Utbyggingen av jernbanen hadde fra 1850-årene gitt dalen ny sysselsetting med arbeide på anlegg og arbeide ved jernbanen. Men mesteparten av denne arbeidskraften måtte komme utenfra, og dette skapte behov for husrom som medførte at mange av gårdene i bygda hadde losjerende. I årene 1898-1904 ble jernbanen utvidet fra ett til to spor, og en ny anleggsperiode var i gang.
Etter at Robsrud (Lørenskog) jernbanestasjon ble ferdig i år 1904 ble det fart i utparsellering og salg av tomter på Høybråten fra år 1910, og dette bare akselererte de følgende årene. Et eget samfunn av jernbanefolk og arbeidere i andre yrker oppsto på vestsiden av Robsrud jernbanestasjon, der Nuggerudveien og Ellingsrudveien ligger i dag. Dette området som også innbefattet deler av Starveien, Langlibakken og Lundåsveien, var de første eiendommene som ble utskilt fra gården Øvre Stovner.
Nuggerudveien fikk sitt nåværende navn først på 1960-tallet etter at veien var ferdig utbygget, Elveveien som denne veien het fra år 1904 da veien bare var farbar med trillebåre, vil sammen med de øvrige veiene i dette området for alltid stå som et vitnesbyrd på de første beboernes pionerånd der de gjennom mange tiår utførte en betydelig dugnadsinnsats med å sprenge ut fjellet for å få anlagt vei, vann og kloakk.