Aker kommune.

Vingulmork.

Viken eller Oslofjordområdet var fra gammelt av inndelt i tre fylker, Vestfold, Ranrike (Båhuslen) og Vingulmork. Vingulmork ble senere delt i en nordre del som tilsvarer Akershus fylke i dag, og en søndre del som tilsvarer Østfold fylke. Hovedtingstedet for Oslofjordområdet lå fra gammelt av ved Borg like ved Tune utenfor Sarpsborg.

Vingulmork fikk to halvfylkekirker i middelalderen, den ene ble bygget i Tune like ved det gamle høvdingsetet på Rolvsøy, og den andre ble bygget på Aker gård nær den nye kaupangen Oslo. Vingulmork har i hovedtrekk beholdt en administrativ inndeling som går helt tilbake til vikingtiden, og den inndelingen, Osloherad (Oslo), Bergheimsherad (Bærum) og Skogheimsherad (Asker), er i hovedtrekk lik den kommuneinndelingen som eksisterer i dag. Disse herredene innerst i Viken ble tidlig inndelt i egne rettslige- og administrative enheter.

Herredet var fra gammelt av betegnelsen på en bygd med et religiøst sentrum og et tingsted der alle større saker ble drøftet og avgjort. En del historikere mener at herredsinndelingen som et politisk og administrativt system først ble utviklet i Danmark, for senere å komme til Oslofjordområdet gjennom Sør-Sverige. Danskene inndelte herredet i mindre enheter som ble kalt fjerdinger, og dette utrykket finner en også igjen i Osloherad på 1500-tallet, der bl.a. Hovin og Gjelleråsen (Stovner), omtales som fjerdinger. Gjelleråsfjerdingen er derfor et nærliggende navn på bygda i middelalderen.

Aker gårdene.

Aker var opprinnelig navnet på en stor gård i Osloherad som har ligget nær Gamle Aker kirke. En antar at Aker gård har vært et viktig religiøst sentrum alt før vikingtiden, og gården har trolig senere vært en prestegård. Aker gård ble tidlig delt i to gårder, Lille Aker gård som også er et stedsnavn på vestsiden av Oslo i dag, og Store Aker gård som i dag har forsvunnet.

Navnet som ble borte.

Navnet Østre Aker er blitt helt borte i folks oppfatning, og erstattet av navnet Groruddalen. Noe som egentlig blir tatt ut av en annen sammenheng. Groruddalen var tidligere en betegnelse på den lille dalen fra Alunsjøen langs Alnaelven og ned til Grorud jernbanestasjon.

Stovner og Høybråten var en bygd for seg selv på østsiden av Grorudporten, som er det gamle navnet på passasjen mellom Ravnkollen (Romsås) og Lindebergåsen. Denne passasjen var ikke en fysisk geografisk tilstedeværelse, da den opprinnelig var en benevnelse på en del av forsvarslinjene for forsvaret av Oslo og Akershus festning mot svenskene.

Det navnet som brukes i dag er laget i nyere tid, da det var redaktøren i Akers Avis som først lanserte navnet Groruddalen på lederplass i sin avis september 1960. Et navn som nå brukes i alle offisielle sammenheng, men hva var egentlig galt med navnet Østre Aker og Akersdalen?

Aker kommune.

Aker kommune fikk sitt eget administrasjonsbygg i Trondheimsveien 5 fra 1850-årene, og kommunestyrets møter fikk et eget sted å ha møter. Valgperioden var bare for tre år på den tiden. Det ble reist et nytt bygg på samme tomten i år 1941-42, og Aker kommune fikk en ny flott herredsstyre sal. Bygningen er i dag benyttet av Oslo kommunes tekniske etater.

Aker kommune var stor da den innbefattet alle områdene fra fylkesgrensen til Akershus og Kristiania senere Oslo by. Den første kommunegrensen mot Kristiania gikk omtrent helt inne ved Oslo sentrum. Mot øst var det Akerselven som dannet kommunegrensen. Aker kommune ble derfor en del av Kristiania enten den ville eller ikke. Det ble en byutvidelse i år 1859 men fortsatt lå Aker kommune tett ved bykjernen. Først etter byutvidelsen av Kristiania i år 1887 ble kommunegrensen flyttet litt utenfor Kirkeveiringen. Aker kommune ble i 1861 inndelt i to sogn, Vestre Aker og Østre Aker. Og i år 1906 skjedde det en ny oppdeling, slik at kommunen frem til år 1948 besto av fire sogn: Ullern, Vestre Aker, Østre Aker og Nordstrand.

Stemmerett for alle menn ble det først fra år 1898, da kunne også menn fra arbeiderklassen få lov å gi sin stemme, men de som lå fattigvesenet til last hadde fortsatt ikke stemmerett. Kvinnene derimot måtte vente til år 1907 for å få lov å stemme, for alminnelig stemmerett ble det først i år 1913.

Motsetninger mellom Aker og Kristiania.

Kommunalt selvstyre innført i Norge i år 1837, og Stovnerbygda ble en del av Aker kommune. Den 5. september 1837 samlet det første herredsstyre seg på Bredtveit gård etter innbydelse fra Hr Gaardbruger Chr. Dahler for å konstituere seg. Aker hadde i de vel tjue årene det hadde vært valg til Stortinget markert seg som et av de områdene der kritikken mot det tradisjonelle embetsmannsstyre var sterkest.

Dette blir også tydelig synliggjort i valgene til kommunestyret der opposisjonen mot embetsmennene rekrutteres blant storbønder og utflyttede byfolk. Denne sterke motsetningen mellom Aker kommune og Kristiania som fortsatt var dominert av embets- og handelsmenn, var dypt forankret helt fra reformasjonen og fremover. Akerbøndene hadde ikke glemt at de ble utkommandert til å arbeide gratis på Akerhus festning og andre kongelige steder i Kristiania.

Også byborgernes mange spekulasjoner i kjøp og salg av bondegårder kom i tillegg til de byrder som ble bøndene til del i form av vedlikeholdsplikt på veiene og skyssplikten.

På 1800-tallet begynner industrialiseringen for alvor i Kristiania, og de fleste arbeiderne er bosatt i Aker kommune det året 1837 formannskapslovene settes ut i livet. Problemstillingen er ikke av gammel dato, inntektene fra industri og handel kom Kristiania til gode, utgiftene særlig de sosiale utgiftene måtte Aker kommune ta stilling til. Den ustabile arbeidssituasjonen som rådet på 1800 og 1900-tallet bidro til arbeidsløshet og sosial nød.

Kristianiaborgerne ansatte folk som som sesongarbeidere, og når det ikke var mer arbeid å få var det Aker som fikk de sosiale problemene. I tillegg var store tiggerflokker stadig på vandring mot Aker og Kristiania. Fattige til industrien for om mulig få en liten del av rikdommen. Men den ble det bare noen få Kristianiaborgere til del. I Grønland havnet de fleste. Aker formannskap hadde på bakgrunn av disse motsetningene en temmelig defensiv holdning til utviklingen i kommunen. Der nye forsteder vokste frem i Aker så formannskapet det slik at denne utviklingen var Kristiania sin skyld. Etter byutvidelsen i år 1887 ble det noe bedre for Aker kommune da Grønlandsområdet ble innlemmet i Kristiania

Aker kommune ville ikke være med på å gi veinettet en høyere standard i kommunen. De ville ikke være med på å betale for politiet da formannskapet mente at det var i Kristiania ordensforstyrrelser og kriminalitet oppsto. Ved den store koppeepidemien i år 1838 nektet Aker formannskap å bevilge penger til et midlertidig hospital for de som var syke av kopper. Dette til tross for fagfolks erklæringer om at dette var nødvendig.

Bortsett i fra utbygging på Grorud og Furuset var befolkningstettheten i Aker kommune konsentrert rundt Kristiania by. Før byutvidelsen i år 1887 var Hausmannbrua grensen til Kristiania by. Det fortelles om at folk på østsiden av elva som begynte å bli forurenset måtte gå over denne brua for å hente drikkevann i Kristiania by. Så lenge Aker var en bondekommune så ikke kommunen noen grunn til å påta seg å forsyne befolkningen med vann.

Det var vann nok på hver gård til at disse kunne greie seg selv. Bekkene og brønnene strakk rikelig til for de nye beboerne som etablerte seg. Men formannskapet ble pent nødt til å revurdere denne holdningen etterhvert som tettbebyggelsen og kravet til vannforsyning øket. Men at noen bønder øst i kommunen fant det formålstjenlig å selge jorden sin til hytter og hus var mer enn formannskapet satte pris på.

Karl Fossum.

Karl Fossum var kommunestyremedlem i Aker i tre perioder i årene 1898-1907, og fikk satt bygda på dagsorden. Karl Fossum var bonde og hadde gårdsdrift som ballast da han satt i kommunestyret. 

Så han hadde nok ikke den forutsetning som skulle til for å se de problemer som nybyggerne i kommunen hadde, og utfordringene i hans egen bygd hadde ikke begynt enda. 

Han så klart problemene med den lange veien som folk i bygda hadde for å komme til kirken, og han må få mye av æren for at Grorud kirke ble bygget i år 1902.

 Men han hadde god hjelp av Torbjørn Monsebråtan og Karl Bonkall.

Karl Andersen.

Men i år 1916 ble en annen Karl valgt inn i Aker kommunestyre og Karl Andersen visste hvor skoen til nybyggerne trykket. Karl Andersen (1888-1965) hadde allerede gitt lyd i fra seg ti år tidligere da han som 18-åring utformet et forslag om lovendring som ble sendt til Stortinget. 

Saken var lov om hjemstavnsrett i kommunene som folk måtte ha for å få kommunal garanti på boliglån. Noe som i praksis var en umulighet for folk som bodde i Kristiania og som søkte lån for å bygge i Aker.

Karl Andersens forslag fikk etter litt lunken holdning i regjeringen Løvland enstemmighet i Stortinget, noe som fikk positive konsekvenser over hele landet. Heretter kunne folk låne penger til hus uten kommunegaranti. 

I de neste årene var Karl Andersen med i Høybråten nybyggerforenings arbeide hvor en rekke saker som var viktige for Høybråten og Stovners utvikling ble fremmet.

Fra år 1920 ble han valgt inn i formannskapet og var også i en tid varaordfører. Fra år 1921 ble han valgt som formann i Arbeiderpartiets kommunegruppe i Aker. Han satt i kommunestyret helt til år 1945 og rakk også å sitte i en rekke råd og utvalg.