Folk hadde også hørt på nyhetene denne dagen om at nitusentonneren "Rio de Janeiro" kl 11.50 på formiddagen hadde blitt torpedert utenfor Lillesand. At krigen i Norge begynte der og da var det ingen som visste. Og det var ingen ansvarlige myndigheter som reagerte da sårede fra den torpederte båten bar tyske uniformer da de kom i land i Lillesand.

At avisene i tillegg hadde alarmerende meldinger om at en stor tysk krigsflåte hadde passert Danmark og var på vei nordover, førte selvfølgelig til at det ble diskutert og spekulert i hvor denne flåten skulle hen.

 Men ingen ville ta noen avgjørelse om å sette forsvaret i beredskap, selv om det også hadde kommet varsel fra London om at det kunne komme et angrep på Narvik. 

Den norske regjeringen nøyde seg med vente og se, for som de sa i de kretser, det var ingen som hittil hadde erklært Norge krig. 

Men Adolf Hitler var ikke så nøye med slike gammeldagse prosedyrer, der han lansert en ny taktikk, blitzkrig.

Krigen i Europa hadde nå vart i syv måneder etter at Hitlers tropper hadde angrepet Polen uten krigserklæring 1. september 1939. England og Frankrike hadde noen dager senere erklært krig mot Tyskland, men dette skjedde så langt unna så det angikk ikke oss.

At det skulle bli krig i Norge, var fullstendig fjernt fra folks innerste tanker. Norge hadde hatt fred i 126 år nå, året 1864 var norske tropper blitt trukket sammen for å vente på ordre om å komme Danmark til unnsetning, men det kom ingen slik ordre. 

I år 1905 lå norske soldater på grensevakt mot Sverige, men det ble ingen krig.

Og under den første verdenskrig (1914-1918) ble det satt opp nøytralitetsvern langs kysten, og i 4 år var det meste av verden innviklet i en kamp på liv og død, men ikke Norge. Det var aldri blitt bruk for våre våpen og våre soldater, så de fleste nordmenn trodde overhodet ikke på noen krig i forbindelse med Norge.

Folk på Stovner skulle på arbeid som vanlig neste dag, og gikk til sengs uvitende om det drama som under natten skulle starte i Oslofjorden og andre steder på kysten. Det kom litt snø denne natten, men det var ikke kaldt, så snøen ville forsvinne i løpet av den påfølgende dag, hvis bare solen fikk anledning til å ha himmelen for seg selv.

De første tyske bombeflyene kom inn over Oslo i grålysningen den 9. april 1940. Det var 25 fly av typen Heinkel 111 som hadde tatt av fra hjemmebasen Schwerin mens det ennå var mørkt.

På vei opp Oslofjorden så flybesetningene brannen fra den tyske krysseren "Blücher", som var tatt under ild fra Oscarsborg festning. De tyske bombeflyene som skulle støtte selve invasjonen i de norske byene, hadde fått ordre om at bombing bare skulle begynne ved en eventuell norsk motstand.

Blücher ledet den tyske angrepsstyrken som seilte inn Oslofjorden natten til 9. april 1940. Skipene i angrepsstyrken ble oppdaget av vaktfartøyet Pol III som sendte opp en hvit rakett og to røde Veryslys (Fremmede krigskip trenger forbi bevoktningen) omtrent klokken 2315,  under trefningen med torpedobåten Albatros. Dette signalet ble sett fra Rauøy fort og dermed ble alle festningens ledd alarmert.

Det første skuddet fra Oscarsborg gikk klokken 0421 og gikk inn i babord side av kommandotårnet ved luftverndirektoren. Treffet forårsaket ikke så store skader i kommandotårnet som ble fylt med røyk. Det andre skuddet traff i området på babord side ved flyhangaren. I hangaren var det stuet håndvåpen ammunisjon og flybensin. Rett under dette området lå torpedoverkstedet med reservetorpedoer, som også detonerte. Skrogskadene over vannlinjen ble store.

Umiddelbart etter første skudd fra Hovedbatteriet på Oscarsborg, åpnet Husvik og Kopås batteriene på Drøbaksiden ild og det ble i alt skutt 51 skudd som alle traff på styrbord side midtskips i området mellom kommandotårnet og stormasten. Dette forårsaket kraftige branner som hindret all kommunikasjon mellom forskipet og akterskipet.

Klokken 0530 nådde brannene ombord til magasinet for 10,5 cm ammunisjon som eksploderte og klokken 0622 veltet  babord over og sank med baugen først. Omtrent 1000 tyske soldater omkom, 1400 overlevde dramaet. De andre tyske skipene trakk seg tilbake, invasjonen av Oslo ble forsinket og konge og regjering rakk å flykte nordover.

Tekniske data på Blücher:
Lengde 208 m, bredde 21,3 m, dypgående (maks) 7,74 m. Deplasement 18.694 tonn.
Besetning 42 - 51 offiserer, 1340 - 1548 menige.

Røyken og flammene fra Blücher som hadde blitt beskutt fra Oscarsborg festning fra klokken halv fire denne morgenen, og som nå drev hjelpeløst utenfor Drøbak mens over 2000 tyskere kavet for livet forgjeves i det kalde vannet, fikk de tyske flygerne til å anta at ordren om ikke å bombe nå var opphevet.

Et av de første målene for et angrep var Kjeller flyplass hvor hovedstasjonen for Hærens flygevåpen hadde sitt kvarter, og da flyene var kommet til Oslo dreide 6 av bombeflyene østover der de fulgte jernbanelinjen mot Lillestrøm. Etter en liten sving inn i Østmarka kom flyene i lav høyde inn mot Kjeller flyplass fra sør, og klokken 7.55 rett etter at flyene hadde passert Rælingen braket det løs, der flammer og røyk slo opp fra flyplassen da to hangarer allerede sto i lys lue. Norge var i krig.

9. april 1940 ble Norge okkupert av tyske tropper. Sammenlignet med andre europeiske land var krigshandlingene og ødeleggelsene begrenset her. Den fem år lange okkupasjonstiden snudde likevel opp-ned på folks tilværelse. Tvang, undertrykkelse, rasjonering og vareknapphet ble hverdagen for de fleste, og folk ble tvunget til å finne nye løsninger for å skaffe seg mat, klær og andre livsnødvendigheter. Selv om krigstiden var tung å leve gjennom, skapte den et samhold som skulle prege landet i mange år framover.

Krigshandlingene førte raskt til varemangel. Vanlige husholdningsvarer som brød, melk, smør og mel ble vanskelige å skaffe seg. Det samme gjaldt klær, skotøy og luksusvarer som brennevin og tobakk. Resultatet var rasjonering og lange butikkøer. Folk tydde også til erstatninger for varer som var umulige å skaffe. Mange lærte seg nøysomhet og sparsommelighet i disse krigsårene.

Mange flyktet til England for å melde seg som frivillige i kampen mot tyskerne eller fordi de var ettersøkte. I fiskeskøyter og åpne båter seilte og rodde folk over Nordsjøen. Mange ble fanget eller omkom i uvær og storm.

For å hindre nordmennene i å motta meldinger fra England, ble alle radioer beslaglagt. Mange skaffet seg illegale radioer og gjemte dem. Oppfinnsomheten var grenseløs når det gjaldt skjulesteder. Likevel ble mange oppdaget, og straffen for ulovlig radiolytting var streng.

De tyske okkupantene sensurerte alle nyheter i radio og aviser. Mange utgav derfor illegale aviser med nyheter og meldinger mottatt fra England gjennom ulovlig radiolytting.

For å hindre allierte flyangrep var det påbudt å blende alle vinduer om nettene.

8. mai kapitulerte Tyskland. Tre dager senere overtok hjemmefronten Akershus festning og heiste det norske flagget.