For omtrent 8300 år siden ble Stovner igjen rammet av en naturkatastrofe som skulle sette varige spor etter seg.
Leiren som nå dekket området vårt i tykke lag, hadde mistet mye av sitt saltinnhold, og hadde gradvis gått over til å bli kvikkleire. Dette forårsaket et voldsomt leirskred som flyttet seg helt ned til Alfaset hvor hovedraset ble stoppet av en morene som isen tidligere hadde etterlatt der. Mens resten av raset fortsatte videre mot Bryn og Oslofjorden. En regner med at omtrent 25 millioner kubikkmeter med leire ble med i dette raset.
Det er ved gravearbeider i dalen funnet flere trestammer, den første var en bjerk som ble funnet på tre meters dyp under graving på tomten til Linjegods på Alnabru i år 1970. Den andre, også en bjerkestamme, ble funnet under graving ved Haugenstua under graving i forbindelse med byggingen av Østre Aker vei. Alderen på disse trærne ble senere, ved hjelp av moderne hjelpemidler, fastslått til å være 8300 år gammelt og tidspunktet for jordraset kunne da bestemmes nøyaktig.
Forekomsten av hassel og furu i dalen før raset, er konstatert etter funn av store mengder hasselnøtter i leira, og rester av furu. At raset skjedde om sommeren er også konstatert, da det ble funnet fullt utvokste blader på trærne som hadde blitt hermetisert i leira.
Etter ytterligere noen tusen år begynte dalbunnen i Østre Aker å tørrlegges, og planter og trær begynte igjen å få brukbare vekstvilkår. Og i denne perioden noen år fremover, til omtrent år 1500 f.Kr. var furu, bjørk, alm, lind og eik blitt vanlig i distriktet vårt. Men først omtrent fra år 500 f.Kr. var granskogen på vei til Norge og Akersdalen.