Høybråten hadde ikke noe form for kafé, hvor en kunne sette seg ned og treffe naboer slik som de hadde på Stovner fra år 1952 til 1972. Høybråten hadde en annen form for arena, noe som for distriktet på en måte var en god erstatning for kafeen, men med helt andre forutsetninger.
I kjelleren på Høybråten skole hadde befolkningen et badetilbud, der det var badedager hver onsdag og fredag på kvelden for damene, og torsdag og lørdag for herrene. Folkebadet som ble tatt i bruk i år 1925 hadde tilbud om karbad, dusj og badstue var egentlig et bad som tilhørte skolen, men hadde en egen inngang fra Bergtunveien med egen billett luke. Skolens gymnastikksal hadde egen nedgang inne fra skolen.
Dusjbad var mest benyttet for da fikk folk med seg noe av det sosiale, for både i garderoben og i badstua gikk praten livlig, for det var jo en hel uke siden sist de badende hadde snakket med hverandre.
Det var som oftest de samme badegjestene som badet til bestemte tider, og det gjaldt å bli oppdatert med hva som hadde hendt siden sist. Og kunne også komme godt med å få litt utløp for frustrasjon uten at dette var forpliktende for noen, og litt moralsk støtte i personlige kriser kunne det også være godt å ta med seg.
De ivrigste sto allerede og ventet utenfor når badevakten låste opp for de badende, og på lørdager allerede klokken 11. Badet hadde en betydelig misjon i et strøk hvor baderom var bare noe som bygdefolket bare så på bilder. Noen hus både på Høybråten og Stovner hadde bad, men der det var flere i familien strakk ikke varmtvannet til.
Nå er nok dette et problem for enkelte familier også i dag, men de problemene er luksusproblemer i forhold til de små varmtvannsberederne på 15-20 liter som mange hadde. Men de fleste måtte varme vann på komfyren og benytte vaskevannsfat for den daglige kroppshygiene.
Høybråten bad var et sosialt samlingspunkt langt inn i 1980-årene. Og det ble løst mange "verdensproblemer" i badstua opp igjennom årene. Av forståelige grunner var det atskilte dager for damer og herrer, slik at samtalene var enten helt mannsdominert eller helt kvinnedominert. Om dette var en ulempe eller ikke for de mange beslutninger som ble tatt i denne badstuen skal være usagt.
Det interessante var at selv om befolkningen etter hvert fikk sitt eget bad hjemme, så fortsatte en del av disse å bruke badet fremover. Men da mest for å besøke badstuen, til det ble nedlagt fra januar 1983 på grunn av lite besøk.
Nå var det også et bad på Skillebekk som Stovnerfolk kunne benytte, badet som også hadde badstue var åpent for damer på fredager, og for menn på lørdager. Men det var få fra Stovner som benyttet denne muligheten. Dette badet som var innredet i en egen trebygning, ble revet i slutten av 1960-årene.