Det har til alle tider vært et behov for herskere og deres menn å kunne sende beskjeder. Romerrike opprettet tidlig et kurersystem med ryttere og løpere som fòr frem langs veiene. Den frankiske kongen Karl den store (768-814) organiserte sin statspost etter samme mønster. Men felles for alle disse tidlige postordningene var at de bare sørget for statens eget behov.
I middelalderen opprettet derfor mange klostre og universiteter sine egne postordninger. På midten av 1400-tallet ble det innført et stafettsystem med postbud som var ansvarlig for en kortere strekning. Dette satte fart i postgangen og systemet ble også tilgjengelig for den menige mann. Systemet ble også et mønster for Norge fra året 1647.
Postbefordringen ble organisert av stattholder Hannibal Sehestedt, og gikk ut på at det ble utpekt såkalte postbønder, de fikk ingen særskilt godtgjørelse for denne jobben, men de var fritatt for skatt og militærtjeneste. Posten ble sendt fra posthus til posthus og all post måtte hentes der.
Bonde på Midtre Tokerud gård, Christen Hansen fikk sin beordring som postbonde fra året 1815, og hadde denne tjenesten i syv år. Forbindelsen til utlandet ble i første omgang besørget av postryttere som red mellom Christiania og København, men denne postruten ble i år 1860 erstattet av hest og kjerre som bøndene befordret etappevis.
Bildet viser Hannibal Sehested (1609-66), etter maleri av Karel van Mander. Sehested gjorde lykke da han i 1632 ble hoffjunker hos Kristian 4., og i 1636 trolovet kongen ham med sin 10 år gamle datter Kristiane - de ble gift i 1642, det året Sehested fikk stattholderembetet i Norge.