Det ble bygget overalt på Stovner og etter hvert vokste det opp flere nye rekkehus og blokker. Det var stein og jordhauger hvor en enn ferdes, og skoler og veier var noe som fortsatt bare eksisterte på tegningene. Folk flyttet inn i en ny bydel som hadde vært planlagt i mange år, men kommunale tilbud var ikke ferdig. Høybråten skole var derfor i begynnelsen det eneste skoletilbudet for de elevene som flyttet inn på Stovner og Vestli.
I skoleåret 1967/68 hadde Høybråten skole 22 klasser fra første til sjuende klassetrinn med til sammen 530 elever, men nå begynte tilsiget av nye elever til skolen å komme etter hvert som folk flyttet inn i sine boliger på Stovner. Skoleåret 1968/69 startet skolen med 25 klasser, men det gikk ikke mange ukene før skolen måtte opprette nye klasser.
Innen utgangen av året 1967 var Høybråten skole oppe i 28 klasser, og Stovner skole som var lovet ferdig til høsten 1969, eksisterte fortsatt bare på tegnebrettet, imens så banket fortsatt nye elever på døren til Høybråten skoles kontor.
Høsten 1969 startet Høybråten skoleåret med 35 klasser derav 7 førsteklasser, og skolen hadde nå ansvaret for 886 elever, og før nyttår var tallet vokst til 1000 elever. Alle rom og kott som var tilgjengelig ble nå tatt i bruk, og leie av lokaler i bedehuset på Høybråten var neste skritt.
Stovner skole var fortsatt forsinket, og for å avhjelpe den krisepregede situasjonen ble det bevilget penger til to nye skolepaviljonger, som skulle settes opp sør for Nedre Stovner gård på området til den nye Haugenstua skole. Der skulle en del av Stovner skoles fremtidige elever holde til fra høsten av, også ny rektor til Stovner skole ble ansatt samtidig.
Og høsten 1970 ble 4 annenklasser og 2 tredjeklasser overført til disse paviljongene som ble plassert i utkanten av byggetomten til Haugenstua skole på sørsiden av Haugenstuveien, mens store maskiner hadde det travelt med å begynne rivningen av bygningene på Nedre Stovner gård. Men ennå var det 5 klasser med elever tilhørende den nye Stovner skolekrets, som måtte fortsette på Høybråten skole som nå var nede i 35 klasser.
Den store dagen kom den 6. januar 1971, da Stovner skole åpnet sine dører for glade Stovnerbarn og foreldre som endelig kunne ta skolen sin i bruk. Elevene fra Smedstua, Haugenstua og Stovner hadde nå flyttet til den nye skolen. Høybråten skole hadde nå fått et foreløpig pusterom med bare 27 klasser, før de måtte avhjelpe Grorud skole med elever fra Romsås. Smedstua skole ble også ferdig dette året og elevene begynte å finne sin egen skole.
På Vestli som hadde startet utbyggingen fra året 1967, ventet de forsatt på at sin skole skulle bli ferdig, for de elevene måtte nå ta seg frem til Stovner skole og Smedstua skole. Elever som gikk i 7. klasse måtte gå til Høybråten skole som fortsatt måtte hjelpe til i den stadige mangel på skoler på Stovner, men på tuftene til en av Rommengårdene vokste det opp kraner og stillaser for nå var Rommen skole også under bygging, og i år 1972 var skolebygningene ferdig og de kunne ta imot de første elevene.
Det var opprinnelig planlagt at den nye skolen på Rommen skulle bestå av to skolestrukturer, der en treparallell barneskole og en treparallell ungdomsskole skulle holde til ved siden av hverandre med hver sin administrasjon. Men slik gikk det ikke, det ble bare barneskole på Rommen.
Stigenga borettslag startet sin innflytting i år 1972 og presset på Høybråten skole bare økte, men det var også planlagt en barne- og ungdomsskole på Stig og i år 1974 var skolen klar til å ta de første elevene, men skolen var ikke helt ferdig så først året etter var alt på plass.
Fossumberget barneskole som ble ferdig året 1976 var også med på å avhjelpe på den stadige pressede situasjonen, men det virket en stund som at så fort en hadde løst et problem så kom det tre nye, for tilsiget av nye skolebarn som flyttet inn på Stovner bare fortsatte.
Det var i hele denne perioden en svært uensartet elevmasse fra mange steder av Oslo og andre steder av landet som kom sammen på Stovner, og det konstante tilsiget av nye elever skapte store forandringer i klassesituasjonene. Den ustabile situasjonen førte til uro og ofte også til problemer både av praktisk art, men ofte også på det psykososiale plan. Men dette kunne ikke elevene lastes for, da de bare var offer for en rask boligbygging og en dårlig planlegging fra kommunen som ikke greide å følge opp i tide med de nødvendige skolebygg og andre aktuelle tjenestebygg.
Vestli fikk sin barneskole i år 1973 og Vestli fikk samtidig en skole til lenger nord. da en 1-3 klassestruktur ble ferdig på Vestliskogen skole samme året, så nå fikk de også mulighet for å skape sitt eget skolemiljø. Vestliskogen skole ble bygget i moduler slik at modulene kunne flyttes et annet sted når det ikke lenger var bruk for bygningene på Vestli. Det skulle heller ikke gå mange år før denne skolen ble nedlagt, men bygningene ble stående igjen til stor glede for lokalmiljøet rundt Ragnhild Schibbyes vei som da fikk sin egen fritidsklubb og egnede lokaler til andre formål.
To år senere ble Tokerud skole ferdig og var klar til å ta imot ungdomstrinnet for Vestli og deler av Stovner. Haugenstua ungdomsskole hadde allerede vært ferdig siden året 1972, og tok allerede sin del av ungdomskullet i den nye 7-9 skolestrukturen.