Norge blir et kristent land.

Kristendommen hadde slått rot i Norge før Olav Haraldssons tid, men den ble ikke godtatt av de fleste. Den kom hit fra Nord-Tyskland, Danmark og de britiske øyer som et stille tog av fromme misjonærer, eller som et korstog fra hjemvendte høvdinger. Men den ga små resultater. Men den forbindelsen som var i gang mellom nordmenn og sydligere land førte likevel til at kristendommen ikke var ukjent her hjemme.

Men etter hvert noe senere da vikingene ofte opererte i store ordnede flokker, fant de ut at det var mer lønnsomt å bli de respektive kongenes leiesoldater mot en klekkelig betaling, og da de på 900-tallet slo seg ned i utlandet, ble kontakten med den kristne tro bedre. 

Enkelte vikinghøvdinger vendte etter hvert hjem til fedrelandet som kristne, og hevdet sin odelsrett. De ville heller ha kongemakt i Norge enn å være jarler for den Engelske kongen eller Hertugen av Normandie, de forsøkte derfor å vinne sine egne riker og samtidig vinne folket for KviteKrist.

I dette ærend kom Olav Trygvason sommeren året 995 fra England med mange skip og menn. 

Han kom tilbake til landet for å kreve sin rett til den norske trone og for å innføre kristendommen. 

Han gikk i land på øya Moster en øy på vestkysten av Rogaland, og med seg hadde han den engelske biskopen Grimkjell og flere andre engelske prester. 

På øya Moster ble den første offisielle gudstjeneste i Norge holdt det året, og 35 år senere var Norge blitt et kristent land. Sørbø kirke er ei av landets best bevarte middelalderkirker, og har vært i bruk siden midten av 1100-tallet.  Kirken ligger like ved E139 på Rennesøy, 3 km frå Mortavika ferjekai, og er lett å få øye på frå veien.