Bygningene og drivhusene på Jylsberg måtte rives for å gi plass til alt anleggsmateriellet, og deretter kom byggingen av de første blokkene
etter hvert godt
i gang. Snart vokste det opp brakker og kraner på Haugenstua og byggingen av blokkene i Ole Brumsvei var i gang. Stigbekken ble først lagt i rør for der skulle de første blokkene bygges. Ole Brumsvei og parkeringsplasser skulle anlegges på Dalaløkka som området sør for Stigbekken het.
Stovnerbekken var allerede lagt i rør der den i dag ligger under Østre Akers vei, men den lille fossen som bruste rett nord for den gamle smia til Stig gård, forsvant sammen med smia da blokk ni ved Garver Ytteborgs vei ble bygget.
Bygningene og drivhusene på Jylsberg måtte rives for å gi plass til alt anleggsmateriellet, og deretter kom byggingen av de første blokkene
etter hvert godt
i gang.
Dessverre gikk det ikke lang tid før det skjedde en tragisk ulykke. Disse høye byggekranene hadde et førerhus oppe ved kranbommen og kranene beveget seg på skinner, som derved kunne flytte kranene fra blokk til blokk etter hvert som det var behov.
Disse skinnene måtte være nøyaktig justert i vater for at kranene ikke skulle velte, og de måtte derfor kontrolleres ofte, men ved de innerste blokkene i Ole Brums vei sviktet grunnen under den ene skinnen. Grunnen omkring Stigbekken hadde nok ikke tørket helt ut, så en kran som var i gang med å forflytte seg, veltet med kranføreren i førerhytta. Førerhytta ble knust mot en kolle som ligger innerst i veien nær rundkjøringen ved blokk fem, der denne kranføreren dessverre ble drept.
Etter hvert ble blokkene i Ole Brums vei og de første blokkene i Garver Ytteborgs vei ferdig, og folk kunne begynne å flytte inn i Ole Brumsvei fra høsten 1967. Det ble ofte nødvendig å krabbe over grøfter og manøvrere seg forbi store anleggsmaskiner det første året, for det var fortsatt graving, og i Garver Ytteborgs vei drev de fortsatt på med fundamentene til blokk 8, samtidig som det lille beskjedne Løytnantsfjellet ble sprengt bort.
Det ble nok en vemodig dag for bonden på Stig gård den dagen da gravemaskiner kom for å rive den store låven som hadde vært et landemerke på
stedet i mange generasjoner.
For det skulle da ryddes plass for å bygge blokk ni og ti. Store maskiner knuste låven til pinneved på noen få timer, og når dagen var omme var alle spor etter et gårdsbruk fjernet, også den gamle smia forsvant denne dagen.
Omsider var alle de ti blokkene til Haugenstua borettslag ferdige og de 882 leilighetene hadde omsider fått sine beboere etter en lang byggeperiode, men det var bare innenfor som alt var ferdig. Det var tung leire og søle over alt, og de som hadde små barn fikk av og til ungene hjem som noen vandrende søleklumper, slik at de måtte ofte spyles rene med vannslangen, inntil en grovsortering av egne unger kunne foretas før en endelig identifikasjon.
På den andre siden av Østre Akers vei bygget de også, der ble det bygget lavere blokker enn disse høyblokkene på Haugenstua. Og arkitekten må ha gjort en bra jobb for blokkene ble liggende pent i terrenget, også her flyttet nye beboere inn etter hvert som leilighetene var ferdig i årene 1968-70. Perrongen på stoppestedet på Haugenstua som i alle år bare hadde betjent et lite antall reisende, ble nå fylt av mange nye reisende som skulle på arbeid om morgenen.
