Aldri annet enn krig.

Det var fortsatt ufred mellom de fyrstelige arvefiendene og det var stadig små kriger og store kriger. Bare for at en eller annen ville ta revansj, uten at det påvirket styrkeforholdet nevneverdig. Sverige var en stormakt, men etter den store nordiske krig (1700-1721), tapte Sverige sin stormaktsstilling under kong Karl XII.

Stovner fikk også føling med kong Karl XII's felttog mot Akershus festning i år 1716. Når konger gikk til krig, var det alltid bøndene det gikk utover. Enten de ble tatt ut til strid, eller de måtte forsyne hærene med mat og fòr. 

Gjelleråsen var befestet av norske soldater, og det var stor militær aktivitet bakover. Stovnerbygda var da i sentrum for den norske forsvarsaktiviteten, da bygda lå rett bak forsvarslinjen mot øst som, innbefattet forsvarsskansene på Gjelleråsen og forsvarsskansene på Bakås ved Ellingsrud.

Med hjelp av varslingskjeden (vardene), rakk så nær som 1000 norske soldater å befeste forsvarsskansene på Gjelleråsen og Bakås. Varslingen besto i at det som i en stafett, ble tent opp bål, fra svenskegrensen og fra høyde til høyde til varslingen nådde Oslo.

 Varden som ligger rett til venstre når kongeveien nærmer seg toppen, var et ledd i en varslingskjede som strakk seg fra Magnor til Akershus festning. En var den gang som nå, avhengig av å få et så tidlig varsel som overhodet mulig, for det vil alltid ta noe tid å få store styrker på plass.

Svenske speidere observerte at skansene ved Gjelleråsen var meget godt befestet, og at nordmennene var mange, svenskekongen fikk melding om dette. Nitelva i Skedsmo var også en hindring for svenskehæren i disse aprildagene, så kong Karl XII valgte å snu og ta en annen vei til Akershus festning. Han forsøkte først å ta seg forbi ved Bakås ved Ellingsrud med hæren sin. Men der ble kong Karl XII igjen stoppet av de norske soldatene, som hadde forskanset seg ved skansene på Bakås.

Kong Karl XII valgte da å snu og ta veien rundt ved Enebakk, og svenskene kom da frem til Akershus festning fra sør, men Akershus festning har svenskene bare fått lov å se fra innsiden som krigsfanger, eller som turister i våre dager, for de greide aldri å ta seg inn i festningen under disse fremstøtene. Akershus festning har måttet tåle mange beleiringer i sin lange historie, festningen er først omtalt som en kongsgård på begynnelsen av 1300-tallet og må allerede den gang ha vært befestet, da den ble utsatt for en beleiring i år 1310. 

Kong Christian II forsøkte seg i årene 1531 og 1532 uten hell, før kong Karl XII også slo leir utenfor festningsmurene i år 1716. I god avstand fra festningskanonenes rekkevidde. Der ble de i fem uker.

Svenskene som beleiret Akershus festning, slapp ofte opp for mat og måtte stadig sende provianteringspatruljer østover mot Skedsmo. Under disse toktene kom ofte svenske patruljer i kamp med norske styrker. Men etter hvert ga svenskekongen opp, han prøvde seg igjen et par år senere, men da ble han skutt ved Fredriksten festning 30. november 1718.

Den tilsynelatende ubetydelige åsen nord i bygda hadde bidratt med sitt for Norges historie.

Se også ytterligere bakgrunnsstoff om den Oldenborgske slekt og Karl XII.