Den 21. juli 1933 ble det avholdt et fellesmøte mellom Høybråten nybyggerforening og Stovner vel på Folkvang der vannforsyningen til bygda ble drøftet. De som etter hvert ble tilkoblet den kommunale vannforsyningen fikk vann som ble tappet fra Steinbruvann.
Dette vannet hadde også i mange år vært benyttet som badeplass, og velforeningene ville nå få reservert Steinbruvann som distriktets vannforsyning og da bør ikke vannet benyttes til bading. Men dette arbeidet gikk ikke upåaktet hen i dagspressen, protestartiklene sto i kø for å bli trykket, for folk fra andre strøk i Akersdalen kjempet iherdig for å få lov til å beholde denne populære badeplassen.
Det hastet ikke med å få kommunalt vann til Høybråten og Stovner for beboerne der hadde som regel egne brønner, var temaet i disse artiklene. Og det var utenkelig at Aker kommune skulle bekoste store beløp for å komme bondegårder som hadde klart seg uten kommunalt vann i hundrede av år, og kravene til noen få beboere i møte. Krigen satte en stopper for all videre planlegging og utbygging, men Stovner vel tok opp arbeidet igjen da freden kom.
Etter en iherdig innsats fra Stovner vel ble det bevilget de nødvendige penger for å legge vann- og kloakkledninger i Stovnerfaret og vestre del av Fjellstuveien i årene 1946-1947. Denne delen av Fjellstuveien var ikke helt ferdig, blant annet manglet det veiforbindelse mellom Stovnerfaret og Stovnerbakken, dette ble nå fullført.
Og i år 1951 ble det beboerne i den østre delen av Fjellstuveien, Tjoneruveien og Nybrottveien som fikk vann- og kloakk til sine boliger. I den østre delen av Brolandsveien ble det også lagt vann- og kloakk, men denne ledningen stoppet ved Gjerdrumsnaret som gikk fra Brolandsveiens høyeste punkt. De som bodde vestafor blant annet i Myra måtte fortsatt bruke brønnen.
Selvfølgelig var det glede å spore hos de som nå kunne skru på springen for å få vann, men det var selvfølgelig et stort skår i gleden at vannklosettet var strengt forbudt å benytte. De som hadde montert en slik innretning fikk vannklosettet plombert, og hovedvannledningsnettet til Høybråten og Stovner som ville skaffe bygda en bedre vannforsyning og en lukket kloakkledning skulle fortsatt vente på seg.
Det å kunne trekke i snora etter å ha vært på do ble bare med drømmen for mange. De var fortsatt selvskrevne medlemmer av " utedassens venner", noe som ble velforeningenes viktigste oppgaver de neste tiårene.