Stovner menighet måtte vente litt for å få sin kirke, i mellomtiden ble alle de kirkelige handlinger foretatt i forsamlingssalen på Stovner skole, som hadde fått status som interimskirke da skolen ble ferdig.
Den formelle åpningen av denne interimskirken ble foretatt den 7. februar 1971, der representanter fra foreninger på Stovner også var invitert. Det var mange løft som skulle til hver gang denne salen skulle forandres fra matsal til kirkerom, og tilbake igjen. Et lite stueorgel som sto i det ene hjørnet forsøkte tappert å rettferdiggjøre sin tilstedeværelse under allsangen.
Opprinnelig var det regulert kirketomt for Stovner kirke på en tomt på Haugenstua ved siden av senteret. Men etter initiativ fra Stovner vel som tiltrådte argumentene til Høybråten menighetsråd ble det foretatt en ny lokalisering. Det var en stund flere andre forslag hvor den nye kirken skulle bygges, der en tomt nærmere Jorines vei og et annet alternativ i hellingen vest for Stovner skole var vurdert en stund før en endelig vedtok bygging ved Stovnerhagen.
På en tomt som tidligere var gitt av Martin
Fossum til Stovner- og Fossum indremisjon for bygging av et bedehus. Tomten ble senere overtatt av Oslo kommune.
I kirkens vestibyle er det en
minneplakett som omtaler Martin Fossum og hans visjon om et Gudshus på Stovner.
Men en ting var tomten, en annen sak var bevilgninger til kirkebygget, der en kirke på Stovner lå langt nede på listen hos de kommunale instanser. Men gjennom Småkirkeforeningen som gjorde en bra innsats for Stovner, ble ny kirke ble endelig vedtatt bygget på sørsiden av Stovner skole, og de malmtunge klokkene som ble montert i det karakteristiske tårnet som er reist på utsiden av kirkebygningen, kunne kime mange år tidligere takket være Småkirkeforeningen som ytet menigheten lån til kirkebygget.
Den største klokka i dette tårnet veier 345 kg, og på denne klokka er det inngravert inskripsjonen "Gud er kjærlighet", den klinger i H-dur. I den minste klokken som veier 200 kg er det inngravert "Kristus er herre", og den klinger i D-moll. Norges eneste klokkestøperi: Olsen - Nauen i Tønsberg har støpt klokkene. Byggearbeidene ble satt i gang 1. august 1978, og litt senere var det klart for nedlegging av grunnsteinen til kirken, som ble foretatt av biskop Andreas Aarflodt.
Der kirken nå ble plassert med utsikt utover deler av bydelen og Groruddalen vestover mot Oslofjorden, rett ved siden av det fjellet som den eldre befolkning kalte St. Hansfjellet, kom Stovner kirke mer i sentrum av sin menighet. Den dagen kom også til slutt som menigheten hadde ventet på, da Stovner kirke den 16. desember 1979 ble vigslet, og menighetens første sokneprest Einar Falck-Hansen og menigheten hadde fått en ny og permanent kirke som var deres.
Kirkens alterbilde om Kristi Himmelfart er en bronseavstøpning laget av Nina Sundby. Kirken har gjennom årene vært ett møtested for mange ulike grupper og foreninger og gjennom de mange møter og gudstjenester har Kristus møtt mennesker i ulike livssituasjoner. Stovnermodellen ble senere bruk ved byggingen av Furuset kirke i Oslo og av Ekholt kirke i Østfold. Denne siste er i en forminsket utgave.
Stovner kirke er oppført som en arbeidskirke i tegl. Arkitekt har vært Harald Hille. Selve kirkerommet har 210 sitteplasser, i tilknytting til kirkerommet er menighetssalen med 250 sitteplasser. I tillegg er et en kirkestue med plass til 40 personer og et dåpsrom med plass til 60 personer. Disse enhetene er atskilt med lydisolerende skyvedører slik at rommene kan benyttes samtidig til forskjellige formål. Alle rommene kan utvides til å bli en eneste stor sal. En egen vestibyle eller kirketorg møter folk rett på innsiden av inngangsdøren.
Se oversikt over kirkerommene
--->.
