassen kommer alltid til å hete 8. maiplassen for oss nå.

Frida

Ja, 8. maiplassen er et fint navn, Arne.

Frida slår ut med armene.

Frida

Åååååå, nå har jeg så lyst til å danse.

Frida tar noen dansetrinn før hun griper hånden til Harald.

Harald

Nei, nå må vi komme oss videre. Arne.

Arne

Ja vi må nesten det. Ha en fin dag dere.