Alle kirkelige handlinger for nybyggerne på Høybråten og Stovner foregikk i Grorud kirke frem til år 1932. Høybråten fikk sin egen kirke etter at den ble innviet torsdag 30. juni 1932 kl 17, og delte da selvfølgelig denne kirken med Stovnerbeboerne.

Tanken om en kirke på Høybråten var fremme i Øste Aker menighetsråd  for første gang i møte 15. februar 1923. Og soknestyret ble bedt om  "I tide å se sig om etter  en tomt til kirke og kirkegård paa Høibraaten".

Det fremkom flere alternativer så det ble diskusjoner naturlig nok. Men alle i komiteen var enige om å finne en tomt som var stor nok til både kirke og kirkegård.  

40 mål ble til slutt innkjøpt av Aker kommune og i årene 1925-1928 ble det avsatt til sammen 20 000 kroner til opparbeidelse av kirkegården.

Grunnstensnedleggelsen foregikk i all stillhet  15. januar 1932 som for et vanlig kommunalt bygg. Formannen i byggekomiteen Karl Andersen lot innstøpe i grunnmuren en blyboks i nærvær av arkitekt Georg Greve og byggeformann Harald Jørgensen. 

Boksen ble murt inn midt under hovedinngangsdøren og inneholder en beretning datert februar 1931, et sett tegninger, Akers kommunale kalender og noen mynter.

Høybråten kirkegård hvor mange Stovnerbeboere i dag har sine foreldre, naboer og venner gravlagt, ble ferdig omtrent samtidig. Alle kirkelige handlinger kunne nå foregå i eget distrikt, men fortsatt så hørte Høybråten kirke og Stovnerbygda til Grorud sogn med status som kapelldistrikt.

Og var en del av Grorud sokn helt frem til år 1966 da Høybråten og Stovner ble eget sogn. Fossum- Rommen og Tokerudgårdene tilhørte fortsatt Grorud menighet på denne tiden, først i år 1958 ble disse gårdene lagt til Høybråten menighet.