På den første dag skapte Gud.

Hvordan det hele begynte er det vanskelig å forestille seg. En antar at jorden og hele vårt solsystem ble til av en kosmisk støv- og gassky for 5 milliarder år siden. Noen teori som forklarer hele utviklingen på en akseptabel måte finnes ikke. Når geologene sier at det fjellet vi går på er 1800 millioner år gammelt, får vi bare konstatere at det er veldig lenge siden.

Geologene har funnet ut at det noe senere, for 250 millioner år siden var et voldsomt drama i vårt område, hvor jordskorpen rystet og veltet på seg, samtidig som glødende lava presset seg ut av jordskorpen og størknet langsomt til nytt fjell. 

Ved å prøve å sammenlikne dette som den gang skjedde med de store vulkanutbruddene vi har lest om og sett på bilder fra andre steder, skjønner en at det har vært dramatisk. Den glødende magmaen fra jordens indre trengte seg opp mot jordoverflaten der den ble avkjølt og krystallisert.

Hvis denne magmaen størknet dypt nede hvor avkjølingen gikk langsomt, ble de nye krystallene store og kunne inneholde væske og flyktige stoffer. Granitt som består hovedsakelig av kvarts, feltspat og glimmer er et eksempel på en slik bergart, og som det finnes en del av rundt Stovner. Magma (lava) som fløt ut på jordens overflate fikk en hurtig avkjøling av luften, noe som gjorde at krystallene ikke fikk vokse. Det dannet seg på denne måten finkornede og porøse bergarter som basalt og pimpstein.

Fjellet ble utsatt for erosjon og overflaten ble langsomt nedbrutt. Ved nedbryting oppstår det sedimentære bergarter som igjen kunne danne nye bergarter som kalkstein og leirskifer. De løsere bergarter har blitt skrapt bort av isen, og det grunnfjellet da som blir tilbake er bergarter som gneis og ambifolitt. Dette er det fjellet som Stovnerfolk går på hver dag.

Vi kan også se partier av Syenitt eller Grorudgranitt (Nordmarkitt), som er denne karakteristiske røde steinen som er typisk for området vårt, men som mangler tilstedeværelse av nok kvarts til å kunne være med i det gode selskapet av ekte granitt. Vi kan selv se de forskjellige mønstre og formasjoner i grunnfjellet rundt oss, der mye at dette fjellet oppsto under denne store vulkanaktiviteten.

Partier i Lillomarka inneholder mange arter og variasjoner av stein, og er et populært område for amatørgeologer. Det er ingen tvil om at dette området inneholder mange interessante mineraler. I år 1701 kjøpte Frederik von Gabel finnerretten til noen kobberskjerp i Lillomarka, og i år 1705 fikk han kongelige privilegier til å bryte kobberkis i dette området.