Mange norske hadde falt under krigens grusomhet, og mange hadde blitt arrestert og blitt sendt til tyske konsentrasjonsleire hvor det bare var et fåtall som vendte hjem igjen. Allerede før krigen var slutt ble det klart at Høybråtens beboere ønsket et minnesmerke over de falne. Verden hadde opplevd den blodigste krig i historien, en krig som krevde 55 millioner menneskeliv.
Ni sambygdinger ga sitt liv under krigen og de fikk sin minnebauta i relieffsmykket granitt utenfor Høybråten kirke. Bautaen ble laget av Dagfinn Hermannsen etter at befolkningen i distriktet hadde samlet inn penger. Hermansen hadde laget flere utkast, og det endelige motivet ble en mann som tenner en varde.
I starten var det ikke plass til noen bauta i nærheten av kirken som for de fleste var en naturlig plassering av et minnesmerke. For alle tomtene langs Høybråtenveien var allerede fordelt. Men da Øvre Høybråten gård solgte et areal bak låven til kommunen kunne de som hadde tomt utenfor kirken få erstatningstomt. Aker kommune som bygget blokkene i Slåtteveien avsto også å bygge flere blokker og la området ut som friareal.
Under står navnene på de ni som ga sitt liv i frihetskampen. På baksiden av bautaen ser vi en engel som gir fredskorset til en knelende mann.
Bautaen er reist til minne over:
Oddvar Randolf Yhlen, Finn Emil Karlson, Birger Olai Nicolaisen, Sten Hilding Sørlie, Thorstein Lagaard Eriksen, Just Emanuel Bøen, Hans Jonn Haner; Peter Christensen og Thor Eriksen.
Avdukingen fant sted søndag 15. juni 1947, samtidig som gravene til de falne som var begravet på Høybråten kirkegård ble bekranset. Oberst Ole Reistad holdt talen, mens Paulus Johansen i bautakomiteen og vaktmester Martin Gulbrandsen fra Høybråten skole foretok selve avdukingen.
Under avdukningshøytideligheten hadde Milorg tatt oppstilling bak bautaen sammen med
representanter for hær, marine og politiske fanger. Speiderpiker og speidergutter
fra bygda dannet espalier, og skolebarn fra Høybråten og Furuset skoler hadde møtt opp under sine faner med guttemusikkorpsene i spissen. I bakgrunnen var det reist 9
flaggstenger, en for hver av de falne, og fra flaggstengene vaiet åtte norske og ett dansk flagg. Fire av disse ungdommene hadde vært elever ved Høybråten skole for bare noen
få siden.
Hver eneste 17. mai siden år 1948, er bautaen ved Høybråten kirke blitt bekranset av representanter fra bygdas foreninger. Eller det som er blitt
mer praktisert
i de senere år, elever ved Høybråten skole.
Enten ved egne arrangementer tidlig på formiddagen eller som en del av Høybråten skoles 17. maitog.
