![]() |
Historisk oversikt |
|
Fra vår fjerne fortid frem til år 1599. |
||
| Oversikt 1599 - 1899 | Oversikt 1900 - 66 | Oversikt 1967 - 2009 |
5 000 000 000 mill år f.Kr.
Jorden skapes.
3.500 mill år f.Kr.
Det første liv oppstår.
1.400 mill år f.Kr.
Det første tegn på liv i Europa.
2.4 mill år f.Kr.
Det første menneske ser dagens lys.
250 mill år f.Kr.
Jordskjelv og vulkanutbrudd i Osloregionen.
1 mill år f.Kr.
Istidens fire perioder begynner med ca 90 000 år mellom hver istid.
Havet og strandlinjen går 225 meter høyere enn i dag. Det vil si litt overfor Stovner senter.
35 000 år f.Kr.
Cro-Magnon mennesket begynner å lage rep, synåler, og kniver.
10 000 år f.Kr.
Isen trekker seg tilbake. Eldre steinalder med primitive jeger- og fiskerfolk som brukte stein og beinredskaper.
8000 år f.Kr.
Akersdalen tegner seg som en fjordarm etter som isen trekker seg tilbake. Hele Nordtvedt området ligger fortsatt under vann.
7000 år f.Kr.
Gjelleråsen, Grorud, Nordvedt og Bredtvedt ligger på det tørre.
7300 år f.Kr.
Stort leirras på Stovner der 25 millioner kubikkmeter leire raste utover mot Alfaset og Bryn.
6000 år f.Kr.
Dalbunnen i Akersdalen tørrlegges.
5000 - 2500 år f.Kr.
De første menneskene med kjennskap til jordbruk kommer til Stovner. En periode med varmt klima ga dalen et frodig planteliv.
Eldre steinalder frem til år 3000 til f.Kr.
3000 år f.Kr.
Yngre steinalder med begynnende jordbruk med åker og fedrift. Slipte steinredskaper.
1500 - 5000 år f.Kr.
Furu, bjørk, alm og lind vanlig i området vårt. Bronse er kjent hos de velstående, men fortsatt benyttes stein og bein som hovedmaterialet til redskaper. De døde ble gravlagt i steinrøyser. Hesten er vanlig og ull benyttes i klær.
500 - 1000 år f.Kr.
Grantreet kommer til Oslo-området. Yngre bronsealder. Det ble slutt på å bygge steinrøyser for å gravlegge de døde, likbrenning mer vanlig.
271 f.Kr.
Kineserne har oppfunnet kompasset.
45 f.Kr.
Den julianske kalender innføres.
500 år f.Kr. til 600 år e.Kr.
Eldre jernalder. Klimaforverring med kalde vintrer og regnfulle somre. Meget sparsom bruk av jern i denne perioden.
0 - 400 år e.Kr.
Romersk jernalder. Redskaper av jern som utvinnes av myrmalm. Faste bosetninger begynner å feste seg med rektangulære langhus for mennesker og husdyr. Handelsforbindelser med romerriket.
270 år e.Kr.
St. Nikolaus, julenissens far født 6. desember.
400 - 600 år e.Kr.
Folkevandringen har også sin ferd gjennom bygda vår. Den første kjente bruk av Oldtidsveien, Tjodgata. Men den er nok mye eldre.
Urolige tider ute i Europa og folk i Norge bygger bygdeborger.
Ny jord ryddes. Flere ruiner av gårdsanlegg fra denne tiden er bevart.
520
Benediktinerordenen opprettes.
570
Muhammed, grunnleggeren av islam født.
600
Merovingertid (germansk jernalder). Ættesamfunn, egne stammeriker med egne helligdommer og tingsteder.
700 - 800
Høvdingmakt og ting. Ny ekspansjon.
783
Vikingene plyndrer Lindisfarne kloster i England.
800 - 900
Sterke ætteledere legger under seg andre ætter eller hele bygdelag, oppretter personlige, ustabile "småriker". Utvikling av tingorganisasjon og lover som regulerer forholdene mellom ættene i bondesamfunnet til å gjelde større bygdelag.
800 - 1050
Yngre jernalder, (Vikingtid ca 800-1050). Ekspansjon av bosetting gjennom nyrydding, ekspansjon utad gjennom vikingferder.
812
Norske vikinger inntar store deler av Irland.
0836
Vikinger bygger en festning der Dublin nå ligger.
0850
Olav Kvite herjer i Irland.
850
Halvdan Svarte, Konge over Viken, Opplandene og Vestfold. Far til Harald Hårfagre. Død ca 870/80.
853
Vikinger erobrer Man.
875
Harald Hårfagre erobrer Shetland og Orknøyene, samt Värmland.
ca 890 - ca 940
Harald I Hårfagre, Norges første konge, usikkert hvem han var gift med. (Gyda, Åsa, Ragnhild). Konge vest for Viken og i Trøndelag. Etablerer Hårfagreætten.
872
Slaget i Hafrsfjord. Harald Hårfagres rikssamling. Forsvaret bygges ut gjennom leidangsplikten.
874
Ingolf Arnarson tar land på Island - første landnåmsmann.
875
Harald Hårfagre erobrer Shetland og Orknøyene, samt Värmland.
900
Vikingene bosetter seg i Normandie.
911
Gange-Rolv blir hertug i Normandie.
919
Ragnvald oppretter et kongerike i York.
933
Erik Blodøks blir konge.
935
Erik Blodøks blir fordrevet av Håkon den gode.
ca 940 - ca 945
Eirik Blodøks, Norges konge. Gift med Gunnhild Gormsdatter. Usikkert om han hadde den reelle makt. Fordrevet fra Norge etter få år. Også konge i Jorvik i England.
ca 945 - ca 960
Håkon (I) den gode Adelsteinsfostre. Døpt i England. Døde i slaget på Stord.
De store lagtingene, Frosta-, Gula- og Borgarting settes.
950
Mislykket forsøk av Håkon den gode med å kristne landet.
954
Erik Blodøks blir drept.
961
Harald Gråfell Eiriksson, Sønn av Eirik I, Norges konge 961 - 976.
970
Håkon Sigurdsson Ladejarl under Harald Gormsson Blåtann blir konge i Norge og regjerer ca. 970-995.
981
Erik Raude oppdager Grønland.
ca 970 - ca 995
Håkon Jarl Sigurdsson, Norges konge. Den første Ladejarl på tronen. Ville ikke ta kongetittel av hensyn til slektenes mytiske opphav. Regnes derfor ikke med i kongerekken.
991
Olav Tryggvasson deltar i slaget ved Maldon.
994
Olav Tryggvasson og Sven Tjugeskjegg angriper London.
995
Olav Tryggvasson kommer til Norge, styrter Håkon jarl, og blir konge.
994
Bondereisning mot Håkon Ladejarl. Olav Tryggvason etablerer kontroll over vestlandskysten og Trøndelag. Tvangskristner bøndene, og reiser på tokter mot Danmark og Sverige.
995
Olav Tryggvason, Norges konge. Antakelig gift med Gudrun Jarnskjeggedatter eller Thyra Haraldsdatter. Innfører kristendommen med våpenmakt. 35 år senere er Norge et kristent land. Erobrer Viken. Døde i slaget ved Svolder.
Edda- og skaldediktning.
997
Nidaros blir grunnlagt.
999
Leiv Eriksson finner Vinland.
1000
Kaupstaden Oslo blir grunnlagt.
Slaget ved Svolder. (Svolder var antakelig det som i dag heter Greifswalder Oi, som ligger ute i bukten utenfor Greifswald).
1007
Olav Haraldsson på viking i austerveg.
1000 - 1016
Eirik Håkonsson Jarl og Svein Håkonsson Jarl, Norges konger. Svein fra 1014 etter at Eirik overlot ham makten og reiste til England. Tapte slaget mot Olav Haraldsson ved Nesjar i 1016. Hedendommen vender tilbake. Ladejarlene regjerer for danskekongen.
1025
Olav Haraldsson og svenskekongen angriper Danmark. Hensikten kan ha vært å hindre at Danmark ble for sterkt. Hærene møttes ved Helgeå i Skåne, et slag Knut den mektige vant.
1016 - 1030
Olav Haraldsson, Norges konge. Gift med Astrid Olavsdatter. Fullfører kristningsverket og rikssamlingen. Han ble også kalt Olav Digre. Døde i slaget på Stiklestad i 1030. Senere kalt Olav den Hellige.
Håkon Eiriksson Jarl 1028 - 1029.
Den tredje Ladejarl på tronen. Støttet av danskene.
Knut Den Mektige 1029 - 1030. Konge av Danmark, England, Norge. Styrte først gjennom Håkon jarl, deretter gjennom sin uekte sønn Svein og hans mor Alfiva.
1030
Slaget på Stiklestad der Olav Haraldsson faller i strid. Får navnet Olav den hellige etter sin død. Kong Olav Haraldsson ble etter slaget på Stiklestad gravlagt ved Nidelven. Etter tradisjonen var dette på det stedet hvor Domkirkens høyalter står i dag. Kongen ble erklært for helgen ett år og fem dager etter sin død, og pilegrimer begynte å valfarte til Nidaros og helgenkongens grav.
Middelalderbyene Nidaros, Oslo, Bjørgvin og Tunsberg vokser.
Kongemakten konsolideres.
1030 - 1035
Svein Knutsson (Alfivason), Norges konge. Sønn av Knut den mektige og frillen Alfiva. Hentet hjem fra Gardarike av Einar Tambarskjelve og Kalv Arnesson. Regjerte i Trondheim for sin far Knut Den Mektige. Regnes ikke med i kongerekken.
Danskeregimet fortsetter.
1035 - 1047
Magnus I den gode Olavsson, Norges konge. Konge av Danmark 1042 - 1047.
1043
Hallvard Vebjørn fra Lier blir drept. Hans lik ble senket i Drammensfjorden men fløt opp igjen. Ble senere helgen og Oslos skytshelgen.
1047 - 1066
Harald Hardråde (Sigurdsson), Norges konge. Halvbror av Olav Digre. Døde i slaget ved Stamford Bridge 25. sept 1066, i et forsøk på å bli konge over England.
Det første samkongedømme, Opplandene med i rikssamlingen.
1050
Kristen middelalder begynner. Kirken organiseres i bispedømmer.
Bøndene blir leilendinger under aristokrati og kirke.
Leidangen blir en skatt (bordleidang).
1066 - 1069
Magnus Haraldsson 1066 - 1069 konge sammen med sin bror Olav Kyrre (Haraldsson) 1067 - 1093. Begge var sønner av Harald Hardråde.
Det andre samkongedømme. Hardrådeætten etableres.
1093 - 1103
Håkon Torefostre (Magnusson) 1093 -1095
Magnus II Barfot (Olavsson) 1093 - 1103, Gift med
Margareta Fredkulla, datter av Sveriges kong Inge. Falt i slaget ved Ulster.
Det tredje samkongedømme.
1095
Pave Urban II oppfordrer alle kristne i Europa til å kjempe mot de tyrkiske muslimene. Dette var starten på korstogene.
1103 - 1115
Sigurd Jorsalfar (Magnusson) 1103 - 1130. Samkongedømme med sine brødre Olav (til 1115) og Øystein (til 1123). Deretter enekonge. Innførte tiende, en skatt til kirken.
Olav Magnusson 1099–1115, konge i Norge 1103–15, sønn av Magnus Berrføtt og Sigrid Saksedatter fra Vik (Saksvik), ble ved farens død tatt til konge sammen med sine eldre brødre, Øystein og Sigurd Jorsalfar, men døde i 15-årsalderen. Han regnes ikke med i den offisielle kongerekken.
Det fjerde samkongedømme.
1100
De første klostre etablerer seg i Norge.
Clemenskirken i Oslo bygget.
Den gotiske stilart slår igjennom.
1111
Kong Øystein invaderer Jemtland og legger det inn under Norge.
1100-1300
Bøndene blir leilendinger under kirken.
Fortsatt borgerkriger og strider om tronfølgen.
Adelen og kirken styrkes på bøndenes bekostning.
1130 - 1136
Magnus III Blinde (Sigurdsson) 1130 - 1135. Sønn av Sigurd Jorsalfar. Samkongedømme med Harald Gille som avsatte ham i 1035.
Det femte samkongedømme.
1130 - 1136
Harald Gille, Bror av Sigurd Jorsalfar. Drept av Sigurd Slembe i 1136.
1136 - 1162
Gillesønnene.
Sigurd Munn (Haraldsson) 1136 - 1155. Magnus 1142 - 1145
Usikkert om disse to hadde full kongetittel.
Inge Krokrygg (Haraldsson) 1136 - 1161. Øystein Haraldsson 1142 - 1157. Etter å ha drept brødrene, var Inge enekonge fra 1157 - 1159.
Det sjette samkongedømme.
1137
Danskekongen Erik Eriksson Emune plyndrer Oslo. Setter St. Hallvardkatedralen og byen i brann.
1147
Cistencienserordenen etablerer seg 18. mai på Hovedøya.
1150
Nidarosdomen grunnlegges.
1152
Norge ble løsrevet fra erkesetet i Lund og dermed ble Norge en egen kirkeprovins med erkebiskop i Nidaros, som ble grunnlagt i år 997.
Katedralskolen i Oslo grunnlegges.
1159
Håkon Herdebreid (Sigurdsson) Norges konge 1159 - 1162. Drept i slaget ved Sekken i Romsdal i 1162.
Oslo blir hjemsøkt av brann på vinteren mens kong Inge Krokrygg og Gregorius Dagson oppholder seg i byen.
1161
Inge Krokrygg faller i kamp mot Håkon Herdebreid på isen under Ekeberg natten til 4. februar.
Nonneseter (St Mariæ) kloster nevnt første gang. Grunnlagt av Oslobispen og lå i Gamlebyen.
1163
Magnus V Erlingsson blir Norges første kronede konge. Barnekonge. Kronet i 1164. Døde i slaget ved Fimreite i 1184.
Sysselmenn erstatter lendmenn og årmenn. Syssel var betegnelse på et distrikt som ble ledet av en sysselmann. Sysselmannen var kongens fremste representant i sitt distrikt.
1174
Birkebeinerne samles under ledelse av Øystein Møyla.
1177
Sverre I Sigurdsson, Norges konge. Birkebeinerkonge. Kronet på Øreting i 1177. Salvet og kronet til konge i Bergen i 1194.
1179
Kong Sverre slår Erling Skakke i slaget ved Kalvskinnet.
1184
Kong Sverre slår Magnus Erlingson i slaget ved Fimreite.
1194
Kong Sverre kjemper mot bispene og blir lyst i bann av paven.
1196
Baglerne samles under ledelse av Oslobispen Nikolaus Arnesson.
1197
Bisp Nikolas reiser gjennom Stovner på flukt fra kong Sverre.
1198
Baglerne tar Sverres flåte i Nidaros.
1200
Slag mellom Birkebeinere ved kong Sverre og bønder fra Viken på isen i Bjørvika 6. mars.
1202
Kong Sverre dør.
Håkon III Sverresson, Norges konge. (Guttorm Sverreson 1204. Sønn av Sverre.).
1204
Guttorm Sigurdsson, barnebarn av Sverre Sigurdsson. Hyllet som birkebeinerkonge i 1204, 4 år gammel. Døde samme år. Fortsatt krig mellom baglere og birkebeinere. Baglerne utroper Erling Steinvegg til konge.
1205
Inge Bårdsson blir konge.
1206
Håkon Håkonsen blir brakt over fjellet av Birkebeinerne.
1207
Etter Erling Steinveggs død tar baglerne Filip, søstersønn til biskop Nikolaus, til konge.
1208
Norge ble delt i et birkebeinerrike i Trøndelag og på Vestlandet, og et baglerrike på Østlandet.
1204 - 1218
Inge Baglerkonge, Baglerkonge med støtte i Viken.
Erling Steinvegg (Magnusson) 1204 - 1207. Baglerkonge.
Inge Bårdsson 1204 - 1217. Sønn av Sverres søster. Birkebeinerkonge til 1208,
deretter formelt enekonge, men reelt bare over Trøndelag/Vestlandet.
Skule Jarl 1217 - 1218. Hirdstyrer for den unge Håkon Håkonsson
og den som sitter med den virkelige makten.
Filippus Simonsson 1208 - 1218. Baglerkonge over Viken. Satt i Tunsberg.
1217 - 1263
Håkon IV Håkonsson, konge i Norge som barnekonge. Etablerer Norgesveldet. Sønn av kong Håkon Sverresson. Storhetstiden i norsk middelalder. Norgesveldet når sin største utstrekning med Island og Grønland. Styrte fra 1217 med Skule Bårdsson som regent og jarl med en tredjedel av riket under seg. 1236 ble Skule hertug uten noen riksdel under seg. Skule tok kongsnavn i 1239, men ble felt året etter. Etter dette var Håkon enekonge til sin død.
1218
Kong Håkon IV Håkonsson og hans menn dro 35 vikingskip over land forbi Høybråten og Stovner.
1219
Danmark får nasjonalflagg. det eldste i Europa.
1223
Kongsgården i Oslo brenner ned.
1228
Kongsgården i Oslo gjenreist.
1234
Dominikanerordenen har overtatt Olavskirken i Oslo, og innvier klosteret til St. Olav. Men klosteret ble ikke ferdig før i 1319. Lå i ruinparken og litt av bispeboligen i Oslo.
1240
Kamper mellom Håkon Håkonsson og hertug Skule.
1239
Hertug Skule utroper seg til konge, i kamp mot Håkon Håkonsson.
1240
Hertug Skule blir slått av Håkon Håkonsson ved Oslo, han flykter og blir drept. Borgerkrigene er slutt.
1247
Håkon IV Håkonsson kronet av paven etter europeisk skikk. Bergen ble kongens hovedsete.
Grenseavtale med Russland, nordgrensen ved Lyngsfjord.
Nidarosdomen nesten ferdig.
1252
Stockholm blir grunnlagt.
1254
Ny bybrann og kongsgården i Oslo brenner på nytt.
Kong Håkon IV, Kristofer I av Danmark og Birger Jarl møtes ved Götaelven, men den norske og danske kongen skilles som uvenner.
1256
En norsk hær brenner og plyndrer i det danske Halland.
1257
Kong Håkon seiler mot København med en stor flåte. Erkebiskop Einar av Nidaros megler fred.
1260
Kongedømmet gjøres arvelig. Bare en konge skal finnes i Norge.
1261
Håkonshallen i Bergen står ferdig. Grønland kommer under Norge.
Alltinget beslutter at Island skal tilsluttes Norge.
1263
Håkon Håkonsson dør på Orknøyene. Etterfølges av sønnen Magnus Lagabøter.
1263 - 1280
Magnus Lagabøte (Håkonsson), Norges konge. Reformerte de norske lovene.
Norge overtar kontroll over Island.
1266
Norge avstår fra Man og Hebridene, traktat i Perth.
1273
Magnus Lagabøte innfører landloven som erstatter landskapslovene. Festningene Båhus, Akershus og Vardøhus reises.
En norsk-svensk kommisjon fastsetter grensen fra Götaelven til Ångermannland.
1276
Magnus Lagabøtes bylov av 1276 fastsetter plikt for gårdeiere å ha stående fylte vannkar, stiger, brannhakker m.v. og plikt for alle til ved brann og ile til hjelp med nødvendig redskap. Videre skulle det være en borgervakt på 6 mann - en kombinert brann og politivakt - som patruljerte byen etter bestemte ruter - dessuten tårnvakt på 2 mann i byene.
1277
Striden mellom stat og kirke ender med forlik, ("Sættargjerden" i Tunsberg).
1280
Magnus Lagabøter dør, og etterfølges av sønnen Erik som var "Prestehater".
Settargjerden i Tønsberg oppheves
1280 - 1299
Eirik II Magnusson, Norges konge.
Fransiskanerklosteret i Oslo ble grunnlagt mellom 1286 og 1294. Var ferdig i 1298. Stod der Gamlebyen kirke nå ligger.
1287
Krig med Danmark, fordi kong Erik gir asyl til danske adelsmenn som er anklagd for mordet på Erik Klipping.
1289
Kong Erik herjer med norsk flåte på danske kyster, og brenner bl.a. Helsingør.
1290
Norsk flåte plyndrer Langeland, brenner Holbæk og Nykøbing. Kirken får igjen sine rettigheter etter settargjerden i Tønsberg.
1294
Hansaen får en avgjørende innflytelse på handelen.
1295
Våpenhvile mellom Norge og Danmark.
1297
Forlik mellom Erik II og Erik Menved av Danmark.
1299
Håkon V Magnusson, Norges konge. Sønn av Magnus Lagabøte. Kronet etter sin bror Eiriks død i 1299. På sitt dødsleie utpekte han sine nærmeste rådgivere som regenter for dattersønnen Magnus Eriksson
Håkon V Magnusson besluttet å la borgen Akershus festning. bli bygget, ca 13 år senere ble den ferdig.
Håkon V Magnusson flyttet rikshovedsetet fra Bergen til Oslo. For byens historie er dette et avgjørende vendepunkt.
1300
Gårdene Bonkall, Stovner, Rommen er vel etablert, i følge biskop Eysteins jordebok. Senmiddelalderen fra år 1319 til 1536.
Stor etterspørsel etter eik og gran som byggemateriale.
1305
Standard måleenheter (foot, yard etc.) innføres i England av Kong Edvard.
1308
Den nyanlagte Akershus festning motstår det første fiendtlige angrep (fra Hertug Erik av Sverige).
1319
Oslomøtet der en eventuell union ble diskutert.
Håkon V Magnusson dør.
Personalunion Norge - Sverige med Magnus VI Eriksson som konge. Valgt til svensk konge i 1319. Styrte med formyndere til han ble myndig i 1331.
Sterkt adelsstyre.
Hanseatene vinner innpass, tar over kornimport og tørrfiskeksport.
1336
Kong Magnus og dronning Blanka kom til Akershus festning og bodde der i ca et år. Magnus ble kronet som norsk konge.
1338
Omfattende opprør på Østlandet.
1339
Opprøret slutter med forlik.
1343
Furuset kirke nevnes første gang i et dokument fra 23. mars. Var sognekirke på Furuset. Sognet hadde 46 gårder. Kirken var borte fra bøkene i 1591.
Håkon VI Magnusson ble tatt til norsk konge i 1343, men Magnus VI Eriksson styrte landet i alle fall frem til 1350. Etter 1355 beholdt han en del av landet. Avsatt som svensk konge i 1363.
1349
Svartedauden rammer også befolkningen i Akersdalen. Svartedauden rammet Oslo i januar 1350 og innbyggertallet på 2000 ble redusert til bare 500. 2/3 av Norges befolkning dør. Gårdene blir stående tomme i flere hundre år (ødegårder), og Norge blir svekket økonomisk.
Adelen reduseres.
Det blir lettere kår for leilendinger.
Utenlandsk adel gifter seg inn i norske slekter.
1350
Magnus Eriksson gir Sverige til sønnen Erik og Norge til sønnen Håkon.
1352
Stor bybrann i Oslo, Hallvardkirken, alle hus og sognekirkene brenner ned. Bare skjenkestuene ved havnen blir spart.
1353
Dronning Blanka bytter Tønsberg len med Båhus og en del av Borgarsyssel.
1355
Håkon VI Magnusson myndig. "Magnusdelen" skilt ut som egen del av riket med Tønsberg som hovedstad.
1359 - 1360
Norge blir rammet av en koppeepidemi.
1363
Dronning Blanka dør.
1365
Magnus VI Eriksson tatt til fange i Sverige, satt i fangenskap til 1371.
1370
Dronning Margreta satte sitt eneste barn til verden på Akershus, samme år skrev hun sitt berømte brev til kong Håkon VI.
1371
Norge blir rammet av en ny dødelig sott.
1343 - 1380
Håkon VI Magnusson, Norges konge. Gift med Margrete, datter av danske kong Valdemar. Sønn av Magnus Eriksson. Tatt til norsk konge i 1343. Konge over Sverige etter sin far fra 1363, men fortrengt fra tronen samme år.
1380 - 1814
Personalunion Norge - Danmark, først med Olav IV Håkonsson og Dronning Margrethe. Den siste norske konge før 1905, dør 17 år gammel. Konge av Danmark 1375 - 1387. Sønn av Håkon VI Magnusson og Margrete Valdemarsdatter. Dansk konge fra 1375. Olav innledet et dansk-norsk kongefellesskap som stort sett varte frem til 1814.
1388
Margrete Valdemarsdatter 1388 - 1412. Grunnlegger Kalmarunionen. Norge mister sin uavhengighet og blir et lydrike under Danmark.
1389
Erik av Pommern, konge av Norge 15 år gammel. Innførte Øresundtollen.
1397
Den 17. juni ble Erik av Pommern kronet til konge over Danmark og Sverige.
Kalmarmøtet. Unionsbrevet ble underskrevet på Margaretadagen den 20. juli 1397.
Mange utenlandske slottsherrer og bisper. Unionskongenes utenrikspolitikk krever store summer og kronens midler føres ut av landet. Bøndene får ekstra skatter.
Biskopen i Oslo, Eystein Aslakson får laget en oversikt over kirkens gods. (Biskop Eysteins jordebok).
1398
Det norske riksseglet overført til København.
1415
Jan Huus blir brent på bål for kjetteri 6. juli.
1429
Krig med hanseatene, leidangflåten blir knust og hanseatenes privilegier bekreftet. De oversjøiske områdene går tapt. Det danske språket vinner frem i Norge.
En tysk piratflåte herjer og plyndrer Bergen.
1436
Bondeopprør under ledelse av adelsmannen Amund Bolt, på grunn av misnøye med skattetrykk og utenlandske fogder. Fremmede fogder og lensherrer må forlate landet.
1437
Forlik mellom Amund Bolt og riksrådet.
1438
Bondeopprør ledet av Hallvard Gråtopp går fra Telemark mot Oslo, plyndrer og brenner. Opprøret blir slått ned.
1442
Kristoffer av Bayern konge av Danmark og Norge. Søstersønn av Erik av Pommern. Konge av Danmark i 1440, av Sverige i 1441 og av Norge i 1442.
1447
Kong Kristoffer gir privilegier til hanseatene i Oslo og Tønsberg, som dermed behersker handelen på Østlandet i lang tid framover.
1448
Kong Kristoffer dør barnløs.
1449
Karl Knutsson, Svensk konge av Danmark og Norge (1449 -1450). Kronet til Norsk konge høsten 1449, men måtte samme år avgi makten til Christian I av Danmark.
1450
Christian I (1450 - 1481), konge av Danmark. Etter hans kroning som Norges konge ble det utarbeidet en unionstraktat, der begge riker var formelt likestilt. Men dansk skal være forvaltningsspråket.
1455
Tyskere herjer i Bergen, hansaen får utvidede privilegier.
1468
Kristian I pantsetter Orknøyene og Shetland til Skottland.
1469
Orknøyene og Hjaltland pantsatt til Skottland.
1481
Riksrådet med erkebispen i spissen leder misnøyen mot unionskongenes politikk. Mange bondeopprør som slåes ned.
1483
Hans, Sønn av Christian I, konge av Danmark og Norge (1483 - 1513). Også svensk konge 1497-1501. Kong Hans og Christian II knekker den norske adel og hanseatene.
1492
Columbus oppdager Amerika.
1501
Opprør ledet av Knut Alvsson, tidligere høvedsmann på Akershus.
1502
Den tidligere høvedsmannen på Akershus, Knut Alvsson, ble myrdet av Henrik Krummedike og lagt i Knutstårnet der han lå ubegravd i 12 år.
1503
Knut Alvssons tilhengere brenner Oslo og Tunsberghus.
1506
Kronprins Christian blir sendt som visekonge til Norge.
1507
Kronprins Christian møter Dyveke i Bergen.
Herlog Huvudfat leder opprør Hedmark og Toten, slås brutalt ned.
1508
Hertug Christian gir Oslo nye privilegier.
Kronprins Christian og elskerinnen Dyveke flyttet inn på Akershus. Og han fikk bygd et hus til Dyveke rett utenfor festningsmuren.
1510
Lübeck til krig mot Danmark-Norge, fred sluttet 1512.
Kronprins Christian setter Erik Valkendorf til erkebiskop i Nidaros.
1511
Den danske abbed Matias trenger seg inn i Hovedøyaklosteret.
1513
Christian II, konge over Danmark og Norge. Svensk konge 1520-23. Avsatt i 1523.
1517
Martin Luther slo sine 95 teser mot Pavekirken opp mot domkirkedøren i Wittenberg 31. oktober. Reformasjonen begynner.
1519
Tiendepengeskatten utskrevet.
1521
Lov om pliktarbeide for bøndene innført 17. januar. Bøndene skulle utføre arbeid i 12 dager på egen kost når lensherrene eller storbøndene hadde bruk for arbeidskraft.
1523
Kong Christian II, blir jaget etter opprør, og mister kongemakten i Norge og Danmark.
Gustav Vasa konge i Sverige, Vasadynastiet og det Oldenborgske dynastiet ble etablert i Norden.
Gustav Vasa beleirer Akershus festning på senvinteren, og slipper aldri inn. Men setter Oslo i brann før de trekker seg tilbake. Og mer ufred skal komme.
1524
Frederik I, konge av Danmark og Norge (1524 - 1533).
Sverige brøt seg ut av Kalmarunionen, og unionen går i oppløsning. Unionen hadde da vart i 135 år.
1527
Et lynnedslag satte fyr på Akershus festning. Hele nordfløyen ble lagt i ruiner.
1531
Brennevin kommer til Norge, og folk lærte seg etter hvert å brenne selv.
Etter 8 års utvisning av Norge angrep Christian
II Akershus festning for å
gjenerobre sitt tapte rike. Han prøvde mange ganger, men klarte det ikke.
1532
Hovedøya kloster blir plyndret og brent av høvedsmannen på Akershus.
Bøndene får etter hvert nye eiere.
1534
Grevefeiden starter. Olav Engelbrektssons mislykkede forsøk på å rive Norge løs fra Danmark.
1536
Christian III, konge av Danmark og Norge (1536 - 1559). Sønn av Fredrik 1. Dansk konge fra 1534. I Christian 3's håndfesting av 1536 ble det fastslått at Norge skulle være en del av Danmark "til evig tid". Dette markerte slutten på Kalmarunionen og begynnelsen på nesten 300 år under dansk styre.
I perioden 1536 - 1814 var Norge forent med Danmark. Vi kaller derfor denne tiden for foreningstiden. Frem til 1660 var styreformen et adelsmonarki, der kongen delte makten med et riksråd. Riksrådet hadde stor makt, bl.a. valgte det ny konge ved tronskifte og utarbeidet håndfestinger som gjaldt som grunnlov for den nye kongens regjeringstid.
1536 - 63
Akershus festning ble gjenoppbygd under ledelse av Peder Hansson Litle. Stein fra ruinene av Hovedøya kloster og fra Bispegården i Oslo ble brukt i tårnene.
1537
Reformasjonen kommer til Norge.
Vannsagene (oppgangssagene) blir tatt i bruk. Den første sagen i drift i Akerselven.
Virksomhet med transport av planker til Oslo begynner og blir større utover de neste hundreårene. Byene og borgerstanden vokser.
Kong Christian III driver den siste forsvarer av norsk selvstendighet, erkebisp Olav Engelbrektsson, på flukt.
1541
Freden i Brømsebro. Kristian III og Gustav Vasa slutter forsvarspakt.
1549
Härjedalen legges under Trondheimsgård.
1555
Myndighetene i København fastsatte en rekke bestemmelser som gjaldt kirkens ritualer.
Norge inndelt i 4 hovedlen og i 4 stiftamt.
1559
Kristian II dør. Kristian III dør.
Frederik II, konge av Danmark og Norge (1559 - 1588).
1560
I følge lensregnskapet dette året hadde Aker nå 89 bebodde bruk. I tillegg til de 62 gårdene som var bevart gjennom middelalderen var 25 gårder ryddet igjen. Og 2 nye var etablert langs Akerselven.
Kong Frederik innfører enevelde, (adelen satt til side).1563 - 1570.
Den nordiske sjuårskrigen mellom Sverige og Danmark - Norge, Lubeck og Polen. Voldsomme herjinger i grensestrøkene og på sjøen. Akershus festning blir utsatt for den hardeste ildprøven noen gang.
1567
Oslo blir brent av byborgerne 15 - 14 februar, etter ordre fra kommandanten, for å hindre at svenskene ved angrep mot byen skal finne ly i byen. Sarpsborg og Hamar ødelegges.
1570
Den nordiske krigen er over og det blir fred. Svenskene avstår fra alle krav på norske landskap, deriblant Jemtland og Härjedalen.
1571
Jemtland ble lagt under Trondheimsgård. Härjedalen hadde vært under Trondheimsgård siden år 1549.
1582
Pave Gregor XIII innførte 23/2 en revidert tidsregning for den katolske verden.
Adelen innkalles til møte i Oslo for å hylle tronfølgeren Fredrik III og få sine privilegier bekreftet.
1585
Bøndene klager til kongen over arbeidsplikten på Hovedøya. Denne klagen blir senere gjentatt i 1645.
1588
Christian IV, konge av Danmark og Norge (1588 - 1648).
I Christian IV regjeringstid ble Akershus festning bygget om til renessanseslott.
Mange jernverk kommer i drift.
1589
Den skotske kong Jacob VI og den danske prinsesse Anna feirer bryllup i Oslo.
1590
Bygdeting får dømme som første instans.
1591
Christian IV ble hyllet på Akershus festning.
Bygdetinget får sorenskriver.
1595
Biskop Jens Nilssøn beskriver en jordbro mellom Bryn og Leirdal.
1596
Spitsbergen gjenoppdages av hollandsk skipper.
1599
Christian IV besøker Norge og reiser helt til den russiske grensen.
| Til Sagaen om Stovner. | Oversikt 1599 - 1899 | Oversikt 1900 - 66 | Oversikt 1967 - 2004 |