Haugenstua får egne forretninger.
Det var langt til butikker og postkontorer fra Haugenstua etter at beboerne hadde flyttet inn. Det nærmeste stedet hvor de postale tjenester kunne bli i varetatt, var ved poståpneriet som lå i Linjeveien, det ble derfor et stykke å gå. Men da de verste byggearbeidene på Haugenstua var over, ble det bygget en brakke på plassen som lå omtrent der Haugenstua trygdebolig i dag ligger, og hvor Smedvollen borettslag har sin parkeringsplass i dag.
Den 1. april 1969 åpnet postkontoret, Landsbanken og Samvirkelaget for sine tjenester i den lange brakka, og beboerne på Haugenstua og Smedstua begynte å se litt lysere på situasjonen. Landsbanken fikk snart behov for større plass, og bygget derfor en ny brakke rett ved siden av 3 år etter, og en manufakturforretning flyttet inn i de ledige lokalene. Landsbanken holdt åpent for sine kunder frem til året 1994, da hadde bankens ledelse bestemt at filialen skulle legges ned.
Og snart var lokalene tomme og minibanken som beboerne på Haugenstua hadde vennet seg til ble fjernet. Landsbanken hadde leiekontrakt med OBOS frem til høsten 1996 og lokalene ble derfor stående tomme helt til september år 1996. Men så en dag var det noen som startet systue i disse lokalene, så igjen er gardinene trukket vekk og det er lys og mennesker i lokalene igjen.
Men skole hadde Haugenstuas oppvoksende slekt fortsatt ikke da de første beboere flyttet inn. Så det ble en lang vei til Høybråten skole, som var skolen deres frem til Stig skole startet året 1974. Det ble dessverre en del skoleelever som ikke ville gå den vanlige veien til og fra skolen, i stedet benyttet de toglinjen som skolevei. Det ble et voldsomt rabalder på skolen da dette ble kjent og det ble satt i gang tiltak for å hindre elevene å benytte toglinjen, men det var fortsatt noen som syntes dette var en spennende sport.
Med beboerne kom det også biler som etter hvert skapte en del trafikkproblemer på Haugenstua. Verst var det at en del bilister holdt for høy fart i Ole Brums vei og Garver Ytteborgs vei, og dette var en lite holdbar situasjon i et strøk hvor det etter hvert vrimlet av unger. Styret i borettslaget var sitt ansvar bevisst og arbeidet iherdig og seriøst for å få politiet til å foreta radarkontroller på Haugenstua.
Etter utallige henvendelser ble styret bønnhørt, for en ettermiddag stilte politiet opp med en radar i Garver Ytteborgs vei. Og det sies fra velinformert hold at en del medlemmer av styret denne ettermiddagen fikk førstehånds kjennskap til denne radarkontrollen, men dessverre for disse, først etter at de hadde passert radaren med litt for stor fart. Garver Ytteborgs vei fikk senere en av de første anlegg av humper som Oslo veivesen etter hvert senere har anlagt en del av.