Allerede i år 1908 søkte Høybråten Nybyggerforening om egen skole på Høybråten. De fremholdt i et skriv som ble sendt Aker formandskab 27/10 1908, om det voksende behovet på Høybråten med 31 skolepliktige barn på stedet neste år.
De var også bekymret for den lange skoleveien på 5 kilometer som var i en dårlig forfatning, spesielt om våren på grunn av snøsmeltingen. De påpekte også de nesten ufremkommelige veiene om vinteren på grunn av høye snøfonner.
I et svarbrev ti Nybyggerforeningen som Aker formandskab sendte 19/12 1908 til var de ikke villige til å bygge noen ny skole på Høybråten. Men som de skrev i et brev:"For imidlertid at lette skolesøkningen til Furuset skole har formandskabet besluttet, at sneplog skal kjøres fra Haugenstuveien til Høibraaten hovedgaard".
Allerede 28/2 1909 sendte Nybyggerforeningen nytt krav til formannskapet, og dette fortsatte med avslag etter avslag fra de herrer i Aker formandskab. Inntil Høybråten Nybyggerforening fikk gjennomslag for en småskole på Høybråten for første- og annenklassinger med klasserom i to villaer i år 1916, den såkalte Hornfjellskolen.
Og et nytt gjennomslag for tredje og fjerdeklassinger med Fernerskolen i år 1919. Men endelig etter mye arbeide, planlegging og protestmøter fra Høybråtenfolk gjennom ti år, ble ny skole på Høybråten vedtatt. Under hele denne perioden fra år 1908 til det ble besluttet at Høybråten skole skulle bygges, hadde det forekommet en distriktskamp mellom interessene på Furuset og Høybråten.
Innføring av byskolen i Aker var karakterisert som den største saken i Akers skolehistorie siden innføringen av fastskolene i år 1857. Forslaget om byskole ble referert i kretsens tilsynsutvalg i år 1910 men det skjedde ikke mer. I år 1914 gikk barna i Furuset skolekrets på skole bare annenhver dag.
Mens Grorud og ni andre skoler i Aker hadde undervisning hver eneste dag. For Furuset ble dette etter hvert meget pinlig å bli liggende slik etter. Og på et kretsmøte i år 1916 ble det vedtatt at det skulle innføres daglig skolegang også for elevene på Furuset.
Men Høybråtenfolket nektet å sende ungene sine den lange og dårlige veien hver dag, og forlangte fortsatt å få sin egen skole, til stor forargelse hos folk på Furuset. Flere kretsmøter ble avholdt og på et møte 28/1 1917, var Furusetfolket i mindretall og det ble bestemt at spørsmålet om daglig skolegang skulle vente inntil spørsmålet om skole på Høybråten var ordnet. Og alle gikk da inn for at skoletomt på Høybråten måtte avsettes, og på høsten samme år ble skoletomten kjøpt.
Nå hadde nybyggerne på Høybråten vunnet en stor seier, og tok det
mer med ro. Dette resulterte at de var i mindretall på neste møte da saken
om daglig skolegang igjen kom på dagsorden.
Imidlertid fikk nybyggerne inn et forbehold i forslaget om at de kunne vende tilbake til den gamle ordningen om nødvendig.
Flertallets velvillighet i denne saken skulle vise seg å bli kostbar, for i år 1919 kom kommunepolitikeren Karl Andersen inn i skolestyret, og ble tilsynsutvalgets formann. Et stort massemøte ble arrangert på Høybråten og gjeninnføring av den gamle skoleordningen kom som et massivt krav, og en resolusjon om hurtig bevilgning til skole på Høybråten ble enstemmig. Og nå var den tiden forbi da kretsmøtene tok velvillig i mot alt som skolestyret bestemte.
Nå kom det et voldsomt press på alle dørene i Akers kommunestyre og til slutt på et herredsstyremøte 28/10 1919, ble det bevilget penger til den nye skolen på Høybråten.
Først i år 1922 var Høybråten skole ferdig og skoleveien ble noe kortere, for de som til nå hadde hatt lengst vei og det var vel de fleste, men den offisielle åpningen skjedde først ett år senere søndag 25. november 1923. Skolen hadde i skoleåret 1923/24 et elevtall på 227 unger, og dette elevtallet bare økte i årene som kom, og i skoleåret 1927/28 hadde elevtallet økt til 352 elever.
Og skolen ble tidlig for liten til tross for interne omdisponeringer, men etter flere nye runder i myndighetenes irrganger, ble et tilbygg til skolen ferdig våren 1932. Hilmar Bjørnstad som hadde vært lærer på Furuset skole ble Høybråten skoles første overlærer.
I 1955 hadde skolen 500 elever noe som fikk skolen til å be om større plass. Så 22 juni 1961 ble skolepaviljongen med aula i underetasjen offisielt innviet.
Men Stovnerbakken som ble raskeste vei til stasjonen, og derved også til skolen, ble ikke ferdig før i år 1929. Ungene fra Stovner som skulle på skolen den første tiden måtte derfor ta seg frem gjennom skogen i årene før denne veien ble ferdig. Men det var vesentlig lettere å gå denne veien iallfall om sommeren og når det ellers var lite snø. Om høsten når det var mørkt når en skulle av gårde om morgenen, var det om å gjøre å ikke være mørkredd.
