Den 9. april 1940 på Stovner.

Morgenstillheten på Stovner ble avløst av brølende flymotorer og kraftige eksplosjoner fra Kjeller, og flyangrepet holdt det gående i nesten en time før angrepet var over. Men det var mange tyske transportfly i luften de neste timene også på vei til Fornebu, så folk på Stovner var ikke helt sikre på hva som ville skje.

Men det var to Stovnerbeboere som hadde skjønt hva som foregikk og som reagerte med harme da de tok hvert sitt jaktgevær og skjøt mot de tyske flyene fra låvebrua på Nedre Fossum gård.

Etter at flyene hadde sluppet alle bombene sine begynte de å sirkle rundt og skyte mot bakken med sine maskingevær, og da flyene måtte ta en stor sving for å gjøre et nytt angrep kom de rett i mot Nedre Fossum gård.

 Torbjørn Fossum og Hans Evensen som var de to skytterne, trodde da at det var dem flyene var etter og sprang derfor rett til skogs for å komme i dekning.

Stovnerbeboerne kunne ikke se hva som egentlig foregikk annet enn at de både så og hørte de tyske flyene kretse der oppe i luften over seg, før flyene ble borte under horisonten og de kunne høre kraftig maskingeværild. De hørte også etter hvert at flyplassens personell med plassens fire 76 mm luftvernkanoner kom med i denne kampen hvor de til sammen avfyrte 97 granater som eksploderte der oppe i luften mellom de tyske flyene.

Nordmenn hadde aldri før vært utsatt for flybombing, og hadde derfor liten kunnskap om denne relativt nye form for krigføring. Det var da naturlig at det kom en naturlig reaksjon av angst og usikkerhet blant de som bivånet det hele. Hele det overraskende angrepet var i grunnen en sjokkerende opplevelse for mange, for den erfaringen folk flest på Stovner hadde om fly, var de paradeturene som de norske dobbeltdekkerne av og til foretok over bygda.

Men det som folk på Stovner ikke visste mens angrepet pågikk var at Kong Haakon VII med sin familie, og nesten hele regjeringen hadde passert bygda vår ved halv åtte tiden. Og akkurat da sto under en jernbaneoverbygning på Lillestrøm og ventet på at angrepet skulle ta slutt. Heller ikke tyskerne visste dette, for hadde de vært klar over det, kunne historien ha tatt en annen vending. Men Kongen og regjeringen kunne fortsette sin ferd mot Hamar, for å holde møter før de måtte reise videre med tyskerne i helene.

Den norske jagervingen på Fornebu greide å komme opp med sine syv fly, og en luftkamp var i full gang over Oslo uten at denne motstanden hadde noen virkning på de tyske flyene. Klokken 7.00 på morgenen hadde kringkastingen gitt de første meldinger om overfallet, der det også ble gitt ordre om evakuering. Etter tre kvarter var angrepet over og befolkningen i distriktet hadde plutselig fått krigen på nært hold. Ennå var dette så uvirkelig at folk på

Stovner ikke riktig hadde oppfattet at alvoret hadde kommet, og til tross for dette enorme dramaet som ble utspilt i nabolaget, møtte enkelte elever frem på Høybråten skole, men de ble sendt hjem igjen.

    Tysk Fock Wulf-190 Jagerfly