Tangerudområdet blir en del av Oslo.

Tangerudområdet omfatter eiendommene til de to Tangerudgården som lå til Skedsmo kommune frem til år 1980, samt et lite samfunn med hundre beboere som de siste årene hadde etablert seg i dette området. Disse beboerne sendte ungene på skole til Sagdalen, fikk elektrisk strøm fra Lørenskog, postkassene til beboerne var plassert i Oslo mens de hentet postpakker på Høybråten og hentet vann fra egne brønner, det eneste de mente de fikk fra Skedsmo kommune var skatteseddelen.

Da Tangerud velforening i 1964 plasserte Tangerudområdet på dagsorden, var teknisk rådmann i Skedsmo klar i sin uttalelse da han sa at det ikke var noen grunn til å legge skjul på at Skedsmo finner det vanskelig om ikke nesten umulig å tilby dette området en akseptabel standard.

Og den eneste mulighet for å få dette området ut av bakevjen var å overføre Tangerudområdet enten til Lørenskog- eller Oslo kommune. 

Og det var allerede sendt brev til disse kommunene om et overføring av området.

Ungene måtte vente til Stovner skole ble ferdig i år 1972 før de fikk kortere skolevei, og da var det bare skatteseddelen igjen som knyttet Tangerudbeboerne til Skedsmo kommune.

Det gikk fortsatt åtte år før Oslo og Skedsmo kommuner i år 1980 foretok et makeskifte og Tangerud ble en del av Oslo. Nå hadde området vært interessant for boligutbyggere som tenkte langsiktig siden 1950-årene, og nå fikk denne interessen ny næring. For mye av formålet med dette makeskiftet var selvfølgelig å skaffe Oslo nytt areal for boligbygging.