Oslo kommune lot Selvaag få lov å utforme arealene til Tokerudgårdene etter Selvaags egne ideer, og resultatet ble de karakteristiske terrasseblokkene med flere innslag av rekkehus inne i mellom.
Og Selvaag gjorde noe som var utenkelig i kommunale etater da han også tok stedets velforening med på planarbeidet. Stovner vel var derfor en viktig medspiller i den planprosessen så lå forut for utbyggingen på Vestlifeltet.
I 1950-årene var det nesten umulig for private entreprenører å kjøpe tomter for utbygging av større format. Og for ytterligere å sikre en kontrollert utbygging ble det fra år 1957 innført konsesjonsplikt for kjøp av arealer over 5 mål. Selvaag hadde da allerede året før innledet forhandlinger med eierne av Tokerud- og Fossumgårdene. Selvaag fikk kjøpt gårdene på Tokerud og Øvre Fossum, mens Torbjørn Fossum på Nedre Fossum ikke var interessert i å selge.
Da det var OBOS som hadde monopol på utbygging av større felt i Oslo måtte Selvaag søke om konsesjon for å kjøpe arealer i dette området. Våren år 1959 fikk Selvaag brev fra Oslo kommune om at de ikke var interessert i Tokerud- og Fossumområdet, så det ble uten videre gitt konsesjon av Oslo kommune for erverv av disse eiendommene.
Og året etter arrangerte Selvaag den største nordiske byplankonkurransen som noen gang har vært avholdt, for blant annet planlegge utbygging av Tokerud og Fossumområdet. Men Selvaag hadde ingen lett vei til det ferdige resultatet, for Oslo kommune angret snart på denne konsesjonen som ble gitt, og ville derfor året etter ekspropriere disse arealene som Selvaag hadde kjøpt.