De første tomtene som ble bebygget var på begge sider av Stovnerveien etter at anlegg av denne veien ble påbegynt i år 1915 og som ble helt ferdig i
år 1922. Stovnerområdet kom også tidlig i gang med utparsellering av tomter, men i et noe mindre omfang, og bevarte i motsetning til Høybråten, mesteparten av sitt
særpreg som en bygd der bøndene fortsatt drev sine gårder som de alltid hadde gjort. Men Øvre Stovners to gårder var
etter hvert blitt omgjort til
boligområder.
Boligbebyggelsen var konsentrert i det vi i dag benevner som Gamle Stovner, og bebyggelsen var da i hovedsak avgrenset av følgende veier; Stovnerveien og Tangerudveien i nord og øst,
nordre del av Haugenstuveien i vest, og jernbanelinjen i sør.
Bygging av nye bolighus startet forsiktig rundt 1910-tallet, men kom i gang for alvor langs Stovnerveien fra år 1912 da flere av områdene på øvre Stovner ble utparsellert. De som besøkte Stovner de første årene rundt år 1910 for å kjøpe tomt, opplevde nok Stovner som en utkant til villmarka.
Etter å ha reist med toget til Lørenskog og vandret på smale og kronglete stier gjennom tett granskog og bløte myrer møtte de bonden og eiendomsmegleren. Omtrent der Fjellstuveien og Stovnerveien møtes sto de og tok imot de interesserte i et lite skur som var satt opp. Og hvor karter over parsellene var hengt opp langs veggene.
Etter en lang og overbevisende tale fra megleren om gunstige lånebetingelser, kom valgets kvaler. Skulle det investeres i en skogstomt med mye fjell som var det rimeligste alternativet, eller var god og fruktbar jord av større interesse. Men dette kostet litt mer.
De første tomtene som ble bebygget var på begge sider av Stovnerveien etter at anlegg av denne veien ble påbegynt i år 1915 og som ble helt ferdig i
år 1922.
Det var ikke de store villaene som ble oppført i begynnelsen mange steder. Mange brukte tomtene som hyttetomt, og bare bodde der i helgene og feriene den første tiden.
Etter hvert utviklet hytta seg fra å være en attraktiv sommerbolig til helårsbolig. Og når den beslutningen var tatt var det ofte Anton Røa fra Røagården som var behjelpelig med flyttelasset fra byen. Fra år 1923 var det C. O. Berntzen som overtok denne jobben med sin lastebil som han anskaffet i år 1923.
Boligbygging fortsatte frem til krigen kom i år 1940. Øvre del av Stovner var da vel etablert med hytter og eneboliger med en hage på 2 - 3 mål. Men det var fortsatt langt mellom slike boliger som fortjente betegnelsen hus på den søndre delen av Stovner, også kalt Myra etter det myrlendte området.
Mange av de utparsellerte tomtene ble solgt med ferdig oppsatte hytter, og det var etter daværende forhold forholdsvis enkelt å kjøpe tomt både på Høybråten og Stovner.