Høybråten jernbanestasjon fikk en viktig rolle i bygda fra første stund der stasjonen utgjorde det høyeste punktet mellom Oslo og Stockholm med sitt 154,6 meter over havet. Selv om den i jernbaneterminologien egentlig ikke kunne kalles stasjon men bare stoppested da det ikke var eget lastespor eller eget spor for kryssende tog.
Men hva skulle de med slikt når det var dobbeltspor etter år 1904, og stasjonen fikk også sin egen stasjonsmester. I tillegg til salg av billetter og formidling av gods, hadde stasjonen en telegraf hvor betjentene satt og tikket telegrammer med en morsenøkkel.
Det å kunne sende og motta meldinger var av stor betydning for jernbanen selv, der de kommuniserte stasjonene imellom ved å sende lange og korte streker til et apparat som skrev dette ut på en papirstrimmel. Prikkene og strekene ble til bokstaver som igjen ble til ord. Jernbanen formidlet også telegrammer til bygdas beboere, og ble på denne måten også en budbringer av glede og sorg.
Jernbanestasjonen hadde også en annen funksjon som for mange var viktig nok, og det var utlevering av medisiner. Når bygdas to leger skulle ordinere medisiner skrev de ikke ut resept slik at pasienten selv måtte reise til byen eller Grorud torg som var nærmeste apotek. Legene ringte til Grorud apotek som sendte dagens bestillinger med femtoget fra Oslo, og medisinene kunne deretter hentes i billettekspedisjonen.
Frem til Høybråten fikk eget poståpneri i Høybråtenveien på slutten av 1940-tallet, ble all postekspedisjon fra år 1928 foretatt på Høybråten stasjon. Men ekspedering av pakkepost gikk bare til steder hvor det da gikk jernbane. Mottak eller sending av pakker til andre steder måtte foregå ved postkontoret i byen.