De første menneskene på Stovner.

Bortsett fra gravhaugene i Gjelleråsmarka som skriver seg fra tidlig bronsealder eller fra jernalderen, en steinøks som ble funnet under gravearbeidene ved anlegget av Rommen T-banestasjon og skålgropene ved Fossumberget er det er ikke funnet spor av tidlig bosetting på Stovner.

Bosettingen flyttet seg gjennom årene etter hvert som havet trakk seg tilbake. Men skålgropene som er funnet på Fossumberget tyder på at det der i skogkanten like etter siste istid bodde mennesker ved den tidens strandlinje som bodde i primitive jordhytter og livnærte seg ved jakt og fiske.

Skålgropene ved Fossumberget som ikke er større i omkrets enn bunnen på en flaske, var nok brukt for ofring til de gamle gudene for å oppnå bedre jakt- og fiskelykke, kanskje også for å stimulere menneskets fruktbarhet. Her har steinaldermannen sittet og hugget ut disse gropene med steinredskaper for omkring 4000 år siden. Det er funnet flere spor av mennesker andre steder i dalen fra ca 5000-2500 f. Kr, da en antar at de første menneskene med kjennskap til jordbruk kom til våre nærområder.

Havet hadde nå trukket seg lengre vekk fra Stovner, og en antar at den nye strandlinjen ca. år 3000 f.Kr. gikk ved Bryn. Et interessant funn fra jernalderen ble gjort på Teisen i år 1844, der det like under jordoverflaten ble funnet ringer, mynter og andre sølvsaker. Steinøkser er funnet andre steder i dalen. I våre nabokommuner er det også funnet spor av tidlig bosetting ved Losby, og ved Haneborgåsen i Lørenskog der det også er funnet en steinøks med skaftehull. Det er også funnet spor fra forskjellige tidsaldere andre steder i våre nabokommuner.

De første menneskene hadde på det tidspunktet kjennskap til korndyrking, og husdyr som kuer, men hester og fjærkre hadde de ennå ikke kjennskap til. Hunden var selvsagt tilstede, som den hadde vært i flere tusen år allerede. Menneskene hugget seg åpne flater i den store tette skogen med sine primitive steinøkser, og brente stubbene for å få dyrkbar mark. Vann fant våre første beboere i de mange små bekkene som renner gjennom bygda, disse bekkene var også rike på fisk, som de var helt frem til vår tid.

Skogen viltet og fisken i vannene omkring Stovner har nok stort sett bare vært brukt til jakt- og fiske for menneskene fra steinalderen og frem til tidlig middelalder. Det var nok mye ufremkommelig skog på Stovner, men elvene og bekkene gjorde det mulig å ta seg frem med små farkoster. Det gikk nok greit å ta seg frem til fots, men fangsten skulle fraktes tilbake til boplassene, og med tett uframkommelig skog var det nok de små vassdragene som var den framkomstsveien som var enklest å benytte.

Det var nok mer vilt i området før i tiden enn vi har i dag, selv om vi fortsatt kan hilse på elg, grevling og rev inne i bebyggelsen. Den siste bjørnen som vandret i vårt område skal ha blitt skutt på 1800-tallet i Østmarka, men skrubbsultne ulveflokker har streifet i skogene rundt Stovner i mange århundre. Og det hendte at folk måtte kjempe for livet for å verge seg selv og hesten, hvis de ble angrepet av glefsende ulveflokker når de hadde ærende ute i skogen, men det kunne også skje at ulven kom til gårds. Ulven skal ha vært nærgående mot folk i området så sent som rundt 1900-tallet, mens gaupa har streifet i bygda vår frem til slutten av 1960-tallet.