Slåttonn

Det er sommer på Stovner og slåttonna står for døren. Folk på gårdene gjør seg klar til en av de viktigste innhøstingene i året, for høyet på låven skal gi mat til kuer og hester gjennom en lang vinter. Landet og Stovnerbygda har kommet seg på fote igjen etter mange magre år under og etter den 1. verdenskrig 1914-1918 da de fleste råvarer og produkter fra utlandet var mangelvare. De voksne hadde også unionsoppløsningen med Sverige i 1905 friskt i minnet. Den voksende industrien i Kristiania skapte et stort behov for arbeidskraft, noe som fikk stadig flere til å forlate bygdene og flytte inn til byen.

Dette medførte at folk bodde trangt og kummerlig i de mange leiegårdene som ble oppført langs Akerselvens østre bredder. Når da Anton Tschudi begynte å kjøpe opp jordbruksarealer fra Øvre Høibråten ved århundreskiftet, og solgte ut tomter til en krone kvadratmeteren på avbetaling, ble dette starten på en ny bosetting på Høybråten og Stovner. De to Øvre Stovnergårdene fulgte etter noen år senere og solgte sin mark til eiendomsmegler Wold som fulgte Anton Tschudis prinsipper.

Det ble først oppført små hytter som folk reiste til i helgene for det første toget til byen om morgenen gikk for sent til at folk kunne rekke jobben i tide. Når jernbanen også begynte å kjøre tog etter ruter som gjorde at folk kunne komme seg på jobb i tide om morgenen, begynte flere etter hvert å bo i hyttene sine mer eller mindre permanent. Dette ble starten på det vi i dag kaller Gamle Stovner slik at Stovnerbygda de neste 60 år ble en bygd med både gårdsdrift og villabebyggelse.

Stykket skildrer dagliglivet på Øvre Fossum gård på Stovner slik det var på gårdene i bygda tidlig på 1900-tallet. Driften av gårdene på Stovner har gjennom de to siste generasjonene blitt omfattet av en total omlegging fra middelalderens gårdstun til den bygningsstruktur vi kjenner i dag. Men mye av de daglige gjøremål ble utført på samme måte som de har blitt utført siden middelalderen. Mange av gårdene i bygda hadde fortsatt tjenestefolk og husmenn. Husmannen bodde sammen med sin familie på en plass tilhørende gården der de bodde trangt i en liten stue og hadde en liten åkerlapp som de kunne drive selv.

Som betaling for plassen måtte husmannen og familien hans yte en viss mengde arbeide på gården. De bodde allikevel etter datidens forhold ganske fritt i motsetning til gårdens tjenestefolk som i de fleste tilfelle bare hadde en seng å sove i på kjøkkenet i hovedhuset. Folk ble på denne tiden preget av stadig ny teknologi som de måtte forholde seg til. Både elektrisk strøm og telefon var noe som fortsatt var ukjent for mange, men nå begynte begge deler å bre seg utover landet.

Gjennom dialogene vil vi følge det faktiske historieforløpet av små og store hendelser i bygda og hva folk snakket om på Stovner på den tiden. Handlingen i dette stykket foregår på Øvre Fossum gård sommeren 1924. Personene på gårdene i dette stykket er et tverrsnitt av mennesker som bodde i bygda på den tiden og har ingen tilknytting til virkelige personer som bodde på de gårdene som er nevnt.

Ei slåttonn er innhøsting av høy, men Slåttonn omhandler også innhøsting og kunnskap om noe av det nye som menneskene tok i bruk på 1900-tallet her i Østre Aker.

Personer i handlingen.

Halvor: Bonden på gården.

Inger: Hustru til Halvor.

Johanne: Mor til Halvor.

Hans: Far til Halvor.

Eline: Datter på gården.

Karin: Datter på gården.

Jens: Sønn på gården.

Frida: Søster til Inger.

Sigrid: Utejente på gården.

Marie: Innejente på gården

Per: Dreng på gården.

Even: Husmann.

Guri: Kona til Even.

Klara: Søster til Johanne.

Kristian: En beboer på Stovner.

Andreas: Omreisende selger.

Rolf: Sønn på Romsås.

Ivar: Sønn på Rommen.

Lise: Søster til Terje Even.

Ottar. Loffer.

Første akt.

Scene 1. Morgenstund har gull i munn.
Det er tidlig morgen en dag i juli, de to tjenestejentene Sigrid og Marie sover i hver sin seng på kjøkkenet. En enslig flue surrer rundt på kjøkkenet, Marie slår etter den når den nærmer seg henne og det blir stille noen sekunder igjen. Stillheten blir brutt av en hane som galer utenfor. Marie strekker seg og gjesper før hun setter bena på gulvet og setter seg på sengekanten. Sigrid blir liggende i sengen mens hun også gjesper og strekker seg under teppet.
Marie	Nå galer hanen Sigrid, så nå må vi stå opp.
Sigrid	Det jævla oppblåste fjærspetakkelet, en dag koker jeg suppe på'n.
Marie	Vi må nok opp tidlig uansett om hanen galer eller ikke.
Sigrid	(Sukker) Ja, vi må vel det.
Hanen galer en gang til.
Marie	Ja da, vi hører deg hanefar.
Sigrid	Det kommer vel en ny hane om denne forsvinner.
Marie	Ja, disse hanene er nå alltid frempå.
Sigrid	(Sukker og smiler) Å ja.
Marie	Tenk om det bare var en høne og femten haner Sigrid?
Sigrid	Det måtte være i hønenes paradis det da.
Marie	Men det ble nok dårlig med egg hvis det var slik.
Sigrid	Men tenk å bli oppvartet av 15 mannfolk da.
Marie	Nei nå må du slutte med å tenke på disse mannfolka Sigrid.
Sigrid	(Ler) De er nå gode å ha da, av og til iallfall.
Marie	Du burde ikke fly sånn ute om nettene som du gjør Sigrid.
Sigrid	Jeg flyr da ikke ofte ute om nettene jeg som skal i fjøset hver morgen.
Marie	Men du har da ikke sovet mye i natt, det er da ikke lenge siden du la deg.
Sigrid	(Sukker) Å i går traff jeg en virkelig kjekk gutt.
Marie	Jeg skjønner ikke at du holder ut dette livet du lever jeg, du var da ute sent på søndag også.
Sigrid	(Gjesper og strekker seg) Det var da vi var på kino på Folkvang det.
Marie	Hvem var du sammen med der da?
Sigrid	Det var en som het Tore.
De tier stille i noen sekunder, Marie går ut på gulvet og kler på seg.
Marie	Hvordan gikk det mellom deg og han du var sammen med på St. Hansaften da?
Sigrid	Han har jeg ikke sett siden og ikke er det noe savn heller.
Marie	Var det Erik han het?
Sigrid	Nei han het Nils, Erik var han jeg traff i pinsen det.
Marie	Ja han er vel også over alle haugene nå.
Sigrid	De får seg jo arbeide inne i byen alle nå, og da flytter de jo herfra.
Marie	Vet du navnet på denne siste du har truffet da?
Sigrid	Ja han heter Johan og er den nye drengen på Bonkall.
Marie	(Litt spydig) Så dette er en som skal oppholde seg i bygda en stund det da?
Sigrid	Jada, jeg skal treffe Johan igjen nå på lørdag også.
Marie	Så da blir det vel enda en natt uten søvn på deg.
Sigrid	Ja men jeg blir jo ikke ferdig i fjøset før klokka er åtte på kvelden, så da blir det sent da.
Marie	Du burde heller legge deg tidlig slik at du er frisk og opplagt til å gå i kirken på søndagene.
Sigrid	Da foretrekker jeg heller å sove litt her på kjøkkenet mens dere sover på kirkebenken.
Marie	Du hadde hatt godt av å høre hva presten sier Sigrid.
Sigrid	Ikke savner jeg presten og han savner neppe meg heller.
Marie	Du hadde fått et mye bedre liv på den måten Sigrid enn å leve i synd.
Sigrid	Har du aldri vært ung du da Marie?
Marie	Mener du jeg er så gammel da Sigrid?
Sigrid	Ja slik du prater har du nok gått ut på datoen ja.
Marie	Jeg er da en voksen dame.
Sigrid	Det er bedre med litt lykke mens vi lever Marie, enn å bli lovet en lykke når vi er døde.
Marie	(Rister på hodet) Som du prater Sigrid, dette livet du lever vil ende galt.
Sigrid	(Ler) Da burde du få deg en mann også Marie så kan du jo sammenlikne.
Marie	Jeg blir da oppvartet av Einar.
Sigrid	Jeg skjønner ikke hvordan du greide å rote deg bort i den predikanten som flyr mellom gårdene her.
Marie	Han er da så snill og omtenksom han Einar.
Sigrid	Ja han er snill mot lommeboka si, det ikke mye han tar ut av den jeg har hørt.
Marit	Han sparer til et hjem for de trengende sier han.
Sigrid	Den trengende må være predikanten sjøl det da.
Marie	Nei han vil kjøpe en bygård og losjere inn folk som trenger det.
Sigrid	Det vil jeg nå se på da, for jeg har ikke sett en som er mer gjerrig enn han.
Marie	Han spanderte da en kopp kaffe på meg i april.
Sigrid	Det var vel en kopp han fikk gratis på bedehuset det da?
Marie	Det var faktisk på Cafe Vardun.
Sigrid	Er det den som er nede ved Lørenskog stasjon?
Marie	Ja, på denne siden av bekken, det er ei som heter Olga Bråthen som driver den.
Sigrid	Der har jeg aldri vært inne.
Marie	Det er koselig der.
Sigrid	Så han hadde råd til kaffe, han Einar da?
Marie	Å ja da, han kjøpte til og med et wienerbrød som vi delte.
Sigrid	Si meg har han sagt han elsker deg?
Marie	Han har ikke sagt det slik da.
Sigrid	Nei den som elsker seg selv, behøver ikke jo være redd for rivaler. Hva har han sagt da?
Marie	Han sier jo han er glad for å se meg når jeg kommer.
Sigrid	Det er vel den dagen du har fått lønning det vel?
Marie	Å han er da blid ellers også.
Sigrid	Har han kysset deg da?
Marie	Han har da andre ting å tenke på enn slik noe.
Sigrid	Nei ømhet og kjærlighet er vel ukjent der i gården.
Marie	Han er så øm i røsten når han snakker om kjærlighet og tilgivelse på møtene.
Sigrid	Den kjærligheten må være til kollekten det da, for han står jo bare og refser folk i stuene bortetter.
Marie	Men han må jo få frem budskapet sitt for at folk skal få tilgivelse.
Sigrid	Jeg var så uheldig å søle kaffe på jakka hans en gang, da var det ikke mye tilgivelse å få der i gården.
Marie	Eeeh, det var nå hanen ute i hønsegården vi begynte å snakke om da.
Sigrid	Hanens lykke mener du, hva har nå det med vår lykke å gjøre?
Marie	Du snakket om å koke suppe på hanen fordi han vekker deg.
Sigrid	Pytt, den gamle hanen smaker sikkert ikke noe godt heller.
Marie	Dessuten er det jo bare nå på sommeren at hanen våkner så tidlig.
Sigrid	Hanen kunne da finne noe nyttigere å gjøre enn å plage folk når de vil sove..
Det blir stille noen sekunder til vi hører en flue som surrer igjen. Sigrid slår etter flua og litt etter høres det fem slag fra en klokke inne i fra stua.
Marie	Ja nå er klokka iallfall 5, så nå er det vel ikke lenge før sjølfolket kommer heller.
Sigrid	(Gjesper) Det er like godt å stå opp, det er ikke lenge før jeg må i fjøset også.
Marie bøyer seg og tar frem et par sko under sengen og går bort til speilet for å gre håret.
Marie	La meg få litt vann i fjeset først før jeg fyrer opp i svartovnen. Så skal jeg koke kaffe til oss.
Sigrid	Det skal bli godt med en kaffeskvett.
Marie går bortover til det andre hjørnet der vannbøtta står. Øser vann i et vaskevassfat og tar litt vann i ansiktet. Hun tørker seg med et håndklede og går mot vedkassa.
Marie	Huff da, jeg glemte å hente ved i går kveld. Men det er nok ved til å tenne opp med her.
Sigrid	Gå og hent ved du Marie så skal jeg tenne opp i mens.
Marie	Takk skal du ha Sigrid.
Sigrid reiser seg fra sengen tar kjolen som henger på en stol og kler også på seg. Hun bøyer seg og finner skoene sine før hun går bort til speilet for å gre håret. Døren går opp og Frida søster til Inger, bondens hustru kommer inn.
Frida	God morgen jenter.
Sigrid og Marie sier god morgen i kor. Sigrid legger inn ved i svartovnen og ser seg om etter fyrstikker.
Sigrid	Hvor er fyrstikkene Marie?
Marie	De ligger på benken til venstre der Sigrid.
Sigrid	Der ligger de ja.
Sigrid tenner opp og Marie går mot døren.
Marie	Jeg glemte å hente ved i går kveld så jeg må ut i vedskjulet en tur.
Frida	Gå og hent veden du Marie, så skal jeg male kaffen så lenge.
Marie	Det er fint Frida, jeg er straks tilbake.
Marie går ut av døren. Sigrid går bort til vannbøtta og øser vann i kaffekjelen og setter den på komfyren. Frida går bort til kjøkkenbenken og begynner å male kaffebønner på kaffekverna. Sigrid går bort til vinduet, åpner det og snuser inn den friske morgenluften. Summingen fra en humle som tar en sving bort til vinduet etterfulgt av kuer som rauter fra fjøset bryter stillheten.
Sigrid	Å det lukter så godt fra blomstene utenfor.
Frida	Ja det er på denne tiden de fleste blomstene har sin tid.
Sigrid	Selv om det er ille å stå opp så tidlig om morgenen så er dette den beste tiden på dagen.
Frida	Ja morgenstund har gull i munn.
Sigrid	Det er morgendis nede ved bekken ser jeg.
Frida	Ja det har jo vært litt kjølig om natta nå den siste uka.
Sigrid	Det er i grunnen godt at det er litt kjølig når vi skal sove.
Ei ku rauter fra fjøset igjen.
Frida	(Ler) Jeg hører kuene roper på deg Sigrid.
Sigrid	Ja de venter på å bli foret og melket nå.
Marie kommer inn døren med et fange ved som hun legger i vedkassa.
Marie	Det var de siste vedpinnene som var kløvet, nå får jeg håpe at Per får hugget opp de store kubbene i dag. De er litt for store til at jeg klarer det alene.
Frida	Ja Per er en flink dreng så det gjør han sikkert, men det holder vel med ved nå til kaffen er ferdig?
Marie går bort til ovnen og legger i et par vedkubber.
Marie	Ja det holder lenge med det her, men nå er det like før kaffevannet koker her hører jeg.
Frida	Det er fint, her kommer jeg med nymalt kaffe.
Inger kommer inn døren Halvor kommer rett etter.
Inger	God morgen.
Marie	(Neier) God morgen frue.
Sigrid	(Neier) God morgen frue.
Frida	God morgen Inger og Halvor.
Halvor	God morgen.
Inger	Det skal smake godt med en kopp kaffe nå før vi skal i fjøset.
Frida	Ja dere må vel være i full gang i fjøset som vanlig ved sekstiden dere.
Inger	Ja vi må jo det hvis kyrne skal bli melket i tide.
Frida	Jeg husker hvilket leven det var sist i fjøset da alle her forsov seg. Men nå er kaffen klar.
Alle setter seg rundt bordet, Marie skjenker rundt med kaffe.

Scene 2. Dugurdsleite.
Morgenstellet i fjøset er unnagjort så nå skal folkene på gården spise frokost. Frida og Marie dekker bordet.
Frida	Hentet du smøret i boden Marie.
Marie	Jeg skal hente det nå Frida.
Frida	Ta med deg gaudaosten også Marie.
Inger kommer inn døra og kikker bort på bordet.
Inger	Nå er frokostbordet klart ser jeg.
Frida	Ja nå skal det bli mat.
Inger går bort og ser på klokka på veggen.
Inger	Er ikke klokka mer enn halv åtte da? Neimen, den har jo stoppet jo.
Frida	Ååååå jeg har glemt å trekke klokka i dag.
Inger	Huff ja det har skjedd meg også det.
Frida	Den må da være nærmere halv ni nå.
Inger	Det må den være for sola skinner jo allerede over syrinene på trappa ute.
Frida	Ja i går dekket de for sola da jeg var en tur på bua ved åttetiden.
Inger	Det har blitt kjøligere om morgenen igjen selv om vi nå er midt i juli.
Frida	Ja men jeg tror det kommer til å bli varmt i dag for jeg kjente at sola begynte å varme gjennom morgendisen da jeg var på bua i stad.
Inger	Vi skal nok ikke klage på været i dag nei, det blir en fin dag kjenner jeg. Og kaffen er klar kjenner jeg på lukten.
Frida	Ja nå er det like før det er mat.
Inger	Det skal smake godt med mat nå.
Frida	Er det lenge før de andre er ferdig i fjøset da?
Inger	Nei da Sigrid skulle bare vaske ferdig et par melkespann før hun kom.
Frida	Det er alltid noe som må vaskes etter melkingen og hun er nøye med å holde det rent.
Inger	Hun er flink som budeie hu' Sigrid.
Frida	Da er det vel ikke lenge før Per og Halvor kommer også da vel?
Inger	De skulle laste melkespann på kjerra før de slipper kyrne ut i skogen.
Frida	Skal Halvor til byen og levere melk i dag?
Inger	Ja det er jo torsdag i dag så han reiser så fort han har spist.
Frida	Da blir det sent før han kommer hjem i dag.
Inger	Ja han skal jo flere steder og levere melk.
Lyden av tråkk høres fra gangen og snart kommer Sigrid og Halvor inn døra. Sigrid går bort til benken med et lite melkespann mens Halvor setter seg til bords.
Sigrid	Jeg setter melken her så lenge jeg Marie.
Marie	Fint Sigrid jeg skal finne frem ei mugge å ha melken i så bare sett deg du.
Sigrid setter seg sammen med de andre. Marie øser melk fra melkespannet opp i en stor mugge.
Inger	Har Johanne og Hans stått opp ennå?
Halvor	Ja han far kom fra do jeg gikk i fjøset.
Frida	Jeg så Johanne ute på tunet i sted, hun var nok på vei til hønene.
Halvor	Han far er nok borte i stallen og ser til hestene, han kommer nok snart han også.
De blir sittende tause i noen sekunder, Marie setter melkemugga på bordet mens Frida skjærer opp brød.
Inger	Det ser ut til at de trives i kårstua foreldrene dine Halvor.
Halvor	Ja det gjør de nok, men han far står jo opp tidligere enn han behøver.
Inger	Det er ikke lett å forandre døgnrytmen når en har stått tidlig opp i et langt liv.
Halvor	Nei det er vel ikke det.
Inger	De vil jo så gjerne hjelpe til.
Halvor	Ja mor og far begynner å bli gamle nå. Far er jo 75 år snart og mor er 73, men det er god hjelp å få av de fremdeles.
Karin	Bestefar har jo bursdag på Olsok han.
Halvor	Ja det stemmer det Karin. Tenk snart 75 år og han er like sprek ennå selv om han av og til har problemer med gikten.
Karin	Bestemor har mye vondt i bena sine men hun stavrer seg over tunet med stokken sin på vei til hønehuset.
Halvor	Mor liker å stelle for hønene, det har hun alltid gjort.
Frida	Jeg synes det er koselig med hønene jeg også.
Inger	Vi må lage et skikkelig selskap for far din på dagen hans Halvor.
Halvor	Ja til da må vi iallfall være ferdig med slåtten.
Inger	Vi får nok mange gjester på den dagen.
Halvor	Ja det er nok mange som vil feire han Hans vet jeg.
Det ramler i gangen og Per drengen på gården kommer inn.
Halvor	Og nå er dyra i hamningen Per?
Per	Ja det er ikke vanskelig å drive kyrne til beite på denne tiden, det virker som de ikke kommer fort nok frem.
Halvor	De liker seg nok der oppe i skogen.
Frida	Det er i grunnen rart at kyrne i det hele tatt kommer tilbake til gården hver kveld.
Halvor	Når jurene er sprengfulle av melk vet kua at det er i fjøset trykket på juret letter når vi melker. Da er det ikke like lett med oksekalvene bestandig.
Inger	Marie gå og se om ungene har stått opp nå, Jens skal jo være med far til byen i dag, og Eline og Karin skal være med å bake i dag.
Marie	Jeg hørte da lyder i sted, men jeg skal gå og se etter.
Marie går ut av døra, Frida setter seg ved bordet.
Inger	Skal du innom og hente melk på Stovner og Stig også i dag Halvor?
Halvor	Ja vi trenger jo ikke reise samme veien alle tre.
Inger	Vil du si i fra at det er møte i kvinneforeningen her hos oss på førstkommende tirsdag?
Halvor	Ja jeg skal gi beskjed om det.
Inger	Ikke glem det da.
Halvor	(Humrer litt) Dere kvinnfolka finner da på alt for å samles også.
Inger	Det er da koselig å treffe andre en gang i blant også.
Frida	Og det kommer da noe godt ut av de møtene også.
Halvor	Ja dere har vært flinke til å få inn penger til kirken.
Frida	Kirken manglet jo både alterlys og duk.
Hans	Nå skal dere vel begynne å tenke på en ny kirke på Høybråten?
Inger	Ja men det er nok mest de på Høybråten som vil ha den kirken, vi er da fornøyd med kirken på Grorud?
Hans	Ja vi skal være glade vi fikk den, tidligere så måtte vi helt til Østre Aker kirke.
Frida	Er det lenge siden den kirken kom da?
Hans	Grorud kirke ble innviet i 1902, han Karl Fossum var jo en av dem som fikk kirken bygget.
Inger	Ja han sto på mye der.
Marie kommer inn igjen og setter seg ved bordet.
Marie	Ungene har stått opp så de kommer nå.
Inger	Det er fint Marie.
Frida	Det ser ut til at det blir en fin dag i dag Halvor.
Halvor	Ja det trengs litt oppholdsvær nå som slåttonna begynner snart.
Inger	Det har regnet mye den siste uka, men det er jo bra for kornet som er sådd.
Per	Bygget har da kommet opp nå og den står så grønn og fin så.
Halvor	Ja da og havren har nå begynt å komme den også.
Inger	Vi får håpe vi får en bra sommer i år, vi trenger det etter den tørre sommeren i fjor.
Halvor	Nei den sommeren var ikke mye å skryte av, men vi fikk da god pris på potetene i fjor.
Inger	Ja det hadde jo vært tørt over hele Østlandet og det var dårlige avlinger mange steder.
Halvor	Men verst er det når det blir så tørt at bekken oppe i skogen her tørker ut, da blir det langt å hente vann til dyra.
Frida	De går vel med en del vann når dyra skal ha vann Halvor?
Halvor	Ja ei ku drikker i gjennomsnitt 40 liter vann i døgnet Frida.
Frida	Å kors, det blir mange bøtter vann å bære det.
Halvor	Vi skal være takknemlige for at vi har så god brønn. Og kniper det så er jo Tokerudbekken god å ha.
Frida	Da skal vi vel ikke klage da. Det er vel de som har det verre enn oss rundt her.
Halvor	Ja de på Nedre Stovner må hente vann fra ei ile i dalen nedenfor. Det er mange vendinger om dagen det for de har mange dyr på båsen.
Det ramler i gangen når Karin og Eline kommer inn døra og stiller seg på gulvet.
Eline	God morgen alle sammen.
Karin	God morgen.
Jens kommer inn til sist og går mot bordet.
Jens	(Søvnig) Morn.
Inger	God morgen unger, ja sett dere til bords nå så blir det mat.
Karin	Jeg er da ingen unge lenger da mor.
Inger	Du vil alltid være ungen min Karin selv om du fyller 19 til høsten. Du er jo yngstejenta her hos oss.
Eline	(Ler) Sett deg nå lillesøster.
Karin	(Freser) Du må ikke innbille deg noe selv om du er to år eldre enn meg da.
Døra går opp igjen da Hans og Johanne kommer inn.
Hans	God morgen.
Johanne	God morgen.
De andre roper god morgen i kor. Hans går bort til bordet og setter seg mens Johanne går bort og setter ifra seg en kurv på kjøkkenbenken.
Johanne	Ja her kommer jeg med eggene.
Inger	Så fint Johanne, jeg ser at hønene har blitt flinkere til å verpe nå.
Johanne	Ja det hjelper på verpingen at hønene slipper ut i det grønne.
Frida	Det er så koselig å se de tripper rundt på tunet.
Inger	Sett opp vinduet litt Sigrid, det gjør godt med litt sommerluft.
Sigrid går bort og lukker opp vinduet. Vi hører en gjøk som galer.
Hans	Der galer gjøken borte fra skogen.
Halvor	Ja da er det vel på tide å smake på spekeskinka da når gjøken galer.
Hans	Den gjøken har da galt oppe i skogen lenge alt den da.
Inger	Da skal vel spekeskinka være ferdig den nå, jeg skal gå på bua i dag og finne den frem jeg.
Halvor	Det kan være god mat å ha nå som slåttonna starter.
Hans	Så du begynner slåttonna snart Halvor.
Halvor	Ja det er tiden for det nå, vi begynner i morgen.
Hans	Det er jo riktig etter den gamle primstaven også. I morgen er det den 10. juli og da er det Knutsok etter gammel tidsregning. Det er avmerket en ljå på primstaven. Dagen het også "Knut med ljåen" og Kong Knut jaget bonden med ljåen ut.
Karin	Hvem er han Kong Knut da?
Hans	Kong Knut var konge i Danmark for mange år siden. Han ble drept i 1086 i en kirke i Odense da han ivret for kirkens rettigheter. Derfor er den dagen til minne om ham.
Halvor	Ja det har i grunnen vært tradisjon at slåttonna tok til på denne dagen. Og i mange bygder var det kappestrid om hvem som var først ute. Men nå spiser vi.
Det blir taust rundt bordet en stund mens de forsyner seg.
Per	Hvor skal vi starte med slåtten da?
Halvor	Vi starter å slå på Sørenga tenker jeg. Du får gjøre klar slåmaskinen i dag du Per, etter at du er ferdig med å kjøre staur. Pass på å smøre den slåmaskinen skikkelig da.
Per	Ja jeg har allerede funnet frem smørefettet.
Halvor	Og 'n Jens får være med å sveive slipesteinen når du skal slipe ljåene Per. Vi må jo fortsatt slå med ljåen langs kantene.
Per	Ja det er god hjelp i han Jens. Jeg får vente med slipingen til han kommer hjem fra byen da.
Eline	Jammen, jeg kan sveive slipesteinen for deg Per, etter bakingen.
Halvor	Det er fint det Eline, men det er mange ljåblad som skal slipes da.
Eline	Jeg sveivet jo på den slipesteinen i fjor under skuronna da Jens lå i kusma.
Inger	Det er godt emne i kvinnfolkene her på gården Halvor.
Halvor	Ja jeg vet jo det.
Inger	Du må gå et ærend på Sveiva i dag Karin, vi trenger vaskepulver.
Halvor	Kanskje du kan gå til smia på Sveiva og spørre om han Arne kan komme en dag og sko Bruna også Karin?
Karin	Ja da far.
Inger	Jeg tenker Karin tar seg en tur mens brøddeigen gjærer jeg.
Eline	(Litt ertende) Ja men gå rett forbi Rommen da Karin.
Karin	(Litt brydd) Jeg har da ingenting der å gjøre.
Eline	(Fortsatt litt ertende) Å, jeg vet nå ikke det da.
Karin	(Lett irritert) Æsj, ti stille med deg Eline.
Inger	Hold nå opp dere jenter.
Karin	Det var Eline som begynte så.
Halvor	Og du må sende bud til Even og be ham å komme hit i morgen Inger. Han må være med på slåtten han også.
Inger	Eline kan sikkert ta en tur til Fossumsletta mens Karin er på Sveiva.
Eline	Ja da mor jeg går gjerne dit med en beskjed.
Halvor	Jeg kjører jo forbi Jylsberg etterpå, jeg skal jammen spørre om Kristian kan komme noen dager også.
Inger	Er'n Kristian hjemme da?
Hans	Ja jeg snakket med ham for noen dager siden, han har ikke så mye å gjøre nå.
Inger	Nei de har nok mest å gjøre tidlig på våren der på Jylsberg.
Hans	Jeg kan stikke innom der senere i dag jeg Halvor, skal jo ned og se etter post.
Halvor	Ja men det er fint far.
Inger	Skal dere ha lettvogna til byen i dag Halvor?
Halvor	Nei vi kjører langkjerra i dag for vi skal innom Schous bryggeri og hente mask.
Inger	Ja det er kyrne så glad i, det er godt fòr attåt høyet.
Halvor	Men nå får jeg spenne for hesten så vi kommer oss av gårde.
Karin	Kjøp med noe godt da far.
Eline	Å en pose med "Kongen av Danmark" ville smake godt.
Halvor	Vel jeg får se hva de har der inne.
Inger	Husk å hente det stoffet hos Jacobsen i Brugata da.
Halvor	Den lappen ligger i brystlomma mi, Inger.
Halvor reiser seg og går ut, Jens og Per følger etter. Marie og Frida begynner å rydde av bordet.

Scene 3. Slik var det før.
Hans, Johanne, Inger, Frida, Karin og Eline sitter samlet ved kjøkkenbordet til kaffe. Det er tidlig formiddag , Halvor og Jens er fortsatt i byen. Frida skjenker i kaffe mens Marie setter et fat med kaker foran Hans.
Inger	Nå får du forsyne deg Hans.
Hans	Takk det skal jeg.
Kakefatet sendes videre til Johanne.
Inger	Du må smake på den honningkaka Johanne.
Johanne	Ja den må jeg smake på, er det oppskriften til Gunda?
Inger	Ja det er det, jeg var så spent på om vi fikk den til.
Johanne tar en bit og nikker.
Johanne	Denne er god.
Fatet går rundt og alle tar et kakestykke.
Karin	Det er så vakkert med alle de prestekravene langs veikanten nede i her.
Eline	Ja det er mye prestekraver i år, og nå kommer blåklokkene også bak låven.
Hans	Fikk du gitt den beskjeden til han Even da Eline?.
Eline	Ja da og Guri kommer også.
Hans	Da blir det god hjelp i slåttonna.
Inger	Traff du han Kristian da Hans?
Hans	Ja da, han kan hjelpe til denne uka og neste, men han har visst fått seg jobb i byen.
Inger	Har han Kristian fått seg jobb i byen, hva skal han stelle med der da?
Hans	Det sa han ingenting om til meg.
Inger	Ja faren hans greier nok gartneriet uten at Kristian er der.
Hans	Det er ikke arbeide for to på Jylsberg hele året heller.
Inger	Det reiser flere og flere fra bygda og inn til fabrikkene i byen hører jeg.
Hans	Ja det er mange som har forlatt bygdene nå.
Inger	Det er vel ikke så mye arbeid å få på bygdene lenger heller.
Hans	Nei det har jo skjedd mye på bygdene de siste 50 årene.
Inger	Jeg har hørt om flere herfra som har flyttet til Kristiania for å arbeide på fabrikk.
Hans	Folk har jo flyttet herfra siden jeg var ganske ung.
Karin	Hvordan var det her da du var ung da bestefar?
Hans	Det var stor aktivitet langs Trondheimsveien den gangen. Mange jobbet på steinbruddene nedover langs Trondheimsveien, og det var mange brudd den gangen.
Karin	Men de hogger da fortsatt ut stein der oppe.
Hans	Ja da det er da fortsatt noen som kjøper denne granitten
Inger	Jeg har jo ofte sett disse tunge lassene på vei til byen.
Frida	Ja stakkars hester sier jeg.
Hans	Den trafikken er ingenting mot den som har vært. Far min fortalte at noen hadde tellet alle lassene som passerte Bonkall året 1800 og de hadde tellet til 120 000 kjøretøyer på et år.
Karin	Det var mye bestefar. Måtte alle kjøre den veien da?
Hans	Før jeg ble født var Trondheimsveien den eneste veien folk kunne reise for å komme til Romeriksbygdene og videre nordover.
Inger	Men nå reiser jo folk med toget.
Hans	Det ble slutt på mye av den trafikken da jernbanen kom i 1854. Da ble det mindre å gjøre for de på Romsås og Bonkall også.
Frida	Ja de drev jo gjestgiveri de.
Hans	Det var Romsås som drev gjestgiveri, Bonkall hadde skysstasjon og skjenkestue.
Inger	Men det er da fortsatt overnatting på Bonkallenga Hans.
Hans	Ja jeg glemte Bonkallenga, de hadde også overnatting. Og i tillegg til Bonkall var det skjenkestue på Nordre Rommen.
Frida	Det må ha vært lystige kusker på den tiden da.
Hans	(Ler) Ja det ble en del drammer på noen.
Eline	Var du på noen av disse stedene da bestefar.
Hans	Nei vi bønder her i bygda holdt oss unna disse stedene vi hadde nok med arbeidet på gården.
Eline	Hvordan var det på gården her den gangen da?
Hans	Det så helt annerledes ut her på gården da.
Eline	Ååå? Hvordan da?
Hans	Ja vi bodde jo alle sammen der jeg og bestemor bor nå.
Eline	Bodde far der også?
Hans	Ja da og søsknene hans.
Eline	Bodde tante Tora og onkel Einar der også?
Hans	Ja da og tjenestejentene bodde i et lite hus som sto her dette huset står nå.
Karin	Det har jeg hørt om. Var det ikke en sånn årestue som sto her?
Hans	Ja det er riktig det.
Eline	Hva er en årestue?
Hans	Det som sto her var et lite hus av tømmer. Det var ett rom og det var ikke større enn dette kjøkkenet er.
Eline	Hvordan fikk de plass til å sove da?
Hans	De hadde en stor bred seng som sto i det ene hjørnet, og den sengen sov både min far og mor og de to søstrene mine.
Eline	Hvorfor hadde de ikke flere senger da?
Hans	Det var mye bedre å ligge flere sammen under en og samme skinnfell. Det var lettere å holde varmen da. De varmet jo hverandre på den måten.
Karin	Hadde de ikke ovner da?
Hans	De hadde et ildsted midt på gulvet hvor de laget mat og som varmet opp rommet. Og røyken kom ut av et hull i taket. Det var ingen pipe slik som vi har.
Karin	Det må ha vært aldeles fullt av røyk i den stua?
Eline	De måtte vel sette opp vinduene ofte da?
Hans	Det fantes ikke vinduer på slike hus. De så ut gjennom en liten glugge på den ene veggen.
Karin	Men da må det vel ha vært mørkt i den stua?
Hans	Ja det bekmørkt når dagslyset ble borte gjennom åren i taket. Det eneste de hadde var lyset fra ildstedet og lyset fra en tyristikke som brant.
Eline	Hadde de ikke stearinlys da?
Hans	Nei det hadde de ikke råd til, stearinlys var for kostbart å bruke.
Karin	Men du bodde vel ikke i den årestua bestefar?
Hans	Nei jeg ble født i den kårstua vi bor i nå. Far min bygget det huset i 1847 og så kom jeg til to år senere.
Eline	Men når kom dette huset vi bor i nå da?
Inger	Det bygget far da vi giftet oss det Eline. Vi flyttet inn her i 1898.
Karin	Var det da låven ble bygget også?
Hans	Nei den låven bygget jeg i 1880. Før det så hadde vi et tun med flere små tømmerbygninger. Vi hadde et hus som var fjøs, ett hus som var stall og ett grisehus. Høyet hadde vi i enda et hus bortenfor stallen.
Karin	Det er rart å tenke på at det så helt annerledes ut her for bare noen år siden.
Hans	Ja det skjedde mye på gårdene da jeg vokste opp. Det var vel på tide også for slik det var her da jeg overtok gården hadde det vært i mange hundre år.
Eline	Er denne gården veldig gammel bestefar?
Hans	Ja denne gården er nok mange hundre år gammel. Men det er nok gårder her i bygda som er enda eldre.
Karin	Hvilke gårder da?
Hans.	Vel Nedre Stovner er vel den eldste tror jeg, så kom nok Rommen og Bonkall. Tokerud og Romsås er noen hundre år gamle de også.
Karin	Bodde det vikinger her?
Hans	(Ler) Det kan nok ha bodd en viking eller flere her omkring også, det var iallfall mange som reiste forbi på den gamle veien her borte.
Karin	Åååå?
Hans	Ja den gamle veien som fortsetter over Gjelleråsen har vært vei for mange veifarende i tusen år den. Den heter jo Kongeveien.
Karin	Det er da bare en sti bestefar.
Eline	Er det kongen som eier veien da?
Hans	Veiene på den tiden var ikke annet enn stier den gangen. Vel kongen er jo en del av staten, og det var staten ved kongen som hadde ansvaret for å holde veien i orden.
Frida	Jeg trodde riksveien gikk forbi Romsås jeg.
Hans	Å nei, veien der ble først bygget for 150 år siden den. Før det så gikk veien nordover rett forbi gården her.
Frida	Men overnattet folk på Romsås da?
Hans	Nei da var det gjestgiveri og skysstasjon på Nedre Stovner.
Karin	Var det gjestgiveri der?
Hans	Ja der har det nok vært overnatting i mange hundre år. Veien forbi gården her kom inn bygda vår omtrent der undergangen ved jernbanen er.
Karin	Den undergangen ved vokterboligen?
Hans	Ja og den fortsatte som i dag forbi Jylsberg og Smedstua. De første hundreårene fortsatte veien videre nordover dalen i grenselinjen mellom Nedre Fossum på vestsiden og Nedre Stovner på østsiden. Men veien flyttet seg etterhvert forbi Nedre Stovner der den går nå.
Karin	Var det da de begynte med gjestgiveri?
Hans	Det er usikkert, men Stovner hadde trolig hatt slik virksomhet lenge.
Frida	Hvordan kan en vite hva som var der på den tiden da, det ser jo annerledes ut der nå.
Hans	Min bestefar fortalte om en som het Christopher Toressøn Stovner som giftet seg i år 1750 med Anne Christensdatter som var enke på Stovner. Og han fikk bevilling til å drive med skysstasjon og gjestgiveri i 1759.
Frida	Måtte han ha bevilling?
Hans	Ja det var ikke hvem som helst som fikk skjenke brennevin til de tørste veifarende, for det ble strengt regulert av kongen den gang som nå.
Frida	Så da levet de lykkelige i alle sine dager da?
Hans	Nei dessverre, han rakk ikke å drive gården lenge for han døde allerede året 1765, og Anne Christensdatter ble enke igjen.
Frida	Så Anne drev gjestgiveriet alene etterpå da?
Hans	Hun drev det til 1780 for da ble Trondheimsveien ferdig så all trafikk flyttet seg dit. Det var da Romsås og Bonkall overtok.
Eline	Var det ingen som overnattet her på gården da?
Hans.	Det var nok de som kom innom for å varme seg, men de fleste tok seg opp til Lauvåsen før de hvilte seg.
Frida	Var det servering der oppe?
Hans	Ja de drev skjenkestue på den plassen også.
Karin	Men husene der er da borte nå.
Hans	Ja stua brant ned for noen år siden, men det var en familie som bodde på plassen der helt frem til 1901, jeg husker det bodde folk der da jeg fylte 50.
Johanne	Var det ikke ei som bodde på Gropa da, og som serverte folk?
Hans	(Ler) Jo hu' Guri Gropa bodde jo der på slutten, men det er tomt der nå.
Karin	Er det den plassen som ligger rett på den andre siden av bekken du mener bestefar?
Hans	Ja rett etter bekken til venstre for veien.
Eline.	Men det ligger da en plass litt til høyre for veien også?
Hans	Ja det er Lillegropa det, det er der Per Gleden bodde det.
Frida	Per Gleden?
Hans.	Ja han ble kalt det for han gikk og var så glad bestandig
Det blir taust et par sekunder mens de spiser.
Karin	Det må ha vært morsomt å stå ved leet her og se på alle dem som reiste forbi.
Hans	(Ler) Det har nok reist både konger, prest og fant forbi her gjennom tidene. Ja også noen biskoper da, det var iallfall en biskop som hadde det travelt forbi her for mange år siden.
Eline	Hva var det for en biskop da bestefar?
Hans	Du leser om ham i Snorres kongesagaer Eline.
Karin	Nå må du fortelle bestefar.
Hans	Ja det er ikke mye jeg husker fra den sagaen, men det skjedde på sommeren akkurat på denne tiden. Den 24. juli 1197 kom kong Sverre og birkebeinerne hans seilende inn Oslofjorden med sine langskip. Inne i byen ventet baglerhæren sammen med bisp Nikolas. Birkebeinerne var nok sterkere enn det bisp Nikolas trodde for han og hæren hans ble drevet på flukt. Og da flyktet bisp Nikolas oppover dalen og forbi gården her. De stoppet visst litt oppe på Gjelleråsen en liten stund før de måtte flykte videre nordover.
Karin	Så spennende det må ha vært.
Det blir stille i noen sekunder, Inger ser om noen har drukket ut kaffen og vender seg til Marie.
Inger	Vil du hente kaffekjelen Marie?
Marie	Ja det skal jeg gjøre.
Marie reiser seg og går bort til komfyren og henter kaffekjelen. Hun går rundt og skjenker.
Frida	Jeg skal fylle på med kaker jeg.
Frida går til kjøkkenbenken med kakefatet og fyller på fra en kakeboks.
Hans	Det er gode kaker du har Inger.
Inger	Koselig at du synes det, her kommer det mer Hans.
Frida	Det er vel rart å tenke på hvor mange generasjoner som har drevet denne gården Hans?
Hans	Ja det er klart det er, men vår slekt kjøpte ikke denne gården før i 1685.
Frida	Hvem hadde den før da?
Hans	Det var mange som eide gårdene her en stund. Først var det kirken som eiet dem, og når reformasjonen kom var det kongen som overtok alle gårdene.
Karin	Eide kongen denne gården?
Hans	Ja men kongen var jo overhode for staten, så det var jo staten eller kronen som eide gårdene.
Frida	Så slekten kjøpte gården av kongen da?
Hans	Nei det var en som het Nils Lauritssøn som kjøpte alle gården her av kongen i år 1657.
Frida	Hva skulle han med alle de gårdene da?
Hans	Ja si det du, han hadde nok lånt kongen en del penger og tatt pant i gårdene.
Frida	Lånte kongen penger av ham?
Hans	Ja på en måte så gjorde han nok det. Kongen hadde jo ført krig i mange år og begynte å få dårlig med penger. De som hadde penger var imidlertid alle handelsmennene i byene, så kongen lånte penger av dem mot pant i kronens eiendommer. Og etterhvert så overtok handelsmennene gårdene selv.
Frida	Han gikk rundt og var storbonde en stund denne Lauritssøn da?
Hans	Jeg tror ikke han var så mye rundt på gårdene, det hadde han nok andre til å gjøre for seg. Men han likte nok ikke å drive alle disse gårdene så han begynte å selge dem etterhvert.
Frida	Så fra da av var bøndene herre i eget hus.
Hans	Ja for så vidt, men kronen hadde ikke glemt dem helt. De påla bøndene pliktarbeid på de eiendommene som kronen fortsatt eide.
Frida	Hva slags arbeide da?
Hans	Ja det kunne være slikt som å slå gress på kongsgården og på Hovedøya.
Karin	På Hovedøya?
Hans	Ja det var jo et stort kloster der før reformasjonen. Det var munkene der som egentlig eide alle gårdene her omkring, de var jo en del av kirken. Og disse munkene var nok rundt på gårdene og lærte folk nye ting.
Frida	Hva kunne de lære bort da?
Hans	Ja det sies jo at denne dammen vi har her på gården er en etterlevning fra den tiden. Jeg husker vi hadde karpefisk der da jeg var liten.
Frida	Hva iallverden hadde det med munkene å gjøre da?
Hans	Det var munkene som innførte karpefisk og fikk de satt ut i dammer. Fisken var jo mat og dessuten renset de opp i dammene.
Karin	Tenk å møte en munk på tunet når en sto opp om morgenen da.
Det blir stille i noen sekunder. Inger reiser seg og henter kaffekjelen på komfyren.
Inger	Vil du ha litt mer kaffe Hans?
Hans	Ja takk det smaker med kaffe nå.
Inger.	Finn litt mer sukkerbiter Marie, det ser ut som det er tomt på skåla.
Marie	Det står en full skål på benken, jeg skal hente den jeg.
Marie henter skålen og setter den på bordet.
Eline	Var du innom på Rommen i stad da Karin?
Karin	Nei men jeg snakket med Kristine nede ved bekken. De hadde vaskedag på Rommen i dag, så de holdt på å skylle tøyet da jeg gikk forbi.
Inger	Ja vaske tøy må vi også gjøre i morgen jenter.
Eline	Skal ikke vi være med på slåtten i morgen da mor?
Inger	De får greie seg uten oss i morgen jenter, vi er nødt til å vaske tøy i morgen.
Eline	Men vi trenger jo lettvogna til å kjøre det våte tøyet til bekken mor.
Inger	Ja vi skal jo til bekken for å skylle tøyet, det er jo lettere det enn å kjøre alt det vannet hit.
Hans	Det der skal vi greie Inger. Per og jeg henter vann til bryggepanna etter at Halvor kommer hjem i ettermiddag. Så svinger jeg den vasken ned til bekken etter dugurd i morgen.
Inger	Men skal ikke du kjøre riva da Hans?
Hans	Jeg får jo ikke kjørt den riva før Halvor har fått slått et godt stykke av enga da.
Inger	Ja men det er jo fint Hans, da får Marie tenne opp i bryggepanna i kveld da slik at vi kan koke tøyet fra morgenen av i morgen.
Marie	Jeg skal passe på at det er nok ved frue.
Eline	Var det noe nytt ellers da?
Karin	Jeg traff Oline fra Tokerud, hun hadde vært og handlet på Sveiva. Hun sa de skal ha dans på Tokerud på lørdag. Vi er også invitert dit alle sammen.
Eline	Så morsomt da, det er alltid så koselig på Tokerud. Jeg synes de er flinke til å arrangere dans på låven. Er det Ragnar som spiller på trekkspillet sitt til lørdag også.
Karin	Det sa hun ikke noe om, men det er jo vanligvis han som spiller da.
Eline	Ååå, kan vi gå dit mor?
Inger	Jada, de er flinke til å ha det morsomt der på Tokerud, og det er jo bare kjentfolk der, så bare gå dere.
Karin	Blir du og far med da mor?
Inger	Nei kuene skal jo melkes og dessuten så tror jeg far setter pris på å hvile seg her hjemme jeg.
Karin	Det var en flott fest de hadde på Tokerud St. Hansaften.
Frida	Ja men det ble jo dessverre bråk da flere av steinhoggerne kom utpå kvelden.
Eline	Huff ja de var gode og fulle.
Det blir stille i noen sekunder. Karin ser ut av vinduet.
Karin	Jeg har lyst til å gå opp i skogkanten og se om det er noen modne jordbær der jeg.
Eline	Å ja Karin da vil jeg være med.
Inger	Ja det synes jeg dere kan gjøre jenter. Men kom tilbake til høgstdags da.
Karin	Ja da mor.
Karin og Eline reiser seg fra bordet og går ut.
Hans	Vel vi andre har sikkert noe å gjøre vi også. Per og Sigrid er nok snart ferdige med det de holder på med.
Inger	Hva driver dem med i dag da?
Hans	Per kjører staur og Sigrid sorterer poteter i potetkjelleren.
Marie samler sammen kopper og asjetter på bordet og bærer det bort til benken, de andre går ut.

Scene 4. En uventet gjest.
Det er sen formiddag , Halvor og Jens er fortsatt i byen. Hans, Johanne, Inger, Frida, Marie og Sigrid sitter ved kjøkkenbordet og spiser høgstdags. Karin og Eline kommer inn døren.
Inger	Fant dere noe markjordbær da?
Karin	Å ja vi fant mye oppe ved skogkanten, vi skal hilse fra de på Jesperud forresten.
Inger	Takk for det, står det bra til med dem da?
Karin	Ja da, de har det ganske travelt om dagen med mange nyfødte grisunger.
Inger	Ja de driver jo stort med griser der borte.
Hans	Det blir vel snart grisunger her også, den ene purka føder når som helst nå.
Inger	Ja da får Sigrid nok å stå i med en stund.
Johanne	Hans og jeg gikk mye der oppe da vi var yngre. Husker du at vi trædde jordbær på strå Hans?
Hans	Ja det var bra med jordbær der oppe da også.
Johanne	Og bakken der var dekket med natt og dag, det er den vel nå også?
Eline	Ja det er mye natt og dag der fortsatt.
Karin	Det er så nydelig der borte i skogbrynet nå.
Johanne	Det var der Hans fridde til meg, husker du det Hans?
Hans	Ja jeg husker da det.
Eline	(Smiler) Å så romantisk da bestemor.
Johanne	Ja det var så romantisk, Hans plukket en stor bukett med fioler og la seg ned på kne og fridde.
Eline	(Sukker) Tenk om noen fridde til meg på den måten også?
Johanne	Å ja, men Hans hadde ikke lagt merke til at kua hadde sluppet fra seg en ruke der han falt på kne.
Karin	(Ler) Skal jeg vise Rolf hvor det stedet er hen Eline?
Eline	(Fniser) Jeg skal nok greie det selv hvis det blir aktuelt.
Johanne	Etter den dagen ble det stedet vårt lille jordbærsted.
Karin	Hvor var det far fridde til deg da mor?
Inger	(Ler) Det var nok ikke så romantisk med fioler da, far fridde mens vi så på solnedgangen St. Hansaften.
Eline	Hvor skjedde det hen da mor?
Inger	Det var på St. Hansfjellet, du vet det fjellplatået rett vest for bygningene til Zachariassen på Øvre Stovner.
Eline	Satt dere der alene og så på solnedgangen?
Inger	Nei vi var mange, hele Stovnerfamilien var der også. De samles alltid på dette fjellet hver St. Hansaften.
Karin	Så det var mange som hørte på det frieriet da?
Inger	(Ler) Nei, far passet nok på til vi var utenfor hørevidde.
Karin	Gikk det lenge før dere giftet dere da?
Inger	Far fridde året før, vi giftet oss i mai 1900.
Eline	Så kom Karin i august 1901 og jeg i november 1905.
Karin	Og Jens i januar 1908.
Inger	Da Jens ble født var det et voldsomt snøvær.
Hans	Ja den uka hadde det snødd i mange dager, det var så vidt vi fikk hentet jordmor på Grorud den natten.
Karin	Trodde det var Karen på Aasumb som var jordmor her jeg.
Inger	Nei Karen er født i 1887 så hun var ikke mer enn 21 år da Jens ble født.
Lyden av hestetramp og en sprø lyd fra kjerrehjul mot grus høres ute fra tunet. Alle løfter hodet og lytter. En stemme sier "prrro" og det blir stille.
Hans	Vi får besøk høres det ut som.
Inger	Ja det høres sånn ut.
Karin	Hvem i all verden kan det være da?
Det banker på døra og Anders drengen på Haugenstuen kommer inn.
Anders	God dag, og signe maten.
Hans	Jasså, er det folk fra Haugenstuen som er ute i ærend?
Anders	Ja, jeg har med meg en dame som sier hun skal bo her hos dere, hun kom med 10-toget fra Kristiania.
Hans	Jasså? Å e' det for ei dame da?
Anders	Hun har ikke sagt så mye på turen, men hun heter visst Olsen.
Enkefru Figenschou-Olsén om jeg tør be, sier en stemme ute i gangen. Hans reiser seg halvveis opp fra stolen, men setter seg igjen.
Hans	Hva faen .......
Johanne	Hysj på deg Hans.
Det blir stille i noen sekunder før en myndig skikkelse kommer inn gjennom døren. Inger og Karin spretter opp fra krakken. Johanne reiser seg også.
Inger	Tante Klara kommer du alt i dag? Vi ventet deg jo ikke før til Olsok.
Klara	Det passet bedre at jeg kom nå.
Inger	Det var hyggelig å få besøk av deg, det må da være mange år siden vi så deg sist her.
Klara	Ja en gang må en jo ta utfordringen med å frekventere familien selv om de bor perifert ute i provinsen. Jeg håper da dere har plass til meg her i sommer.
Hans	Ja du kan sikkert sove i legdesenga på låven, det er ledig der nå.
Johanna	Fy skam deg Hans.
Inger	Det er klart vi har plass til deg tante Klara, gjesterommet står klart til deg det.
Klara	Ja jeg håper da jeg ikke kommer ubeleilig nå da.
Inger	Nei da tante Klara.
Hans	(Flirer) Du kan sikkert hjelpe til i fjøset og du Klara.
Klara	(Snøfter) Jeg setter da ikke mine ben i et fjøs.
Hans	Ja du har vel glemt dine gamle ferdigheter i fjøset på Ulsholt du Klara. Du ble nok hjernevasket da du giftet deg med han kremmer'n og flyttet inn til Kristiania.
Klara	Du har ikke forandret deg noe din grobian du er Hans. Jeg skjønner ikke hvordan min søster Johanne har holdt ut med deg jeg. Martin var en dyktig og anerkjent handelsmann han. Og han høstet også stor respekt i Homansbyen der vi bodde.
Johanne går bort til Klara.
Johanne	Det var virkelig koselig å se deg igjen Klara, det er en stund siden vi har sett hverandre nå. Men hadde vi visst at du kom ville vi jo ha møtt deg på Grorud stasjon.
Klara	Det er da ikke så enkelt å sende meddelelser ut hit i provinsen heller.
Johanne	Du kunne jo ha sendt et brev.
Klara	Dere ute i provinsen ligger nok langt etter i utviklingen. Vi som bor i byen, ja de av oss som betyr noe i samfunnet da, har anskaffet et apparat som kalles telefon.
Hans	Vi har da hatt en sånn telefon her på gården i noen år, så vi betyr vel litt vi også da.
Klara	Å gid det visste jeg ikke.
Hans	Nei det er nok lenge siden du har vært på østsiden av Akerselven Klara.
Johanne	Det er nok lenge siden jeg har vært i Kristiania også forstår jeg.
Klara	Ja du har vel ikke vært i Kristiania siden Martin ble begravet for fem år siden tror jeg.
Johanne	Du vet det er en anstrengende reise for en gammel kropp å komme seg til byen.
Inger	Ja du får være velkommen hit tante Klara. Jeg får gjøre opp med deg også da Anders. Og du Marie får bære bagasjen til Klara opp på rommet hennes.
Marie	Det skal jeg gjøre frue.
Johanne	Jeg går ut ifra at du er sulten Klara?
Klara	Ja takk det skulle smake godt nå.
Inger setter frem en stol.
Inger	Du får sette deg her tante Klara.
Klara	Jeg spiser da ikke sammen med tyendet på et kjøkken, jeg vil da ha maten servert i stuen. Og jeg vil ha teen kokende varm.
Inger	Men vi har da ikke te her på gården.
Klara	Nei det kunne jeg da tenke meg, det var godt jeg tok med meg te i fra byen da.
Hans	Og skal du ha mat får du spise her på kjøkkenet sammen med oss andre.

Scene 5. Søsken i mellom.
Eline og Karin sitter på krakken i svalgangen etter frokosten. De andre er fortsatt inne.
Eline	Bestefar ble ikke særlig blid da Tante Klara kom i går.
Karin	Nei jeg har aldri sett ham så sint da hun ville spise i stua.
Eline	Ja men hun satt da og spiste sammen med oss i dag.
Karin	Ja hun måtte gi seg der, hun satte seg jo ned ved kjøkkenbordet til slutt i går. Hun må jo følge skikken der hun kommer.
Eline	Jeg hørte far også sa det da han kom hjem i går.
Karin	Stua brukes jo bare på spesielle høytidsdager og når vi har selskap.
Eline	(Fniser) Jeg holdt på å krype under bordet under middagen i går da tante Klara spurte etter vin.
Karin	(Hermer etter Klara) Har dere en god rødvin?
Begge ler hjertelig.
Karin	Ja men far tok det pent.
Eline	Bestefar tok det ikke så pent da, hun måtte da vite at vin og brennevin er forbudt i Norge nå.
Karin	Ja men det virker da ikke som kara her omkring mangler brennevin da.
Eline	Nei men det vet vel ikke tante Klara.
Karin	(Ler) Bestefar buldret bra en stund iallfall.
Eline	Stakkars bestemor hun ble helt fra seg hun.
Karin	Men tante Klara ba jo om unnskyldning da.
Eline	Hun er kanskje vant til å ha det slik.
Karin	Mulig det men hun kan da ikke ha glemt hvordan vi lever på bygda da.
Eline	Det kan ikke være lett å være tjenestejente inne i byen.
Karin	Nei det er nok mye snobberi blant folk der inne.
Eline	Det må være blant de som bor på vestkanten det da. Det var ikke mye snobberi hos de jeg traff da jeg var med far til byen i våres.
Karin	Ja du var jo nede på Vaterland og der bor det jo mange på bare ett rom.
Eline	Huff ja der bodde de trangt. Jeg snakket med ei jente jeg traff på Lilletorget, og hun bodde i en leiegård i Rødfyllgata sammen med foreldrene sine og to brødre. Og de bodde alle på en liten stue og ett lite kjøkken.
Karin	Ja det slik er det for de fleste som bor på østsiden av Akerselven det.
Eline	Det må være trangt å bo så mange sammen på ett rom.
Karin	Ja, det blir ikke mye privatliv da.
Eline	Jeg var med bestemor til tante Klara en gang. De hadde tre stuer og et stort kjøkken.
Karin	Og et lite kammers hvor hushjelpen sov. Hun måtte alltid sitte på kjøkkenet alene å spise husker jeg.
Eline	Tjenestefolkene har da spist sammen med oss bestandig.
Karin	Ja jeg ser da ingen grunn til annet, de er da bra mennesker de også.
Det blir stille i noen sekunder. Eline kaster blikket mot skogen i øst.
Eline	Se de mørke skyene der i øst.
Karin	Ja det ser ut som det kan komme en regnbyge i løpet av kvelden.
Eline	Traff du ikke han Ivar på Rommen i går da Karin?
Karin	Nei han var med far sin i byen han også.
Eline	Dere har jammen vært sammen en stund nå.
Karin	Ja vi traff hverandre på høstfesten i fjor.
Eline	Er det noe mellom dere da.
Karin	Jeg liker ham veldig godt jeg.
Eline	Du vet vel om du er glad i ham.
Karin	Jo da jeg er vel det, men vi er bare gode venner.
Eline	Men har Ivar sagt noe til deg da Karin?
Karin	Nei ikke om noe slikt, men han er veldig grei og oppmerksom.
Eline	Har dere kysset hverandre?
Karin	(Snur seg rødmende bort). Eeeeh.
Eline	(Smiler) Du trenger ikke si noe, dere har kysset hverandre.
Karin	Ja hva er så rart med det da? Jeg har da sett deg og Rolf stå å kysse hverandre bak hekken langs veien her.
Eline	(Smiler) Joda, deilige kyss.
Karin	Så det er noe mellom deg og Rolf da?
Eline	Han er jo staut og flott da.
Karin	Er du forelsket i ham?
Eline	(Smiler) Å ja.
Karin	Men har Rolf sagt noe om hva han føler da?
Eline	Han sier han elsker meg.
Begge sitter stille og ser ut i luften noen sekunder.
Karin	Hva tenker du om livet fremover Eline?
Eline	Jeg håper da på egen familie og få barn etter hvert.
Karin	Drømmer du om et liv sammen med Rolf da?
Eline	Ja han er sterkt med i de drømmene. Hva med deg da Karin?
Karin	Jeg har så lyst til å se verden utenfor.
Eline	Vil du ikke ha egen familie du da?
Karin	Jo da men jeg har så lyst til å gjøre noe annet også.
Eline	Hva med deg og Ivar da?
Karin	Vi er da bare gode venner.
Eline	Jeg har tenkt å melde meg på dameturn til høsten.
Karin	Å det har jeg lyst til også, er det ikke han lærer Andresen som er trener da?
Eline	Ja det er han, men hva er det de kaller ham?
Karin	Han heter Andreas Andresen og de kaller ham "Ajas".
Eline	Det var så flott å se på da de hadde oppvisning på skolegården 17. mai i år.
Karin	Det er vel i gymnastikksalen på Høybråten skole de turner også.
Eline	Ja det er det, da blir vi to i følge da.
Karin	Det er nok flere rundt her også som skal samme veien.
Eline	Det skal bli morsomt med så mange i følge gjennom skogen.
Døren går opp og Halvor og Per kommer ut. Like etter kommer Kristian. De blir stående litt foran trappa.
Halvor	Nå kommer vel han Even snart også.
Kristian	Der kommer de jo.
Even og Guri kommer gående over tunet.
Halvor	God dag Even.
Even	Goddag ja.
Halvor	Det var bra Guri kunne komme også.
Even	Ja vi kom så fort vi kunne, vi måtte jo se til grisene våre først.
Halvor	Du får begynne å slå øverst ved bekken du Even så får a' Guri være med å henge på hesjene.
Even	Ja det er like greit å begynne et sted.
Halvor	Og du kommer etter med høyvogna Per.
Per	Jeg må laste på mer staur først.
Halvor	Ja og så hjelper du Even med å slå kantene etterpå.
Even	Har du sett brynet mitt Per?
Per	Ja brynet ligger på slipesteinen Even. Ta med mitt også det ligger ved siden av.
Hans og Jens kommer ut av døren og setter seg på krakken.
Halvor	Dere kommer vel snart dere også unger?
Karin	Ja da far vi kommer.
Guri	Jeg legger høygaflene på vogna jeg.
Halvor	Ja det blir ikke bruk for dem før vi har fått stauret opp til den nye hesjen.
Kristian	Jeg tar spettet og begynner å lage hull jeg, så er det ferdig til Per kommer med mer staur.
Halvor	Ja det kan du gjøre så kommer Jens og kvinnfolka om en stund.
Samtalen blir brutt av støy, vi hører buldrene tramp og rauting fra mange kyr.
Hans	Nå drar Tærud,n med okser til byen ser jeg.
Halvor	Det var nå litt tidlig på sommeren da.
Hans	Han har nok fått nyss om gode priser i dag ellers så hadde han ikke gått i fra slåtten på denne måten.
Halvor	Ja tenk om kjøttprisene har steget.
Hans	Du får høre deg for når du er i byen i neste gang Halvor.
Halvor	Kan ikke du telefonere i dag da Hans?
Hans	Ja det kan jeg jo gjøre, hvis jeg finner ut av det apparatet da.
Halvor	Det gjør du helt sikkert.
Hans	Jeg får spørre han Jens hvis jeg ikke får det til.
Hans, Halvor, Per og Kristian går. Jens, Karin og Eline blir sittende igjen.
Eline	(Peker) Se de rare skyene over åsen dere.
Jens	Det ser ut som det kommer en byge snart ja.
Karin	Tror du det blir regn da Jens?
Jens	Ja men det ser heldigvis bare ut som en liten byge.
Eline	Vi vil ikke ha regn i morgen kveld iallfall.
Jens	Nei i morgen vil nok ingen har regn for da er det dagen til Mari Vassause.
Karin	Hvem er det da?
Jens	Bestefar sa at kommer Mari Vassause på visitt i morgen som jo er 20. juli kan hun bli lenge.
Kari	Hva mente han med det da?
Jens	Jo hu Mari Vassause kom bestandig med regn, og kommer hun i morgen kunne vi legge bort ljåen i syv uker sier bestefar.
Det blir stille et par sekunder.
Karin	Det er jo dans på Tokerud i morgen kveld.
Eline	Du skal vel dit du også Jens?
Jens	Nei jeg tror ikke det.
Karin	Skal du ikke, hvorfor ikke det da?
Jens	(Ser ned) Det er ikke noe for meg.
Karin	Skal du ikke dit sammen med Eva da?
Jens	Vi er da ikke kjærester.
Eline	Å ikke kom og fortell meg at dere ikke var bak den gamle skolestua forleden.
Jens	Vi lette etter noe.
Karin	Ja dere fant vel det dere lette etter også.
Eline	(Ler) Vi så nok dere sto og kysset hverandre.
Jens	Ehhh.
Karin	Lillebror blir sprutrød i ansiktet jo.
Karin og Eline ler kraftig. Klara kommer ut av døren.
Klara	Hva iallverden er det som er så morsomt da?
Eline	Vi snakket om dansen på Tokerud i morgen kveld tante Klara.
Klara	Hva, holder de på med å arrangere dans der fortsatt?
Karin	Ja de er flinke til å samle naboer og venner der på gården.
Klara	(Sukker) Det var der jeg traff Martin første gang.
Eline	(Fniser) Hva?
Karin	Når var det da tante?
Klara	Det var St. Hansaften i 1881, jeg overnattet der noen dager for hjelpe Oline som var syk. Og Martin kom på besøk på Tokerud den dagen
Eline	(Fniser) Dette må vi få høre mer om tante Klara.
Marie og Sigrid kommer ut av døren.
Eline	Kanskje Marie og Sigrid skal på dans i morgen også?
Marie	Jeg skal på møte på Grorud i morgen.
Sigrid	Du skal på bedehuset da vel?
Marie	Ja Einar skal tale der i morgen.
Sigrid	Han passer godt på flokken sin når folk får lønning, predikanten.
Karin	Hva skal den karen prate om da?
Marie	Einar taler mye om sult og nød han.
Karin	Han lar vel hatten gå rundt etterpå da?
Marie	Han skal ta kollekt til de fattige.
Sigrid	Ja uten deg og andre enfoldige hadde nok predikanten sultet i hjel Marie.
Marie	Men nå får vi komme oss ut på jordet Sigrid.
Marie og Sigrid går videre over tunet. Eline og Karin reiser seg fra krakken.
Karin	Men vi får komme oss ut på enga og hjelpe til vi også.
Klara	Ja dere må vel det, jeg får sitte her og nyte solen jeg. Kanskje jeg går meg en tur oppe i skogen, det er lenge siden jeg har gått der.
Karin	Ja det synes jeg du skal gjøre Klara.
Klara	Bare jeg ikke møter ulv da.
Karin	Det er over tjue år siden den siste ulven ble sett her omkring Klara.
Klara	Da jeg var ung var det ikke en eneste hund igjen på gårdene rundt her, de var drept av ulvene alle sammen.
Karin	Ja det har jeg hørt om, men det er trygt å ha hund igjen nå.
Klara	Da burde det være trygt å gå en tur da.
Karin	Ja da det er trygt å gå i skogen nå.
Klara	Jeg tror jeg går innom Røa og hilser på også.
Karin	Det synes jeg du skal gjøre tante.
Klara	Si meg bor det folk der borte på Fossumberget fortsatt?
Klarin	Å ja da, de er så hyggelige de som bor der.
De tier stille et par sekunder, Klara sparker litt i gresset.
Klara	(Litt forsiktig) Tror dere det passer at jeg blir med til Tokerud i morgen?
Karin	(Ler) Ja så klart du kan det tante.
Klara	(Smiler) Å det skal bli koselig, da slår jeg følge med dere i morgen.
Karin	Ja det må du gjøre tante, men nå får vi kommer oss ut på enga og hjelpe til.
Eline og Karin går ut på jordet, Klara går inn i huset.

Scene 6. Kveldsmat.
Det er tidlig fredag kveld alle unntatt Per og Jens sitter rundt kjøkkenbordet. De er nettopp ferdige med kveldsmaten.
Inger	Er dere forsynt nå da karer?
Halvor	Ja takk Inger, nå er det bra.
Kristian	Det smakte godt med mat nå Inger.
Halvor	Ja det er bra med litt i maven etter en hard dag.
Hans	Gikk han Per i stallen Halvor?
Halvor	Ja han skulle ordne noe på seletøyet.
Hans	Jeg så det var gått opp en søm i bukjorden ja.
Halvor	Han er flink med slikt han Per, men så var jo far hans skomaker.
Hans	Ja da har han nok lært litt der da.
De tier stille og kikker ut i luften et par sekunder.
Hans	Å er'n Even da?
Halvor	Jeg sendte ham opp i skogen for å se til kalvene etter middagen.
Hans	Da har han jammen vært borte lenge.
Halvor	Han skulle hjem for å stelle litt først etter den turen og da spiste han nok hjemme også.
Hans	Ja selv om han bare har ei ku må den jo melkes som alle andre.
Halvor	Vi ser han nok snart her tenker jeg.
Hans tar frem pipa og stapper tobakk fra en tobakkseske. Halvor tar også frem pipa si og en tobakkspung og begynner å stappe tobakk.
Hans	Han Jens har vært borte siden middag også.
Halvor	Han skulle til Grorud sa han.
Hans	Å skulle han på besøk til denne karen på jernbanen, var det Evensen han het?
Halvor	Ja Terje Evensen var det visst, han begynte på Grorud jernbanestasjon i fjor.
Inger	Ja de har visst blitt gode venner de to.
Halvor	Hvor er det han bor denne Evensen da?
Hans	Har bor rett ved Grorud kirke.
Inger	Ja han har visst flyttet inn i det huset som Johan Falkberget bodde i.
Hans	Du tenker på han som skriver bøker?
Inger	Ja han bodde jo der på Grorud før han flyttet til Røros for noen år siden.
Hans	Denne Falkberget bodde da rett ved Romsås en stund også.
Inger	Ja han bodde jo der et par år før han flyttet til Grorud.
Hans finner frem fyrstikker og tenner pipa si..
Halvor	Han Jens har blitt så interessert i sånt som denne telegrafisten driver med. Jeg skjønner ikke noe av det han forteller jeg.
Hans	Nei det skjønner ikke jeg heller, men det er sikkert interessant.
Halvor	Han Jens sitter jo mye borti skjulet med disse ledningene sine.
Hans	Men jeg synes han er flink 'n Jens jeg, han har forstand på mye han.
Halvor	Jeg må låne fyrstikkene dine jeg far.
Hans rekker fyrstikkesken til Halvor som tenner pipa si.
Inger	Du får varme vann for oppvasken du da Marie.
Marie	Vannet er varmt det frue.
Inger	Det er fint da ordner du med oppvasken Marie.
Marie reiser seg og begynner å ta av bordet. Døren går opp og Sigrid kommer inn av døra med ei bøtte.
Sigrid	Jeg får bort å gi grisene mat nå. Er det noe varmt vann her?
Marie	Ja her er det varmt vann til deg Sigrid.
Halvor	Sørg for at grisungene får nok mat også da Sigrid.
Sigrid	Å jeg tenker jeg forer de tre hunngrisene jeg, hanngrisene har næringsvett sjøl.
Sigrid går ut av døren igjen.
Hans	Det var litt av en regnbyge som kom i ettermiddag.
Kristian	Ja og som det lynte en stund.
Halvor	(Ler) Det smalt godt et par ganger ja.
Hans	Men nå er det like klart igjen.
Halvor	Ja det holdt jo ikke på så lenge og vi ble jo tørre med en gang sola kom tilbake.
Kristian	Det er jo fortsatt like varmt.
Hans tar frem fyrstikker og tenner pipa si på nytt.
Halvor	Ja en liten regnbyge etter denne varmen bare frisker opp litt det.
Hans	Det har heldigvis vært få branner etter slikt tordenvær her i bygda.
Karin	Men det brant da på Øvre Stovner for tre år siden.
Eline	Å ja det husker jeg, jeg var så redd den kvelden, himmelen over skogen var ildrød.
Hans	Ja det er riktig det, det var våningshuset til Zachariassen som brant ned.
Halvor	Det blir et voldsomt lysskjær når det brenner sånn på kvelden og det er mørkt.
Hans	Men de fikk da opp et nytt hus ganske fort da.
Halvor	Det er nok annen brenning som foregår her i bygda også.
Hans	(Ler) Ja det som brennes her omkring nå greier folk sjøl vet jeg.
Kristoffer	Det er for jævlig med dette alkoholforbudet de innførte for et par år siden.
Halvor	Ja disse avholdsfolkene er jo maktsyke.
Kristoffer og Hans nikker og de tier stille i noen sekunder til Halvor reiser seg fra bordet.
Halvor	Ja takk for maten Inger.
Inger	Velbekomme.
Halvor	Vi setter oss litt ute vi, det er jo så god luft ute i kveld.
Hans og Kristian reiser seg fra bordet og går etter Halvor ut.

Scene 7. Et skremmende møte i skogen.
Hans, Halvor og Kristian sitter på krakken i gangen. Karin og Eline kommer ut og setter seg på den andre krakken.
Hans	Det er jo den 19. juli alt i dag.
Halvor	Det er rart som sommeren bare flyr av gårde.
Kristian	Jeg synes ikke det er lenge siden jeg så deg ute og pløyde jeg.
Halvor	Ja og nå er vi midt i slåttonna.
Halvor	Det var en bra hjelp vi fikk av deg i dag Kristian.
Kristian	Det er jo bare hyggelig å kunne hjelpe til. Jeg hadde jo ikke annet å gjøre nå allikevel.
Halvor	Du har fått deg jobb i byen hører jeg?
Kristian.	Ja jeg har fått jobb på Nylands verksted.
Hans	Hva skal du gjøre der da?
Kristian	Jeg skal være hjelpemann på platelageret foreløpig.
Halvor	Da skal du flytte inn til byen da vel?
Kristian	Nei jeg skal bo her oppe fortsatt, han far trenger jo hjelp i blant.
Halvor	Men går det tog til byen så tidlig at du rekker den jobben i tide da?
Kristian	Jo da det første toget går fra Lørenskog klokka 5.40 og det er fremme i byen kl 6.10 så det går fint.
Halvor	Ja det har blitt lettere for folk å komme seg på jobb om morgenen nå, det var ikke så lett for noen år siden.
Kristian	Nei de første som kjøpte tomt her oppe kunne bare bo der i helgene for det første toget var ikke i byen før 7.40 og det var for sent.
Halvor	Ja dem begynner vel sju der inne på fabrikkene.
Kristian	Ja de fleste begynner sju.
Hans	Men du må vel ta toget fra Grorud du vel.
Kristian	Ja det blir den korteste veien,
Halvor	Men det er et drøyt stykke dit da, du må jo følge veien helt om Ulsholt for å komme til stasjonen.
Kristian	Nå på sommeren følger jeg bekken og går gjennom skogen forbi Vestby. Men det blir nok verre på vinteren hvis jeg ikke går på ski da.
Karin kommer ut og stiller seg ved døren.
Karin	Er det her dere sitter.
Hans	Ja vi må jo ha en prat vi kara i blant også.
Karin	Er det noe som vi damer ikke skal høre det kanskje?
Halvor	Nei kom og sett deg du Karin, vi prater bare litt om tog.
Hans	Ja sett deg her du jenta mi.
Karin setter seg på benken ved siden av Hans.
Hans	Kristian skal begynne å ta toget til byen hver morgen skjønner du Karin, det var det vi snakket om.
Karin	Tenk om toget hadde stoppet ved vokterboligen bortenfor Jylsberg dere. Da hadde det vært mye greiere å reise med tog.
Halvor	Ja hadde toget stoppet der hadde nok hu Dagny Wallerud levet i dag.
Karin	Den ulykken husker jeg, det var så grusomt.
Halvor	Kan du huske det da Karin, du var da ikke mer enn 10 år da det skjedde?
Karin	Jeg husker alt oppstyret etterpå, hoppet hun ikke av toget i fart da?
Hans	Jo det stemmer det, det var i februar for ni år siden det. Hun hadde antakelig sovnet på toget etter en slitsom dag på arbeidet. Og da sov hun nok da toget stoppet på Grorud.
Halvor	Hoppet hun ikke av ved vokterboligen da?
Hans	Jo det var iallfall like ved, det var banevokteren som fant henne.
Kristian	Var det ikke kåpa hennes som hang seg fast eller noe sånt da?
Hans	Jo de mente det de som etterforsket dette. Kåpa hang igjen da hun hoppet slik at hun ble kastet tilbake til hjulene på toget.
Karin	Huff jeg grøsser bare jeg tenker på det. Da måtte det da ha vært tryggere og blitt med til Lørenskog da.
Hans	Ja men det var visst vanlig at folk hoppet av på det stedet, for toget må sakne farten i den svingen der.
Det blir stille i noen sekunder. Hans tenner pipa.
Hans	Jeg hilste på Lina i formiddag.
Halvor	Lina Eriksen, hun som passet grinda?
Hans	Ja jeg var der da tolvtoget kom fra byen.
Halvor	Fikk du noe post da?
Hans	Nei det var ingenting.
Kristian	(Flirer) Litt av en ordning det der at konduktøren kaster postsekken mens toget er i fart.
Hans	Ja men takk for det du, ellers måtte vi jo hente posten på Grorud.
Halvor	Ja og hu' Line står der trofast og tar i mot.
Hans	Ja grepa kvinnfolk det der.
Halvor	Men hu' slipper da å fly ut bestandig og lukke grinda når toget kommer nå etter at dem la veien under skinna.
Hans	Ja det var da de anla dobbeltspor det.
Kristoffer	Det er da en stund siden det nå?
Hans	Ja det skjedde året jeg ble femogfemti det.
Karin begynner å telle på fingrene.
Hans	(Ler) Så mange fingre har du ikke Karin, du må nok ta av deg skoene også og telle på tærne.
Karin	Det må ha vært i 1904 det da?
Hans	Ja det stemmer nok det Karin.
Halvor.	Det var nå en flott undergang de bygget da. Den granittsteinen har de jobbet mye med.
Kristoffer	(Ler) Han Kåre på Nedre Stovner fortalte at han hadde lært seg å telle ved hjelp av de steinene.
Hans	Ja det hørte jeg, det var fordi det var risset tall inn i alle steinblokkene det.
Karin	Vi brukte kuleramme på skolen vi.
Det blir stille i noen sekunder. Frida kommer ut.
Frida	Kan du hjelpe meg litt på kjøkkenet Karin?
Karin	Ja da tante Frida, men det er så spennende å sitte her å høre på.
Frida	Dette tar ikke lang tid Karin.
Halvor	Det er nok best å gjøre som hu' Frida sier Karin.
Karin	Ja far.
Karin reiser seg og går inn. Even kommer gående over tunet og setter seg på krakken.
Halvor	Nå fant du kalvene da?
Even	Ja da de har det bare fint de.
Halvor	Var de langt oppe i skogen da?
Even	Nei de var bare rett opp i her.
Halvor	Da er de nok snart på vei hit.
Even	Men jeg fikk meg jo et støkk i livet da jeg gikk over bekken oppi her.
Hans	Ååå?
Even	Ja plutselig så dukket det opp en skikkelse foran meg. Jeg var helt sikker på at det var Huldra som var etter meg.
Hans	Var a' noe pen da?
Even	Nei ikke akkurat pen, hun hadde langt bustete hår og noe som liknet på en hatt i hånda.
Hans	Da var det nok byfrua du traff.
Halvor	(Gliser) Klara var nok ute da regnet kom. Hun kom hjem for en god stund siden søkkvåt.
Hans	(Ler) Ja hu' slo visst ut håret i dag.
En klokke slår ni inne ifra stua. Karin og Eline kommer ut igjen og setter seg på krakken.
Even	Det er vel tid for å komme seg hjem nå.
Kristoffer	Ja det begynner å bli kvelden Even.
Halvor	Ja dere får ha takk for i dag da.
Even	Trenger du oss i morgen?
Halvor	Nei nå er vi jo ferdig med å henge opp nå så nå får vi håpe på god tørk i helgen.
Kristoffer	Da begynner vi å kjøre inn høyet på mandag da?
Halvor	Ja det er en del som kan kjøres inn da.
Even	Vi sees på mandag da.
Kristoffer	Ja det gjør vi.
Halvor	Takk for i dag.
Even og Kristoffer går. En mann med ryggsekk og slitte klær kommer gående over tunet, han halter litt på det ene beinet.
Hans	Nei hva ser jeg, der kommer,n Ottar også. Det er lenge siden jeg har sett den karen.
Ottar	God kveld, ja det er en stund siden jeg har vært på disse kantene nå.
Halvor	Hvor kommer du ifra nå da Ottar?
Ottar	Jeg kommer fra Nitsund nå og lurer på om jeg kan få ligge på låven i natt.
Halvor	Ja det må vel bli en råd med det, du har jo overnattet der før du.
Ottar	Ja jeg har alltid blitt tatt godt i mot her på gården.
Hans	Men du er vel sulten Ottar?
Ottar	Ja det er lenge siden jeg har spist noe nå.
Halvor	Gå på kjøkkenet Karin og be Marie om å smøre noen brødskiver til Ottar.
Karin	Ja far, fire skiver holder det?
Ottar	Ja takk skal du ha.
Halvor	Han må nesten få åtte skiver så han har mat i morgen tidlig også.
Karin reiser seg og går inn. Ottar setter seg på krakken det klirrer i en kjetting som han har rundt livet.
Eline	Hvorfor har du den kjettingen rundt livet da?
Ottar	Jeg må ha jern på meg så jeg får være i fred for de underjordiske.
Eline	Ååå, finnes det slikt rundt her da?
Ottar	Ja jeg traff på huldra i ettermiddag ved Lukedammen.
Halvor	(Humrer) Var du så sikker på at det var huldra du så da?
Ottar	Jeg trodde først det var nøkken som plasket ute i dammen. Men jeg så jo at det var et kvinnfolk da hun reiste seg opp. Også skreik a' så stygt da hun så meg.
Halvor	(Ler) Ja det skjønner jeg godt Ottar, du ser jo ikke ut som en prins akkurat.
Hans	(Ler) Hadde denne huldra kuhale da?
Ottar	Nei men hun hadde langt stritt hår og noe som liknet en hatt på hodet.
Hans	(Ler) Jamen tror jeg ikke byfrua har ramla i dammen også.
Eline	(Ler) Tante Klara fortalte at hun hadde falt i vannet da hun skulle gå over kloppa der.
Karin kommer ut med en stor nistepakke som hun gir til Ottar, Marie kommer etter med en flaske med kaffe i.
Karin	Vær så god Ottar, jeg tok med litt kaffe til deg også.
Ottar	Tusen hjertelig takk, da får jeg komme meg bort på låven da.
Hans	Ja du får ha god natt da Ottar.
Halvor	Og ingen fystikker på låven Ottar.
Ottar	Nei vær trygg på det.
Ottar går over tunet, de andre sitter og ser etter ham.
Karin	Det er synd på sånne folk.
Hans	Ja det er det.
Halvor	Han Ottar mistet alt han eide i 1905 han.
Karin	Kjenner du ham far?
Halvor	Jeg kjenner ham ikke men jeg vet da godt hvem han er og hva han var.
Karin	Å?
Halvor	Ja han Ottar var skredder inne på Vaterland han, hadde verksted Rødfyllgata 7 og bodde i annen etasje i gården ved siden av.med kone og to barn. Men en kveld så var det noen som tente på i første der de bodde og det tok fort fyr i den tørre trebygingen. Ottar var på verkstedet da det begynte å brenne og løp hjem for å redde familien.
Karin	Når var det dette skjedde da?
Halvor	Ja det var i januar 1905 det.
Karin	Hvordan gikk det da?
Halvor	Det var dessverre ingen som greide å komme seg ut, Ottar prøvde å reise opp en stige for å redde de gjennom vinduet. Men akkurat da han var nesten oppe så eksploderte det noe i første etasje så han ble slengt i bakken.
Karin	Huff det må ha vært fælt.
Halvor	Ja det var ikke nok med at han mistet familien sin, han mistet vel seg sjøl også. Han ble sperret inne på asylet et par år og da han kom ut igjen var både verksted og alt han eide borte.
Karin	Var det ingen som ville hjelpe ham da?
Halvor	Nei, han hadde ingen andre slektninger så han ble gående ute på gata. Og det har han gjort siden.
De står stille og ser mot låven til Ottar forsvinner inn døren før alle går inn.

Annen akt.

Scene 1. Søndagstemning.
Karin og Eline sitter på krakken i svalgangen. Det er søndag formiddag og pent varmt vær.
Eline	Det var en koselig kveld på Tokerud i går Karin.
Karin	Ja det var veldig trivelig der.
Eline	Tante Klara hadde det visst hyggelig også.
Karin	Ja hun danset ganske mye ut på kvelden.
Eline	Hun ble oppvartet mye av han Oskar fra Bonkall.
Karin	Ja og det så ut til at hun trivdes med det også.
Eline	Spesielt etter at han Oscar helte noe blankt opp i kaffekoppen hennes.
Karin	Jeg trodde da ikke at tante Klara likte sånn kaffedoktor.
Eline	Det er vel ikke så mye annet å få her omkring.
Karin	De forsvant da begge to etter en stund også.
Eline	(Ler) Ja de gikk hånd i hånd bortover veien mot Gullberget så jeg.
Karin	Hva!!! Så du dem? Hva i all verden skulle de der?
Eline	(Ler) De var opptatt av helt andre ting enn naturen.
Karin	Hva? Tror du de .....?
Karin slår hendene sammen og ser flirende på Eline.
Eline	(Ler) Jeg tror ingenting jeg
Karin	Jeg så Klara listet seg inn da jeg kom hjem i natt.
Begge ser på hverandre og ler høyt.
Eline	Men jeg så ikke noe til deg og Ivar da det var slutt i natt?
Karin	Vi gikk når Ragnar begynte å snuble i takten.
Eline	(Ler) Ja han drakk mye kaffe han Ragnar.
Karin	Det skjer hver gang det, men han er kjempeflink til å spille på trekkspill da.
Eline	Ja når han holder seg unna den tynne kaffen så.
Karin	(Ler) Den kaffen var jammen tynn.
Det blir stille i noen sekunder.
Eline	Men så du tante Klara danse Charleston med Oscar da de spilte på den grammofonen da?
Karin	(Ler) Ja jeg ante ikke at Oscar var en slik danseløve. Klara har sikkert lært den inne i byen.
Eline	(Sukker) Det skulle vært morsomt å ha en slik grammofon Karin.
Karin	Ja det hadde vært morsomt, men far har nok andre ting å bruke pengene på her på gården.
Det blir stille noen sekunder igjen, Eline plukker vekk et rusk fra kjolen sin.
Eline	Tante Frida hadde det morsomt i går også.
Karin	Ja det var på tide at hun begynte å komme seg ut igjen.
Eline	Det var trist at onkel Erik ble borte.
Karin	Ja og så like før krigen sluttet da.
Eline	Lurer på hva som egentlig skjedde jeg.
Karin	Det var noe med en båt som forliste.
Eline	Huff det der var fælt, men det virker som hun trives her hos oss.
Karin	Ja det er jeg glad for, tante Frida er kjempekoselig.
De sitter stille i noen sekunder uten å si noe.
Eline	Lurer på hvorfor de kaller den haugen for Gullberget jeg.
Karin	Det må vi spørre bestefar om.
Eline	Men hvor gikk du og Ivar hen i går da?
Karin	Vi......
Døren går opp og Hans, Halvor og Jens kommer ut og setter seg på krakken. Hans og Halvor stapper tobakk i pipene og tenner dem, Jens ser tankefullt ut i luften.
Hans	Sitter dere her og koser dere jenter.
Karin	Ja bestefar det er jo så deilig å sitte her i skyggen.
Hans	Hadde dere det morsomt på Tokerud i går kveld da?
Karin	Ja da bestefar.
Eline	Det var jo så godt og varmt i går kveld også.
Karin	Men Jens dukket ikke opp da.
Halvor	Han Jens satt da borte i skålen hele kvelden.
Hans	Ja han liker seg der han Jens.
Karin	Hvorfor var du ikke sammen med Eva i går da Jens?
Det blir stille i noen sekunder
Jens	Vi er da ikke sammen da.
Eline	Hvorfor ikke det da?
Jens	Det er ingenting.
Eline	Å noe må det være da.
Jens	Hun har fått seg post inne i byen.
Eline	Ja det hørte jeg, men hun har da ikke reist ennå.
Jens	Jeg hadde noe jeg måtte gjøre her hjemme.
Eline	Og da ville du ikke være sammen med Eva?
Jens	Jeg har da annet å gjøre enn å oppvarte henne.
Karin	Jeg tror lillebror er litt lei seg jeg Eline.
Karin flytter på seg og gir Jens en klem.
Karin	Vi må passe på lillebror så han finner igjen kjærligheten.
Eline	(Fniser) Ja det blir så kjedelig når han bare sitter i skjulet sitt.
Jens	Æsj jenter.
Eline og Karin ler.
Halvor	Det er nok til byen de drar de unge når de skal ha seg arbeide nå.
Hans	Når man er ung, lengter man ut, når man er gammel, lengter man hjem.
Karin	Du bestefar, hvorfor heter den haugen bortenfor Aasumb for Gullberget?
Hans	(Ler) Ja det navnet kom etter at de sprengte noe fjell på den haugen for en del år tilbake.
Halvor	Det var i 1907 har jeg hørt.
Hans	Ja det var det, og da de så nærmere etter så de noe gult som glimtet i fjellet.
Karin	Var det gull det da?
Hans	Nei det var nok bare svovelkis, men det ser jo ut som gull da.
Karin	Var ikke verdt noe det da?
Hans	Nei ikke så små mengder som det der borte.
Halvor	Huff, tenk om de hadde funnet noe som var drivverdig. Da hadde det blitt steinbrudd der i stedet for gårdsdrift.
Hans	Nei vi har vel nok med de steinbruddene som er langs Trondheimsveien.
De sitter stille noen sekunder uten å si noe. Lyden av en fiolin bryter stillheten.
Karin	Er det Per som spiller?
Halvor	Ja han er fenomenal til å spille på den fiolinen han Per.
Eline	Han spiller så fint.
Hans	Ja det er vakkert.
Jens reiser seg fra krakken.
Jens	Jeg tror jeg går en tur jeg.
Halvor	(Ler) Du skal vel bort i skålen du Jens?
Jens	Ja jeg har noe jeg holder på med der.
Hans reiser seg fra krakken.
Hans	Jeg får vel gå bort til meg sjøl litt.
Halvor	Ja vi snakkes vel til middag far.
Hans	Ja det gjør vi.
Halvor reiser seg også fra krakken.
Halvor	Jeg tar meg en tur bort til stallen og ser til hestene jeg.
Jens, Halvor og Hans går. Eline og Karin sitter og lytter til musikken stilner.
Karin	Han spiller så vakkert og romantisk.
Eline	Ja det er vakkert.
Karin løfter hodet sitt og lytter.
Karin	Jeg hører skritt, det kommer noen.
Eline	Det er Rolf.
Eline reiser seg og går mot Rolf og klemmer ham.
Eline	Ååå, det er så godt å se deg Rolf.
Rolf	(Ler) Så du ikke nok i går da?
Eline	(Smiler) Det er så koselig å se deg i dag også.
Rolf	Jeg tror Ivar er på vei hit også, jeg så ham nede i bakken her.
Karin	Å!!! Da går jeg ned mot veien og ser etter ham.
Karin går over tunet og ned veien, Eline og Rolf blir stående ved innhegningen.
Eline	Hvordan har din dag vært da Rolf?
Rolf	Det var hardt å stå opp tidlig i dag.
Eline	Måtte du opp så tidlig da?
Rolf	Ja alle i huset skal jo opp for å gå i fjøset.
Eline	Det er sant det, det er jo slik her også. Men jeg slipper heldigvis å gå i fjøset så tidlig om morgenen da.
Rolf	Det ble sent i natt Eline, men det var verdt det.
Eline	(Fniser litt) Åå, hvordan da?
Rolf	Du hadde jo så god niste med Eline.
Eline	(Litt skuffet) Var det bare det som gjorde inntrykk på deg?
Rolf	Nei du hadde jo med deg god kaffe også.
Eline rister oppgitt på hodet.
Eline	Er du ikke glad i meg lenger?
Rolf	Klart jeg er glad i deg Eline.
Eline	Det er da en merkelig måte å vise det på?
Rolf legger armene rundt Eline og klemmer henne.
Rolf	Unnskyld Eline, jeg elsker deg jo.
Eline	Gjør du?
Rolf	Ja Eline jeg kan gå til verdens ende for deg om nødvendig.
Eline	Hva skal du der å gjøre?
Rolf	Plukke de fineste roser til deg Eline.
Eline	Å ja, roser er vakre.
Rolf	Hvilke farve liker du best?
Eline	Røde roser er finest.
Rolf bøyer seg og tar opp en firkløver han ser.
Rolf	Men i dag vil jeg gi deg denne.
Eline	En firkløver!!!! Det betyr jo lykke.
Rolf	Ja derfor.
Eline	For hvem da tro?
Rolf	For oss selvfølgelig.
Eline	(Smiler) Du kan jo være litt romantisk også da Rolf.
Rolf	Det er så fint å være sammen med deg Eline.
Eline	Hvordan det?
Rolf	Jo jeg føler at jeg kan snakke med deg om alt.
Eline	Ja men det føler jeg overfor deg også Rolf.
Per spiller en ny melodi på fiolinen sin.
Rolf	Hvem er det som spiller?
Eline	Det er Per, drengen vår.
Rolf	Han er god.
Eline og Rolf blir stående og lytte til stykket er ferdig.
Eline	Kan du spille noe instrument da Rolf
Rolf	Jeg kan spille litt på trekkspill.
Eline	Det har du aldri sagt Rolf.
Rolf	Det er ikke så mye å si heller, jeg spiller bare for meg selv.
Karin og Ivar kommer gående hånd i hånd.
Ivar	God dag Eline.
Eline	God dag Ivar.
Ivar	(Ler til Rolf) Svært så travelt du hadde det opp bakkene i sted da?
Rolf	Jeg så deg først da jeg var kommet opp til løa ved den gamle skolestua. Men jeg orket ikke å stå der i solsteken å vente på deg.
Ivar	(Ler) Det var vel heller andre årsaker som fikk deg videre.
Eline	Hvilken årsak var det da Rolf?
Rolf	Det var jo ..........
En kråke skriker sitt hese kra kra i nærheten.
Ivar	(Teller) Fire kråkeskrik, fint da blir det bra vær fremover.
Karin	Hvordan kan du vite det da Ivar?
Ivar	Kråka har hatt ry som værprofet i lang tid den.
Eline	Hvordan da?
Ivar	Det var min bestefar som lærte meg at, skriker kråka tre eller fire ganger blir det godt vær. Men rekker den bare ett eller to skrik blir det uvær.
Rolf	Ja det der har jeg hørt også. Og det blir regn når kråkene flokker seg sammen på myrlendte steder også.
Ivar	Og flyr de mot nord blir det også godt vær.
Rolf	Ja og hvis kråka bader blir det uvær.
Eline	Jeg er mektig imponert over det dere kan gutter.
Ivar	Apropos bading, skal dere være med oss ned til bekken og bade?
Eline	Ja det er temmelig varmt nå. Men kan vi ikke gå opp til Tokerudtjernet da, jeg har lyst til å svømme.
Ivar	Det var et bra forslag, da gjør vi det.
Rolf	Ja det høres deilig ut.
Karin	Flott da tar jeg med et teppe til oss.
Alle fire forlater tunet.

Scene 2. Kremmer,n.
Halvor og Jens sitter på krakken i svalgangen, Hans kommer ut av døren og setter seg på krakken midt i mot.
Hans		Det ser ut til at dere greier å bli ferdige på Sørløkka i dag.
Halvor		Ja det har jo vært god hjelp fra deg også i dag far, nå er det bare den siste hesjen igjen før alt er i hus.
Hans		Jeg må jo få røre meg litt når jeg kan. Og det å sitte på riva bak Brunen er jo bare koselig.
Halvor		Ja og kvinnfolka er jo gode å ha til å rive høyet av hesjene.
Jens		De har fått seg elektrisitet hos dyrlegen. Det får en lampe til å lyse i taket hos ham. Og for et lys, den lampa lyser mye sterkere enn en sånn parafinlampe som vi har.
Hans		Ja har du sett, den lampa lyser uten parafin også.
Halvor		Jeg snakket med en fra dette elektrisitetsvesenet her om dagen.
Hans		Å?? Hva var det for en kar da?
Halvor		Han presenterte seg som ingeniør Svendsen og lurte på om dem kunne få kjøpe plass til å sette opp noen stolper.
Hans		Hvor skulle han sette opp de stolpene da?
Halvor		Jo han ville sette opp noen langs veien. Skulle visst strekke ledninger helt fra Tangerud etter det jeg skjønte.
Jens		Kanskje vi kan få en slik lampe i taket her på gården også?
Hans		Det burde vel bli en råd med det nå Halvor?
Halvor		Ja vi skal få elektrisitet hit til gården også nå.
Jens		Det blir flott far, da kan vi kanskje få lys over bordet i stua også da.
Halvor		Etter det jeg har forstått kan vi få lys i alle rom her på gården.
Jens		Det skal bli rart å slippe å gå med stearinlys når vi skal legge oss.
Halvor		Han snakket om å sette opp en høy mast på baksiden av låven også. Det skulle vi få erstatning for sa han.
Jens		Jeg har sett disse høye mastene som de setter opp.
Hans		Hvor kommer denne elektrisiteten fra da.
Halvor		Den kommer fra Lørenskog tror jeg.
Det blir stille i noen sekunder, en måltrost synger i nærheten.
Halvor		Hysj vær stille. Hør på den dere.
Hans		Ja det er jo en måltrost. Vi får håpe den synger fra sør da.
Halvor		(Lytter) Ja det gjør den faktisk.
Karin		Hvorfor er det så viktig da?
Hans		Måltrosten er fugleverdenens store sanger, den behersker ni målføre som den synger for oss.
Halvor		Det er en artig fugl.
Karin		Ja men hvorfor var det så viktig at den sang fra sør da?
Hans.		Jo det sies at når den synger fra sør blir det en god høst, men synger den fra nord blir det en dårlig høst.
Halvor		Naturen gir oss mange tegn, men det er ikke alltid vi legger merke til de og tolker de på riktig måte.
Andreas kommer gående over tunet med kofferten sin.
Hans		Vi får Andreas kremmer på besøk ser jeg.
Halvor		Det er en stund siden han var her nå.
Andreas		God dag.
Halvor		God dag Andreas.
Hans		God dag Andreas, det er lenge siden vi har sett den karen.
Andreas		Ja det er en stund siden sist jeg var her.
Hans		Du har vel med deg en masse nuppeditter som vanlig du Andreas?
Andreas		I dag har jeg med meg mye spennende i knapper og bånd.
Halvor		Ja det har du vel, men jeg tror nok at det er kvinnfolka du bør snakke med.
Karin og Eline kommer i døra.
Karin		(Roper inn) Nå er'n Andreas her dere.
Eline		Hva har du i kofferten i dag da Andreas?
Andreas		Et øyeblikk så skal jeg lukke opp så dere ka se.
Hans		Jeg går og ser til hestene jeg.
Andreas		Ja dere har det vel travelt nå midt i onna.
Hans		Ja slik er det jo hvert år.
Andreas		Men du har da vel gitt deg for lenge siden.
Hans		Ja da men jeg må jo hjelpe til litt med det jeg kan.
Andreas		Du vil vel ut og kjenne frisk luft tenker jeg.
Inger og Frida kommer ut av døren.
Hans		Ja her kommer det kunder til deg Andreas, du får hilse hjem.
Andreas		Ja takk det skal jeg gjøre Hans.
Hans reiser seg og går over tunet, Jens blir sittende.
Inger		God dag Andreas.
Andreas		God dag frue. Jeg kommer på en salgsrunde igjen jeg.
Inger		Ja jeg trenger faktisk mer sytråd og synåler.
Andreas		Ja her har jeg alt hva fruen behøver.
Inger		Jeg trenger et par sneller sort sytråd og en snelle med hvit.
Andreas		Dette er virkelig sytråd av ypperste kvalitet. Var det fem sneller med sort?
Inger		Jeg sa da to Andreas
Andreas		Men kjøper du fem sneller skal du bare betale for fire frue.
Inger		(Ler) Det var da svært til tilbud i dag da?
Andreas		Ja jeg gir rabatt på storhandel vet du.
Inger		(Ler enda mer) La meg får de fem da, men jeg trenger bare en snelle med hvit tråd.
Andreas		Ja og jeg har virkelig flotte og solide sikkerhetsnåler i dag.
Inger		De hadde du da forrige gang du var her også Andreas. Men jeg trenger knappenåler.
Andreas		Da har du truffet riktig person frue. Skal det være mange esker?
Inger		Det holder bra med to esker.
Andreas		To esker knappenåler skal bli.
Frida		Det var da noen lekre bånd du har i kofferten Andreas, det ser ut som kobber
Andreas		Ja Frida det er bånd vevet av tynn kobbertråd importert fra England spesielt for deg.
Frida		(Ler stort) Ja det skal du få meg til å tro, det sier du vel til alle.
Andreas		Og her har jeg tynn kobbertråd til å sy båndet fast med.
Inger		Men kobberet vil da irre og bli grønn etter en tid Andreas.
Andreas		Ikke dette kobberet frue, denne kobbertråden er lakkert utenpå.
Jens reiser seg fra krakken og går bort til de andre.
Jens		Få se på den kobbertråden Andreas.
Jens får en plate med kobbertråd i hånda og gransker den inngående.
Jens		Hvor mye koster denne her da?
Andreas		Siden det er deg skal jeg bare ha en krone Jens.
Jens		Jeg tar to jeg.
Eline		(Fniser) Hva?
Jens tar frem penger og betaler.
Karin		(Ler) Skal du begynne å sy lillebror?
Eline		(Smiler) Er det bra igjen mellom deg og Eva nå Jens?
Jens		Dette er ikke til Eva.
Jens snur ryggen til Eline.
Andreas		Men du skal vel ha bånd også, Jens?
Jens		Nei takk det holder med dette her.
Inger		Hva i all verden skal du bruke dette til da, Jens?
Jens		Vent så skal dere få se mor.
Jens går bortover tunet.
Inger		Jeg skjønner meg ikke på den gutten av og til.
Frida		Han driver mye med sitt han Jens.
Andreas tar opp noen strømpebånd.
Andreas		(Smiler) Men her har jeg noe spesielt for damene da.
Eline		(Fniser)
Karin		Å herlighet noe så lekkert.
Frida		Når mener du vi skal bruke noe slikt da Andreas?
Inger		Det er da ingen av kara her omkring som bryr seg om slikt.
Andreas		Det er jo velvære bare det å vite at en er fin under da.
Døren går opp og Klara kommer ut.
Inger		Her kommer det en som har bedre forstand på slikt Andreas. Vi andre må nok ut på enga og hjelpe til med slåtten vi nå.
Klara		Hva er det som foregår her da?
Inger		Det er'n Andreas som er på salgsvisitt i dag Klara.
Andreas		(Smiler mot Klara) Skal det være noen nydelige strømpebånd frue.
Klara		Kjære dem da mann, dette er jo slike plagg pikene som danser i budoarene bruker det.
Andreas		Å jeg har da solgt mange av disse til piker som danser her på bygdene også.
Frida		(Ler) Det skader da ikke å være litt fin når en skal være lett på tå iallfall.
Andreas		(Snur seg mot Klara) Dette er jo siste mote for alle fine damer.
Klara		(Ler) Men jeg kjenner jo ingen som vil synes de er så fine.
Frida		(Ler også) Det er jo dans på tunet her snart.
Inger		Men nå er vi nødt til å komme oss ut på jordet jenter.
Frida		Hvor mye koster disse blå strømpebåndene da?
Andreas		Jeg må nok ha 2 kroner for paret uansett farve.
Klara		Da tar jeg et par blå og et par røde.
Frida		(Ler) Men tante Klara da, skal du danse på budoarene da?
Klara		(Ler) Nei men det er to unge piker her som jeg vet vil kle disse.
Inger		Kjære deg da tante Klara hva skal jentene bruke slikt til.
Klara		(Smiler og blunker til Inger) Å det er da sommer og da må en ta godt vare på frierne.
Eline og Karin fniser, Inger rister på hodet. Sigrid kommer ut av døra med ei bøtte i hånda.
Frida		Se her Sigrid dette må være noe for deg.
Frida viser frem strømpebåndet.
Sigrid		Hva skal jeg med slikt da?
Frida		Du vil da være fin og lekker vel Sigrid.
Sigrid		Å de greiene der er helt bortkastet.
Frida		Å hvorfor det?
Sigrid		Når kara har kommet så lang at dem kan se de der har dem allerede andre ting å tenke på.
(Karin og Eline fniser)
Frida		Du kan få sagt det du Sigrid.
Sigrid		Jeg får gå å se til grisungene.
Frida		Å ja den ene purka har jo fått unger hørte jeg.
Sigrid		Ja hu' trengte ikke strømpebånd for å friste rånen hu' heller.
Sigrid går videre over tunet.
Frida		Jeg synes jentene vil kle disse jeg Inger, jeg tar et par selv også.
Inger		Ja da får dere takke tante Klara pent Eline og Karin.
Eline og Karin sier tusen takk tante Klara i kor.
Andreas		Er det noe mer damene ønsker i dag da?
Inger		Nei det får være nok for denne gangen Andreas. Hvor mye skylder jeg nå da?
Andreas		Det skulle bli 3 kroner jamt det.
Inger tar opp penger fra pungen og gir til Andreas. De andre betaler også.
Inger		Du får hilse a' Petrine da Andreas.
Andreas		Takk det skal jeg gjøre, og dere får ha lykke til med slåttonna.
Andreas pakker kofferten sin og går.


Scene 3. Tryvann radio.
Frida og Inger er i ferd med å dekke bordet til høgstdags. Karin står ved kjøkkenbenken og skjærer brød. Jens sitter ved enden av bordet og fikler med noe. Hans kommer inn av døren og blir stående på gulvet.
Hans	Her er jentene i full sving ser jeg.
Frida	Sett deg til bords du Hans, det er straks mat.
Hans	Han Halvor er vel snart på vei hjem fra byen nå vel.
Inger	Ja han reiste jo ganske tidlig i dag så han rekker vel hjem til middag.
Hans	Men hvor har byfrua gjort av seg da?
Inger	Klara er nok borte hos Johanne enda, de kommer nok snart begge to.
Hans går bort og setter seg ved siden av Jens. Jens setter på seg et par hodetelefoner.
Hans	Hva er det du holder på med da Jens?
Jens	Jeg forsøker å få inn radiostasjonen på Tryvann.
Hans	(Ler) Hva sier du!!! Hva er dette for noe rart da?
Jens	De holder på med å sende fra Tryvann i formiddag og da vil jeg prøve om jeg hører dem.
Hans	Nei dette går helt over min forstand Jens, du kan da ikke høre dem inne i den greia der?
Jens	Joda det de sier inne i en sånn mikrofon der blir overført på noe som heter radiobølger. Og de radiobølgene fanger jeg opp i den hesjetråden som jeg har spent opp utenfor her.
Hans	Jeg fatter ikke at sånt går an jeg Jens, hvor har du lært deg dette da?
Jens	Jeg har lært dette av han Terje. Han har et mye bedre apparat hjemme hos seg, og der har han fått inn en radiostasjon i England. De har jo holdt på et par år allerede.
Hans	Det er ikke råd for en gammel mann å følge med lenger.
Frida kommer bort til bordet for å sette fra seg noen glass og kikker bort på det Jens holder på med.
Frida	Er det dette du skulle bruke den kobbertråden til Jens?
Jens	Ja den har jeg viklet inn på denne pinnen her, det blir en spole for signalet skjønner du.
Hans	Og Frida skjønner like mye som meg tenker jeg.
Frida	Jeg skjønner iallfall ingenting av dette.
Det blir stille i noen sekunder, alle står og stirrer på at Jens fingrer med krystallet på bordet.
Jens	Nå hører jeg noe her bestefar!
De andre kommer bort til bordet og stiller seg rundt Jens.
Jens	Ta på deg disse her bestefar og hør du også.
Jens tar av seg høretelefonene og gir de til Hans som skal sette de på hodet sitt.
Hans	Hvordan gjør jeg dette da?
Jens	Du må holde de telefonene fra hverandre til den bøylen ligger på hodet ditt. Så tar du og legger telefonene inntil ørene dine.
Hans	Nei nå har jeg aldri ......
Det blir stille rundt bordet mens Hans lytter.
Inger	Hva er det du hører da Hans?
Hans	Jeg hørte en kar som sa at dette er en prøvesending fra Tryvann radio og så kom det musikk.
Inger	Nei hva sier du, kan du høre det der?
Marie kommer inn gjennom døren med et fange ved.
Frida	Det er bra du kom med ved nå Marie, det er like før det brenner ut i ovnen.
Marie	Jeg måtte kløyve alle kubbene først så det tok litt tid.
Marie går bort til ovnen og legger inn et par vedkubber.
Hans	Nei nå må komme hit og høre på dette Marie.
Marie	(Litt nølende) Hva er dette for noe da?
Hans	Bare sett på deg disse du.
Hans reiser seg og plasserer hodetelefonene på Marie. Marie står noen sekunder og lytter men setter seg brått rett ned på en stol.
Inger	Er det noe galt Marie, du ble så blek?
Marie tar av seg hodetelefonene og blir sittende å stirre rett fremfor seg.
Marie	Det var ..., det var en stemme som sa jeg skulle forberede meg til himmelen.
Jens tar opp hodetelefonene og lytter.
Jens	De sender en andakt på radioen jo.
Hans	Har det gått så galt at dem har sendt bud etter presten allerede?
Sigrid kommer inn døren og blir stående å kikke bort på Marie.
Sigrid	Å er det for gæli med hu' dama der da?
Hans	(Ler) Hun fikk visst et kall fra oven.
Sigrid	Ja dem lokker med frelse fra alle kanter i de kretsene hu' vanker.
Inger	Dette var rare greier Jens, men nå må du rydde av bordet for nå er det snart mat.
Jens rydder og Frida og Inger fortsetter å dekke på bordet.
Inger	Nå får du komme du også Marie.
Marie	Ja da frue, jeg kommer nå.
Marie reiser seg nølende og går bort til kjøkkenbenken.
Sigrid	Nå har folkene fra dette elektrisitetsvesenet klippet hull i gjerdet oppe ved bekken.
Hans	Hva sier du Sigrid, har kuene sluppet ut da?
Sigrid	Ja de greide å komme seg ut i åkeren, men vi greide å jage dem på plass igjen.
Hans	Var det mange av dere da?
Sigrid	Både Eline og Per var med.
Inger	Dem kan da ikke bare lage hull i gjerdet sånn uten videre?
Sigrid	Det sa jeg også, men de sa at de måtte inn med noen stolper.
Inger	Hva skal disse stolpene være godt for da?
Jens	De må sette opp sånne stolper for at de skal får strukket ledningene sine frem til gården vår.
Hans	Jaja de har vel fått stolpene på plass nå da så vi kan reparere gjerdet igjen.
Sigrid	Per holder på med det nå.
Inger	Da er vel alt i orden igjen da?
Sigrid	Ja men de sa at de måtte sette en stolpe på bortsiden av hamningen også.
Hans	Da må de vel lage hull i gjerdet der også da. Når skal dette skje da?
Jens	Det sa de ikke noe om.
Hans	Du får gå bort og spørre du Jens, oksene går jo der.
Sigrid	Dem har reist sin vei nå.
Hans	Da får jeg telefonere til denne ingeniøren da.
Jens	Jeg kan da telefonere bestefar.
Hans	Ja jeg regner jo med det Jens, men det er nok best jeg snakker med denne ingeniøren.
Hans går bort til telefonapparatet som står på veggen ved døra. Står litt og kikker på telefonen.
Hans	Hvordan var det vi gjorde dette nå da?
Jens	Du må først sveive på den sveiva på siden der bestefar.
Hans tar frem en kam og grer seg litt i håret før han sveiver.
Karin	(Ler) Må du gre deg i håret for å telefonere da bestefar?
Hans	Det skader da ikke å være litt presentabel da.
Karin	(Ler enda mer) Dere kara er ikke sanne altså.
Hans	(Snur seg til Jens) Hvor lenge må jeg sveive da?
Jens	Det holder nå bestefar, nå tar du den høregreia som henger der og setter til øret. Når de svarer snakker du inn i den tuten foran.
Hans tar høretelefonen og setter til øret og venter.
Hans	Hallo der frøken, ja dette er,n Hans på Fossum.
Hans	Hva, kan de se det frøken?
Jens	Det er en klaff på sentralen som detter ned når du sveiver bestefar, derfor ser hun hvem du er.
Hans	(Snakker til sentralen) Hmm jaha. Jeg skulle ha snakket med ingeniør Svendsen på Lørenskog elektrisitetsverk frøken.
Hans	(Til sentralen) Fint da ringer de hit når forbindelsen er klar da.
Jens	Det tar nok en stund før de ringer tilbake bestefar så husk å henge det hørerøret på plass da.
Hans henger telefonrøret på plass og setter seg til bords.
Kristian, Per, Sigrid og Eline kommer inn av døren. Johanne og Klara kommer rett etter.
Inger	Der er dere jo, bare sett dere til bordet dere, maten er straks ferdig.
Kristian	Det skal smake godt med mat nå også Inger.
Inger	Jeg håper da det vil smake.
Hans	Det serveres alltid god mat her på gården.
De sitter tause i noen sekunder.
Hans	De på Øvre Stovner har tenkt å gi seg helt med gårdsdrift hørte jeg. Jeg snakket med Zachariassen og Skaugen her om dagen, og de skal dele opp resten av eiendommene til hytte og boligtomter også.
Kristian	Skal de selge unna Myra og Ulvenga også?
Hans	Ja jeg forsto det sånn.
Jens	Da blir det folksomt her etter hvert.
Hans	Ja det gjør nok det. Du skal ikke kjøpe deg tomt du da Kristian?
Kristian	Jeg har veldig lyst men jeg har da ikke penger til det.
Hans	Ja men jeg snakket med han eiendomsmegleren de bruker, Wold tror jeg han het. Og de kommer til å selge tomtene på avbetaling. En krone for kvadratmeteren sa han.
Kristian	Det er det samme som han Anton Tchudi gjorde da han kjøpte Øvre Høybråten. Han solgte også tomter på den måten.
Hans	Litt av en luring han Anton Tchudi, men han har visst et godt hjerte for arbeidsfolk.
Karin	De har jo allerede skole der borte også nå.
Inger	Det har det vært i flere år allerede det.
Jens	Ja men Høybråten skole ble jo ferdig i fjor.
Hans	Den offisielle åpningen var i fjor ja, men skolen ble tatt i bruk allerede i forfjor.
Inger	Men de hadde jo Hornfjellskolen som de startet i 1916 og Fernerskolen som de startet i 1919.
Hans	Ja Ingeborg gikk jo på Fernerskolen hun.
Karin	Ja det er noen som har vært heldige, både Jens, Eline og jeg måtte gå helt til Furuset vi.
Hans	Men det var da vei dit til Furuset selv om den var dårlig om vinteren.
Jens	Det kan da ikke være så morsomt å gå gjennom skogen for å komme til Høybråten heller.
Kristian	Det har blitt mange hytter der borte etter hvert og nå har mange flyttet dit for godt også.
Inger	Det har da kommet mange hytter langs Røagata også nå.
Hans	(Ler) Ja han Anton Røa har kjørt mange flyttelass fra byen de siste årene.
Jens	Men nå har visst Berntzen overtatt den kjøringen.
Hans	Ja har du sett, denne automobilen han kjøpte i våres skremmer jo både hester og folk langs veien.
Kristian	Det er rart å se en slik automobil kjøre bortover uten hester foran.
Jens	(Gliser) Men de sier jo den motoren har hestekrefter da.
Hans	Det har jo begynt å komme flere slike kjøretøyer på veiene nå.
Jens	Ja og de begynte jo å kjøre folk mellom Kristiania og Nittedal i fjor også.
Kristian	Bussrute kaller de det.
Det blir stille i noen sekunder. Kristian stapper tobakk i pipa si og tenner på.
Hans	Det har kommet flere nye hus langs nyveien også.
Jens	Den fikk navnet Stovnerveien nå hørte jeg?
Inger	De ble nok glade på Tangerud da de slapp den trafikken gjennom gården sin.
Kristian	De hadde jo ikke andre veier å frakte varer fra Lørenskog på enn gjennom Tangerud.
Hans	Nei og det er jo kortere vei til Lørenskog enn til Grorud.
Inger	Jeg lurer på hvor mange hus som blir bygget rundt her etterhvert jeg.
Hans	Ja si det du, jeg hørte at kommunen nettopp hadde kommet med byggerestriksjoner på tomtene der borte.
Kristian	Ja men de greier ikke å stoppe utviklingen nå, folk bygger uansett.
Hans	Han Karl Andersen ordner nok opp der også.
Det blir stille i noen sekunder mens de spiser.
Kristian	De i kommunen skal kjøpe 20 mål tomt av Vethegården nå hørte jeg.
Hans	Skal kommunen begynne å bygge også?
Kristian	Nei området skal bli kirkegård.
Jens	Jeg ville nå heller ønske meg en vei til den nye jernbanestasjonen på Høybråten.
Kristian	Ja, det er strevsomt å ta seg frem gjennom skogen.
Hans	Det er visst ikke alle togene som stopper der heller.

Scene 4. Små og store katastrofer.
Hans og Halvor sitter på krakken i svalgangen etter middagen. Jens kommer gående over tunet.
Jens	Nå er det like før de kobler elektrisiteten til gården far.
Halvor	Det skal bli godt når de blir ferdige, de holdt jo på å bore og banke i mange timer her i går.
Hans	De var hos oss i dag.
Halvor	Det var så rart å se hvordan de festet ledningene bortover veggen.
Hans	Ja først skrudde de fast noen hvite små porselensstykker, så sydde de ledningen fast til porselenet.
Jens	Det er ledninger som er isolert med silketråd.
Hans	(Ler) Ja fint må det være.
Jens	Det blir visst i orden i morgen ettermiddag.
Halvor	Da får vi se hva dette er for noe i morgen kveld når det blir mørkt da.
Jens	Ja dette blir spennende.
Det blir stille i noen sekunder.
Halvor	Har du hørt at disse folkene fra Stovner værn skal gi seg da?
Hans	Nei hva sier du, skal dem slutte med handel der borte?
Halvor	Ja jeg hørte det var en som het Killingmo som skal overta og han skal drive butikk hele tiden.
Hans	Det har nok ikke vært lett å drive den butikken på dugnad som de har gjort hittil.
Halvor	De var virkelig flinke under krigen da det var rasjonering på petroleum.
Hans	Ja de greide å skaffe nok petroleum slik at folk her i bygda fikk noe lys i lampene sine.
Halvor	Det var noen fæle år med rasjonering på det meste.
Jens	Hvorfor kriget alle da tro?
Hans	Det var det vel bare konger og generaler som visste, hvis de var i stand til å skjønne noe da.
Halvor	Det hele startet jo med at noen skjøt en prins der nede i Jugoslavia.
Hans	Ja og etterpå lå hele Europa i skyttergraver og skjøt på hverandre i fire år.
Halvor	Soldatene ja, generalene satt nok trygt i palassene sine og pekte med den ene hånden og drakk konjakk med den andre.
Døra går opp og Inger kommer ut.
Inger	Klara spør om hun kan få skyss til Romsås Halvor. Hun vil så gjerne reise dit på besøk i ettermiddag.
Halvor	De er vel like begeistret for å få besøk i slåttonna de som vi er. Og nå må hestene få hvile seg litt etter en hard dag.
Inger	Men Per satte da inn Bruna for mange timer siden?
Hans	Det damemennesket kan da gå til Romsås, hu er vel like rapp i bena som hu er i kjeften. Jeg skal bruke Svarten etterpå og gampene skal få kose seg i fred i hamninga i kveld.
Klara høres innenfra.
Klara	(Skarp i stemmen) Jeg hørte deg nok Hans.
Jens	Jeg kan da ta lettvogna og skysse henne dit far.
Halvor	Jaja du får gjøre det du så blir det litt fred her, ta Bruna du.
Jens	(Roper inn) Jeg skal skysse deg tante Klara.
Klara titter frem i døra.
Klara	(Litt mildere i stemmen) Det er visst mye godt i deg Jens, men det har du ikke fra bestefarsiden din iallfall.
Jens går for å spenne for hesten.
Hans	Han har iallfall fått vett nok til ikke å fly med innbilske kvinnfolk fra Tokerud.
Klara	Det er ikke håp for deg Hans. Du skulle ha hatt deg ett opphold i byen blant oss kondisjonerte du, så hadde du lært deg litt om skikk og bruk du også. Men det hadde vel ikke hjulpet.
Hans	Jeg tror nok vi fra bygda kan mer om skikk og anstendighet enn de pengegriske kremmerne der inne i byen.
Klara	Vel nå skal jeg iallfall treffe noen mer kultiverte mennesker noen timer. De har da hatt omgang med både kongelige og embetsmenn.
Hans	Nå ja jeg har da ikke oppdaget at de på Romsås har forandret seg selv om et par konger var innom og spiste der for hundre år siden. De driver jo et gjestgiveri ved siden av gården.
Klara	Ååååå gid bare det å kunne trå på den marken konger og andre fornemme personer har spasert på der borte.
Hans	Ja da kommer du i godt selskap, det har nok gått mer krøtter og griser på den bakken.
Klara skuler bort til Hans.
Inger	Nå kommer Jens ser jeg, du får hilse til Romsås da Klara.
Klara	Ja det skal jeg gjøre Inger.
Klara går for å sette seg i vognen og Inger går inn igjen.
Halvor	(Humrer) Klara er visst ikke særlig populær hos deg far?
Hans	Nei Klara ble alt for jålete etter at hun flyttet inn til Kristiania. Jeg skulle besøke henne en gang da jeg var i byen med melk, men da jeg fikk beskjed om å gå kjøkkenveien fikk jeg nok av dama. Hun ville ikke være bekjent av at det kom folk på besøk i vadmel som det luktet fjøs av.
Halvor	Men mor kommer da godt overens med henne.
Hans	Ja da men mor har da alltid hatt på seg finklærne når hun reiste til byen. I de kretser som Klara vanker er det helst klærne ikke mennesket som teller.
Vi hører ilter tuting fra et bilhorn et brak og et skrik, Hans og Halvor reiser seg fra benken.
Halvor	Hva i all verden var det?
Hans	Det kom da borte fra veien.
Jens kommer løpende.
Jens	Vi kolliderte og ødela et hjul.
Halvor	Hvordan gikk det med hesten da?
Jens	Det gikk bra med Bruna men den har visst en løs sko.
Hans	Hvor er byfrua hen da?
Jens	Tante Klara ligger i grøfta.
Halvor	Ja men da får du ta Svarten og hente hjelp da Jens.
Jens	Skal jeg hente doktoren til tante Klara, kan vi ikke bruke telefonen da?
Halvor	Neiiii Jens, hesten Jens, du må få hit smeden.
Jens	Smeden?
Halvor	Ja vi trenger jo Bruna i morgen og smeden har ikke telefon.
Halvor og Jens rusler bortover. Hans setter seg ned på benken igjen. Inger og Frida kommer ut.
Inger	Hva har skjedd Hans?
Hans	Jeg tror ikke Klara kommer til Romsås i dag iallfall.
Inger	Hva er det du sier, hvordan er det med Klara da?
Hans	Det var da lyd i a' for et øyeblikk siden.
Inger	Kjære deg Hans, hun må da ha skadet seg.
Hans	Det skinnet der greier seg nok.
Inger	Uff hvor kynisk du er Hans, hvor er Halvor da?
Hans	Han er vel borte på veien og redder stumpene tenker jeg.
Halvor og Jens kommer gående med Klara i mellom seg, hesten dilter etter. Inger og Frida løper dem i møte.
Inger	Hva i all verden er det som har skjedd tante Klara?
Klara.	Å vi møtte en automobil og veltet.
Jens	Hun måtte kjøre ut til siden og der var det et stort hull.
Halvor	Hun sier du, hvor var du hen da?
Jens	Jeg satt ved siden av.
Inger	Var det Berntzen som kjørte?
Jens	Nei det var Johannessen naboen hans.
Inger	Er det bare bra med deg tante Klara, har du vondt noe sted?
Klara	Vel en tar ikke en sånn salto i min alder uten at jeg kjenner det.
Halvor	Nå er det bare noen meter igjen tante Klara.
Klara	Takk det går bra nå, jeg slo meg litt men det ingenting som er brukket.
Halvor	Den svingen der borte er skummel, telen gjorde skade på veien der sist vinter. Vi må nok gjøre noe med det nå.
Klara	Ja nå ser det ut til at jeg greier å gå selv Halvor.
Halvor	Du får sette deg på benken Klara.
Inger	Skal vi sende bud på doktoren Klara.
Klara	Nei men en kaffedoktor kunne ha smakt Inger, det ser ut til at jeg kunne trenge det nå.
Halvor	Ja vi har da igjen noe sprit for utvortes bruk på hestene, det er nok bra for innvortes bruk også det.
Inger	Ja sett på kaffekjelen Frida og sett frem kopper til oss alle sammen, vi trenger nok den doktoren her nå.
Frida	Skal vi ha kaffen her ute?
Inger	Ja vi tar den ute på trappa vi Frida det er jo så svalt der nå.
Halvor	Jeg skal hente selveste doktoren jeg.
Klara	Ahhh, jeg skal virkelig ta fatt i den karen som presset oss ut av veien.
Hans	(Ler) Jeg får nok være barmhjertig og gå bort å forberede den stakkaren på hva som venter ham da.
Inger	Jeg tror nok at du liker en kaffedoktor du også Hans.
Hans	Ja en kaffedoktor er sikkert forebyggende for mye det.
Halvor stopper og snuser ut i luften.
Halvor	Jeg kjenner røyklukt.
Hans	Ja så sannelig det kjenner jeg også.
Halvor fukter fingeren i munnen og holder den i været.
Halvor	Lukten kommer sørfra, da er det ikke oppe i marka her.
Per kommer løpende opp veien og inn på tunet.
Per	Det brenner.
Halvor	Hvor brenner det?
Per	(Er andpusten og peker) Der borte.
Halvor	Ja men hva er det som brenner?
Per	Det brenner i skogen ved Silderompa.
Hans	Hva sier du Per, da må vi jo være med å slukke.
Halvor	Per og jeg drar dit og hjelper til far, du skal vær så god holde deg her.
Hans	Skal jeg sitte igjen alene med byfrua da?
Halvor	Ja det er bedre det enn at jeg skal være bekymret for deg der borte.
Hans	Jeg kan da hjelpe til noe.
Halvor	Du vet like godt som meg at det å slukke skogbranner er hardt far, så du blir her hjemme.
Inger	Kom her du Hans så skal jeg lage en god kaffekopp til deg.
Halvor	Vet du hvor den doktorflasken står hen da Inger.
Inger	Ja da Halvor, bare kom dere av gårde dere.
Halvor	Hent spader Per.
Per	Skal vi ta med økser også.
Halvor	Ja gjør det Per, men jeg håper det bare er en lyngbrann og da er det best med spader. Ta med et par bøtter også.
Per	Det da ikke mye vann i nærheten der.
Halvor	Vi må kanskje bære vann fra Fossumbekken, men det får vi se når vi kommer dit.
Halvor og Per forter seg bort til låven. De andre går bort til trappen.
Inger	Det er da ikke måte på alt galt som skal skje på en gang da.

Scene 5. Og det lyste som en sol.
Det er dagen etter, Karin og Marie dekker bordet til kveldsmat. Eline står ved kjøkkenbenken og skjærer brød når Frida kommer inn døren.
Frida	Har du satt på kaffekjelen Marie?
Marie	Nei jeg må nok ut og hente mer ved, det holder ikke til en kaffekok dette her.
Frida	Fint gjør det du Marie, jeg skal fylle i vann så lenge jeg.
Marie	Det er vel ikke lenge før de andre kommer nå.
Karin	Jeg så Sigrid ute på vei til grisene så de er nok ferdige i fjøset nå.
Marie	Da får jeg forte meg så kaffen blir ferdig i tide.
Marie forsvinner ut av døren, Frida tar kaffekjelen bort til vannbøtta og fyller i vann før hun går bort til komfyren og setter kjelen på ovnen.
Karin	Har du sett bestefar Frida?
Frida	Ja han er hjemme hos seg selv, jeg kommer derfra nå.
Karin	De kommer til kvelds bestefar og bestemor vel?
Frida	Ja da de kommer nok.
Eline	Bestefar kom da ikke til frokost i dag heller.
Karin	Det gjorde ikke tante Klara heller.
Frida	Nei det er ikke så rart etter at de to koste seg med resten av spriten utover natten.
Karin	Hva sier du, satt bestefar og tante Klara sammen uten å krangle?
Frida	Ja de gikk inn til Johanne etter den kaffekoppen de drakk her.
Eline	De greide da to kopper utenfor her.
Karin	(Ler) Ja og de koppene var sterke.
Eline	Så koselig da, er de blitt venner?
Frida	Venner er litt sterkt sagt, men de greier iallfall å sitte sammen uten å bråke.
Eline	(Ler) Det er jo et stort fremskritt da.
Frida	Jeg hørte tante Klara ba Hans om unnskyldning om ett eller annet i går.
Karin	Jeg skjønte det var ett eller annet som bestefar var sint for.
Eline	Men det må ha vært noe som skjedde for lenge siden.
Frida	Ja det var nok noe som skjedde i byen for noen år siden tror jeg.
Eline	De snakket veldig mye om gamle dager ut på kvelden.
Karin	Det må være godt for bestemor også at de er venner igjen.
Frida	Ja det har nok ikke vært lett for henne disse dagene.
Eline	Jeg har da ikke sett noen av dem i dag.
Frida	Nei da de sto opp tok de lettvogna og reiste til Romsås og der var de hele dagen.
Karin	Far kom heldigvis tidlig hjem i går kveld.
Frida	Ja de var mange der borte så de fikk slukket brannen, men de må jo gå vakt i flere dager så det ikke skal blusse opp igjen.
Karin	Huff det var uhyggelig en stund med all den røyken.
Marie kommer inn av døren med et fange ved som hun legger fra seg i vedkassen. Tar et par kubber som hun legger inn i ovnen.
Marie	Nå koker nok kaffevannet snart.
Jens kommer inn av døren.
Eline	Der kommer jo Jens, hvor har du vært i ettermiddag da?
Jens	Jeg har vært på Grorud.
Karin	Å du har vært hjemme hos han Terje Evensen.
Jens nikker.
Eline	Hva har dere funnet på nå da?
Jens	Ingenting, vi satt å hørte på plater på den nye grammofonen hans.
Frida	(Ser smilende på Jens) At du var hjemme hos Terje Evensen er nok riktig Jens, men du var ikke sammen med Terje vet jeg.
Jens	Hvordan kan du vite det da Frida.
Frida	Jo for Terje ringte hit i ettermiddag og da var han i tjeneste på jernbanestasjonen, og der skulle han være til i kveld. Men søsteren hans var på besøk hørte jeg.
Eline	(Fniser) Neimen lillebror da.
Karin	(Ler) Da skjønner jeg at du har vært så mye der i det siste.
Jens	Hva ringte han hit om da?
Frida	Han skulle si i fra at det lå en pakke til tante Klara der.
Eline	Hva heter denne jenta da Jens?
Jens	Hun heter Lise.
Karin går bort og klemmer Jens.
Karin	Så koselig at du har funnet deg en kjæreste Jens.
Eline	(Fniser) Jens rødmer jo.
Jens	(Litt forlegen) Vi er da ikke kjærester.
Karin	(Ler) Nei jeg ser jo det på fjeset ditt.
Frida	Er ikke Terje og Lise fra Løten da?
Jens	Jo de kommer fra en gård der.
Frida	Da er hun nok vant til livet på en gård da.
Eline	Nå må du ta henne med hit så vi får treffe henne Jens.
Karin	(Fniser) Ja vi må jo passe på at hun er den rette for lillebror.
Jens	Jeg ......
Døren går opp og Halvor, Per og Inger kommer inn. Halvor og Per setter seg ved bordet Inger går bort til komfyren.
Frida	Nå er maten straks på bordet her.
Inger	Det er fint Frida, det er like før Hans og Johanne kommer også.
Frida	Ja og tante Klara også vel?
Inger	Selvfølgelig, de var ute og så på lupinene bak huset nå.
Karin	De lupinene er så flotte å se på akkurat nå.
Eline	Og så har det blitt så mange av dem i år.
Inger	Lupiner kan spre seg fort.
Karin	Det er så mange forskjellige farver på dem også.
Hans, Johanne og Klara kommer inn døren, Sigrid kommer rett etter med et lite melkespann som hun setter på kjøkkenbenken. Hans, Johanne og Klara setter seg til bords
Sigrid	Jeg setter melken her jeg.
Marie	Det er fint Sigrid, jeg skal helle den opp i en mugge jeg.
Inger	Nå er alle her så nå går vi til bords så nå spiser vi, vær så god å forsyn dere.
En skjære skriker utenfor når Sigrid setter seg.
Hans	Det der var nok en skjære som ikke huldra har funnet ennå det.
Eline	(Ler) Hva er det du sier bestefar?
Hans	Det er et gammelt sagn det Eline
Eline	Hva forteller det sagnet da bestefar?
Hans	Jo nå ved olsoktider tar huldra alle skjærene inn til seg og veier dem. De som holder vekten beholder hun, de andre låner hun ut til Fanden, så han får bærehjelp med høyet inn i helvete. I fjorten dager jobber skjærene for Fanden før de slippes ut igjen. Så i løpet av denne tiden fra nå og fjorten dager frem er de skjærene borte.
Karin	Huff det der hørtes uhyggelig ut bestefar.
Eline	Er det noen som har sett huldra bestefar?
Hans	(Ler) Jeg har aldri sett henne, men han Even sier han har sett henne ved Lukedammen.
Jens	Hvordan ser hun ut tro?
Hans	Etter det jeg har hørt så skal det være en fager jente som de underjordiske har tatt til seg. Og hun prøver å lokke ungkarer til å gifte seg med henne når hun treffer dem ute i skogen. Så når du ser en vakker jente ute i skogen Jens så må du se etter om hun har en kurompe bak.
Karin	(Ler) Skal Jens løfte på stakken hennes da?
Inger	Nå tror jeg vi tenner lyset dere, det begynner å bli mørkt nå.
Sigrid	Jeg skal finne fyrstikkene jeg.
Inger	(Ler) Du trenger ikke fyrstikker for å tenne lys her på kjøkkenet lenger Sigrid.
Sigrid	(Ser spørrende på Inger) Hæ?
Inger reiser seg og går bort til døren.
Inger	Heretter tenner vi lyset ved å vri på denne knotten her.
Inger vrir på bryteren så lampen over bordet tennes.
Sigrid	Nei nå har jeg aldri........
Hans	Det ble jo nesten like lyst som om dagen jo.
Det blir stille noen sekunder mens alle stirrer på lampen.
Marie	Hvor fyller jeg parafin hen på denne lampa da?
Jens	Du skal ikke fylle parafin på denne lampa Marie.
Marie	Men det må da være noe som får lyset til å brenne.
Jens	Det fylles på helt borte ved Glomma det Marie.
Marie	Står de der og fyller parafin?
Jens	(Ler) Nei der fyller de på vann.
Marie	Men vann brenner da ikke.
Jens	Nei vannet bruker de til å få noen kjempestore skovler til å gå rundt, da lager de elektrisitet som de sender hit over.
Hans	(Ler) Jeg skjønner ingenting jeg, men det gjør ikke noe bare det lyser.
Jens	Den elektrisiteten er små elektroner som flyter i ledningene. Akkurat som små dyr.
Inger	Hva!!!! Jeg vil da ikke ha sånne små dyr inn på mitt kjøkken.
Jens	De kommer aldri ut av ledningene da mor.
Marie	Å jeg veit nå ikke det da, dem beit da han som monterte lampa her i går.
Jens	(Ler) Fikk han støt han da.
Marie	Jeg veit ikke hva han fikk jeg, han bannet iallfall stygt.
Frida	(Ler) Ja det skal være visst, han hadde et så saftig ordforråd at til og med Sigrid rødmet her.
Sigrid	Skulle tro han var kjørekar jo.
Karin	Skal vi ta bort den parafinlampen nå da?
Halvor	Jeg tror vi lar den henge jeg, det hender at denne elektrisiteten blir borte av og til.
Hans	Ja i fjor var den borte i mange dager og i forfjor tok det to uker før de greide å få rettet på feilen.
Frida	Det er nok best å ha stearinlys og parafinlamper fremme i tilfelle det skjer igjen.
Halvor.	Ja det er nok ingen tvil om at det vil skje.
Inger	Er alle forsynt?
Hans	Ja takk for maten Inger.
De andre takker også for maten, Hans og Halvor tar frem pipene som de stapper og tenner.
Klara	Vil du hente den pakken jeg fikk i dag Jens?
Jens	Ja den står i stuen nå.
Jens går ut av døren.
Hans	Hva er det som foregår nå da?
Klara	(Ler) Vent å se nå.
Jens kommer inn igjen bærende på en grammofon som han plasserer på kjøkkenbenken. Han sveiver opp og setter stiften ned på platen som ligger oppå.
Klara	Jeg har en liten foræring til gården her.
Karin	En grammofon? Så morsomt da.
Eline	Ååå tusen takk tante Klara.
Inger	Nei nå har jeg aldri .....
En fengende Charleston kommer ut av den store grammofontuten og Klara går ut på gulvet og danser. Karin og Eline går også ut på gulvet og begynner også å danse. Klara får med Jens også mens de andre klapper takten.

Scene 6. En festdag.
Det er morgen Olsokdagen og solen skinner, folkene på gården er ferdige med fjøsstellet og har nettopp avsluttet frokosten inne. Hanen står på en tue og galer og en kalv rauter i hamningen. Flagget vaier på flaggstangen for å feire den store dagen til Hans. Karin og Eline kommer ut av døren og går ut på tunet. De kikker opp på flagget
.Eline	Se så pent flagget henger ut fra flaggstangen Karin.
Karin	Det er pene farger mot den grønne bjerken.
Eline	Jeg blir så høytidsstemt når jeg ser flagget vaier der oppe.
Karin	Ja det er en stor høytidsdag her på Fossum i dag.
Eline	Det er dobbelt høytidsdag her i dag Karin.
Karin	Å ja det er jo Olsok også i dag.
Eline	Det må være morsomt for bestefar å ha bursdag på Olsok Karin.
Karin	Hvordan det Eline.
Eline	Det er jo offentlig flaggdag i dag så da flagger jo alle for ham.
Karin	Ja vi har et vakkert flagg så det fortjener å henge oppe.
Halvor og Per kommer ut av døren bort til jentene.
Eline	Så heldige vi er med været på denne dagen far.
Halvor	Ja i dag kan vi kose oss utendørs.
Per slår etter en klegg.
Per	Den var innpåsliten på bryllupsdagen sin den kleggen.
Eline	(Ler) Hva sier du Per, skal kleggen gifte seg?
Per	Ja på olsokdagen står kleggen brudgom og får skår i vingene sies det.
Karin	(Fniser) Skal du være forlover Per?
Per	Ja etter denne dagen så kan ikke kleggen fly rundt og stikke folk og dyr, så det skulle ikke være meg i mot.
Halvor	Synd ikke den kleggen kunne giftet seg før slåttonna da, så hadde vi sluppet å bli plaget under onna.
Per	Men nå er iallfall vi ferdige med slåtten for i år da.
Halvor	Vi får bære frem resten av de bordene som står på låven Per, så kvinnfolka får begynt å pynte.
Per	Skal vi ha mange bord da?
Halvor	Vi bærer frem de vi har der, og alle stolene også, det kommer nok mange folk hit i dag.
Per	Det var godt du fikk lånt så mange stoler da.
Halvor og Per forsvinner inn på låven, Karin og Eline står et øyeblikk og ser etter dem.
Eline	Lurer på hvor mange som kommer i dag jeg.
Karin	Jeg tror mor regnet ut at det kunne komme 30 gjester jeg.
Eline	Det blir koselig med så mange her.
Karin	Det var morsomt å overraske bestefar i dag morges Eline.
Eline	Ja han satte pris på å få kaffe på sengen i dag.
Karin	Tenk bestefar er 75 år i dag, det skulle en ikke tro så sprek som han er.
Eline	Godt at det er så flott vær i dag da så vi kan dekke bordet her ute på gresset.
Karin	Ja inne hadde det blitt temmelig trangt.
Eline	Det hadde iallfall ikke blitt plass til å danse der.
Karin	Det virket som bestefar var glad for den jakken vi ga ham.
Eline	Han trengte en ny jakke nå, den gamle var temmelig slitt.
Karin	Den jakken blir nok god å ha på seg når det blir kjølig.
Eline	Se på alle de blåklokkene der borte Karin.
Karin	Ja de er vakre sammen med alle prestekravene.
De står stille og ser bort på veikanten i noen sekunder før Eline går bort og plukker en prestekrave.
Eline	Elsker, elsker ikke, elsker, elsker ikke ...
Karin	Kommer Rolf i dag Eline?
Eline	Nå kom jeg ut av telling her Karin, hva sa du?
Karin	Vet du om Rolf kommer på festen i dag?
Eline	Ja han kommer nok sammen med foreldrene sine tenker jeg.
Karin	De er så festlige disse foreldrene til Rolf.
Eline	Ja det er godt humør i begge to.
Karin	Moren hans har en smittende latter.
Eline	(Ler) Ja den høres godt.
Karin	Er det Ragnar som skal komme og spille på trekkspillet sitt.
Eline	Ja jeg hørte far hadde snakket med ham.
Karin	(Ler) Da får vi passe på at han ikke får for tynn kaffe da.
Eline	Ja det må vi passe på for i dag vil jeg danse lenge utover kvelden.
Inger og Frida kommer ut av døren med duker i armene.
Inger	Kan dere være med å dekke bordene jenter?
Eline	Ja da mor vi kommer.
Karin ser nedover veien.
Karin	Der kommer Rolf jo.
Eline	Også akkurat nå som vi må hjelpe mor da.
Karin	Jeg går og hjelper mor jeg Eline, ta deg av Rolf du.
Eline	Takk skal du ha Karin.
Karin går bort til bordene mens Eline går Rolf i møte.
Rolf	God dag Eline og gratulerer med dagen til bestefaren din.
Eline	Takk Rolf, det var koselig å se deg.
Eline får en varm klem av Rolf.
Rolf	Hvor er jubilanten hen da?
Eline	Han og bestemor koser seg nok i hagen.
Rolf	Det er nok deilig å sitte ute i hagen nå.
Eline	Bestemor er så glad i den hagen, hun går der hver dag og steller.
Rolf	Hun orker det da?
Eline	Ja hagen og hønene er fortsatt en del av dagen hennes.
Rolf	En slipper ikke livsverket sitt sånn uten videre.
Eline	Det er flere planter bestemor hadde med seg fra hjemstedet sitt da hun giftet seg.
Rolf	Hun tok med seg røttene sine hit bokstavelig da.
Eline	Ja og bestefar har jo mange minner her fra gården også.
Rolf	Ikke så rart at dem vil ha en stund for seg selv der nå.
Eline	Det må sikker føles rart å se andre fortsette der de sluttet.
De står tause i noen sekunder.
Rolf	Mor og far snakker om å gi seg med gården også nå.
Eline	Hva sier du, faren din er da ikke så gammel.
Rolf	Nei men han har slitt mye med den dårlige ryggen sin i det siste.
Eline	Det kan en i grunnen ikke se på ham da.
Rolf	Nei han har vært flink til å bite tennene sammen og holde på som før. Men han lå rett ut i flere dager nå under slåttonna.
Eline	Hvordan er det med ham nå da?
Rolf	Har er ikke så verst nå, han gleder seg til å komme hit i dag.
Eline	Skal du overta gården da Rolf?
Rolf	Ja det er meningen det. Jeg har allerede begynt å pusse opp kårstua.
Eline	Så du skal flytte inn dit du da?
Rolf	Nei både mor og far vil flytte dit.
Eline	Så bra for deg da.
De blir stående noen sekunder i taushet.
Eline	Hvorfor kom du så tidlig forresten?
Rolf	Jeg ......
Eline	Det er jo lenge til gjestene kommer.
De blir stående tause noen sekunder, Rolf vrir seg litt.
Rolf	Du Eline?
Eline	Ja.
Rolf	Ehh.
Det blir stille noen sekunder igjen.
Eline	Du ser så rar ut Rolf, er det noe galt?.
Rolf	Vil du gifte deg med meg Eline?
Det blir stille et par sekunder.
Eline	(Forsiktig) Frir du til meg Rolf?
Rolf	Ja jeg frir til deg Eline.
Eline ser utover og snur seg igjen mot Rolf.
Eline	(Snufser) Dette kom da så brått.
Rolf	(Usikker) Å?
Eline	(Snufser igjen) Og det var ikke her det skulle skje.
Rolf	(Enda mer usikker) Ååå?
Eline	(Smiler) Men glem det Rolf, klart jeg vil gifte meg med deg.
Eline kaster seg rundt halsen til Rolf og ler befriende.
Rolf	Nå er jeg så glad Eline.
Eline	Jeg er glad jeg også Rolf.
Rolf	Tenk om vi kunne gifte oss i høst Eline.
Eline	Å ja Rolf, høsten er en fin tid å gifte seg på.
Karin kommer over tunet og bort til Eline og Rolf.
Karin	Mor ville at vi skulle plukke markblomster til å ha på bordet.
Eline	(Ler) Ja det blir flott Karin.
Karin blir stående å se på Eline og Rolf.
Karin	Hva er det med dere da, dere ser så rare ut?
Eline	Rolf har nettopp fridd til meg og jeg har sagt ja.
Karin skriker ut og kaster seg rundt halsen på Eline.
Karin	Så koselig Eline, er du lykkelig?
Eline	Jeg er så glad Karin.
Karin snur seg mot Rolf og gir ham også en varm klem.
Karin	(Smiler) Nå tar du godt vare på søsteren min Rolf.
Rolf	Ja da Karin.
Karin	Nei nå må vi fortelle det til de andre. Kom nå.
Karin griper hendene til Eline og Rolf og de går sammen bortover til de andre ved bordet.
Karin	(Roper ut) Eline og Rolf skal gifte seg.
Alle samler seg rundt de tre.
Inger	Hva er det jeg hører?
Eline	Rolf har fridd mor og jeg har sagt ja.
Inger	Dette har jeg ventet på Eline, så koselig. Gratulerer begge to.
Halvor går bort og gir Eline en klem.
Halvor	Gratulerer jenta mi, dette var koselig.
Hans og Johanne kommer gående over tunet.
Hans	Hva er det som står på her da?
Inger	Eline og Rolf skal gifte seg Hans.
Hans	(Ler) Nei hva sier du Inger, dette må da være den beste presangen jeg har fått i dag.
Hans snur seg mot Eline og Rolf.
Hans	Dette var virkelig gode nyheter, gratulerer begge to.
Johanne	Ja gratulerer Eline og Rolf.
Marie kommer bort til bordet og neier for Inger.
Marie	Kaffen er ferdig frue, skal jeg servere den her ute?
Inger	Ja Marie vi drikker kaffen her ute vi.
Marie	Ja vel frue.
Marie går inn igjen.
Halvor	Jeg skal se om vi ikke har noe å skåle med også.
Hans	Det skal jeg finne Halvor, jeg har gjemt unna en flaske konjakk til en sånn anledning.
Hans går inn til seg selv når Jens kommer gående over tunet med en jente i hånden. Karin ser dem kommer og roper ut.
Karin	Der kommer Jens jo, er det Lise han har med seg tro?
Eline går dem i møte og gir Jens en klem.
Eline	Så koselig Jens, dette er Lise vel?
Jens	Ja dette er Lise. (Snur seg mot Lise) Og dette er Eline og her kommer Karin.
Karin	Endelig skal vi treffe deg da Lise, velkommen skal du være.
Karin rekker frem hånden og hilser på Lise.
Lise	Takk det var litt spennende dette da.
Karin	Jeg skjønner hva du mener Lise men vi er så snille så.
Eline	(Snur seg og roper til Rolf). Kom og hils da Rolf.
Karin	Rolf har fridd til Eline i dag, det er så koselig.
Jens	Så han har tatt det store skrittet nå da. Ja gratulerer begge to.
Inger	(Roper) Nå er kaffen servert her.
Eline	Du må hilse på de andre Lise.
Alle samles rundt bordet.

Scene 7. Finale.
Gjestene har kommet og alle har satt seg til bords. Hans og Johanne sitter ved bordenden, Inger og Halvor sitter på hver sin side. Alle koser seg med mat og drikke mens praten går livlig rundt bordet. Halvor reiser seg og slår på glasset.
Halvor	(Kremter) Jeg vil på vegne av Inger og meg få uttrykke en stor glede over at så mange kunne komme hit i dag for å feire min kjære fars 75 års dag. Det er også en stor glede at vi fikk det strålende været vi har i dag. Ja kjære far, du har alltid vært en hedersmann som i alle år har aktet blant dine venner og bygdesokninger. Du har aldri vært redd for å ta i et tak når noen har hatt behov for hjelp, og du har alltid engasjert deg sterkt i det som skjer her i bygda. Du kunne ikke være lykkelig hvis du ikke kunne få delta samfunnslivet. Og jeg har også sett deg som en lykkelig mann sammen med min mor Johanne. Dessuten er du fortsatt sunn og frisk på kropp og sjel noe vi andre har kunnet glede oss over i det daglige. Jeg vil utbringe en skål for deg far og ønske deg fortsatt mange gode år sammen med oss.
Alle reiser seg og skåler. Halvor slår en gang til på glasset for å få oppmerksomhet.
Halvor	Før dere setter dere vil jeg få utbringe enda en skål. Vi fikk i dag høre at vår datter Eline og Rolf har bestemt seg for å gifte seg noe Inger og jeg er veldig glade for. Jeg vil derfor også utbringe en skål for de to.
Alle skåler og gratulerer Eline og Rolf. Hans reiser seg og slår på glasset.
Hans	Jeg må få takke for all den oppmerksomheten jeg har fått i dag. Jeg vil også få takke Halvor og Inger for at de har arrangert dette selskapet for meg. Det er koselig å se så mange naboer og venner samlet her på gården. Vi har spist, vi har drukket så nå er det på tide å danse. Nå må du få låt i trekkspillet ditt Ragnar.
Alle klapper og Ragnar begynner å spille. Gjestene danser på tunet.