Lys gjennom en metalltråd i stua.

På 1900-tallet kom de første elektriske vannkraftverk i Norge. Det første kraftverk i Kristiania drevet av vannkraft ble satt i drift ved Stangjernshammeren i Maridalen i år 1899, det var vann fra Skjærsjøelva som ble brukt til denne produksjonen. Men byens første kraftverk kom i drift allerede i år 1892, dette var et kullfyrt dampkraftverk som holdt til i Rosenkrantzgt 14.

Etter hvert kom det en rekke private kullfyrte kraftverk rundt om i byen. I år 1900 var det 101 slike kraftverk i Oslo. Det ble først montert mindre 115 volt likestrømsgeneratorer noen steder, men 230 volt kom raskt etter. Vekselstrøm var en nødvendighet når strømmen skulle transporteres over lengre avstander.

Utbygging av elektrisk strøm i Østre Aker foregikk fra 1900-årene og utover, og det begynte etter hvert å komme kraftledninger i landskapet, og nye ledningsstolper med fordelingsnett langs veiene. 

Høybråten og Stovner fikk elektrisk strøm i år 1913, men det var ikke Aker kommune som sto for det arbeidet. Men det tok ytterligere en del år før alle gårdene fikk levert strøm til gården. Stig gård fikk strøm i år 1923.

Det var Lørenskog elektrisitetsverk som i første omgang leverte denne elektriske strømmen til bygda vår gjennom et samarbeid med småbrukerforeningen på Stovner og Høybråten nybyggerforening.

Aker kommune opprettet senere fra år 1922 sitt eget elektrisitetsverk og inngikk senere avtale med A/S Kykkelsrud som hadde sine kraftstasjoner ved Glomma. Stovner fikk forsyning av elektrisk strøm over en høyspentlinje som ble anlagt til bygda, samtidig som Aker kommune overtok ansvaret for levering av strømmen.

Det ble en total forandring av folks levesett.

Innføring av elektrisk strøm skulle føre til en total forandring i folks hverdag og for deres daglige rytme. Mens familiene tidligere var samlet under den store parafinlampen over bordet på kjøkkenet etter mørkets frembrudd, ble det nå lys i de fleste rom. Den første anskaffelsen av elektrisk utstyr til huset var gjerne noen taklamper, men det ble ofte ikke mer enn ett lampepunkt i hvert rom.

De første elektriske ledningene som ble strukket langs veiene var ikke dimensjonert for større forbruk, det var derfor begrenset hvor mye elektrisk strøm hver husstand kunne bruke. Men det var ikke så mye annet elektrisk utstyr å kjøpe heller i begynnelsen, og enkelte trengte også lang tid for å venne seg til dette nye fenomenet der de fikk lys ved å vri på en bryter, en handling som for de fleste var helt uforklarlig.

Tidligere var det dagslyset som styrte de daglige rutinene i huset, og når barna skulle legge seg om kvelden måtte de bli fulgt til sengen av en voksen som bar på et talglys eller tyristikke. Og da de voksne sa god natt og gikk ut av rommet ble det mørkt, for barn fikk aldri lov til å røre disse lysene. Noe som jo er forståelig, så bare det å slippe å være forsiktig med åpen flamme var noe helt nytt.

Det tok ikke lang tid før det første elektriske strykejernet kom i handelen, noe som var en stor forbedring for husmoren i stedet for de strykejern som hadde vært benyttet til da. Dette var strykejern som besto av en rekke varianter og løsninger der elementer måtte varmes opp på ovnen eller i peisen.

Komfyren.

Etter hvert kom også den elektriske komfyren, og magasinkomfyren var den komfyren som var mest vanlig på 1940-tallet. Magasinkomfyren hadde i tillegg til vanlige kokeplater, en plate som besto av en jernsylinder på 20-30 kg som også var isolert. Denne jernsylinderen fungerte som et varmemagasin. 

Og plata kunne holde en kjele med vann varmt til neste morgen, selv om strømmen var slått av. Og fra da av var det enkelt å få tak i varmt vann til morgenvasken.

Men det var noen som ikke stolte helt på denne nye komfyren, og kastet derfor ikke ut den gamle vedkomfyren med en gang, men plasserte den nye komfyren ved siden av. 

Enkelte beholdt vedkomfyren helt frem til 1950-årene da en ny kjøkkenkultur begynte å komme i boligene. Og det var egentlig ikke så dumt å beholde svartovnen for det var ofte at det var strømutkobling i lange perioder de første 30-40 årene. Og det var ofte bruk for parafinlampene også.