Det var egentlig OBOS som startet det hele i år 1988 da de la frem planer for bebyggelse på ledige arealer nord for Høybråten jernbanestasjon. Kreative bydelspolitikere grep tak i disse planene, og lanserte samtidig ideen om å benytte pengene fra salg av de aktuelle tomtene til å finansiere en svømmehall som skulle sprenges inn under Stasjonsfjellet.
Det ble laget flotte fargesprakende plansjer som på en måte skulle rettferdiggjøre at prosjektet var gjennomførbart. Men problemet var at den plansjen som skulle fremstille kalkyler av prosjektet ikke hadde noen tall på inntektssiden, og fikk det ikke senere heller for inntekter for salg av tomter ville bystyret disponere selv.
Nå var ikke dette med å sprenge ut en hall i fjell noen ny tanke, Stovner vel syslet med slike tanker allerede i år 1966, og da ville de sprenge seg inn i fjellet under Røatoppen. Stovner Høyre ville tjue år senere sprenge en hall under Ravnkollfjellet med en tunnel frem til Rommen, men det ble med planene noen korte uker den gangene også.
Noen hadde fått for seg at Sivilforsvaret finansierte slike haller som et ledd i bygging av flere tilfluktsrom. At Sivilforsvaret på sin side på den tiden lette med lys og lykte etter penger til å holde de eksisterende tilfluktsrom i byen ved like, var det mange som ikke ville høre på i debatten. Mens dette forslaget om svømmehall under Stasjonsfjellet hadde blitt debattert vel og lenge, kom også en mindre bank året etter på banen med et forslag som fikk svømmehallen under Stasjonsfjellet til å blekne.
Det ble nesten over natten etablert et nytt selskap, A/S Høybråten Byggeselskap som da ville legge lokk over hele området ved Høybråten stasjon, og bygge 300 boliger i 6 etasjer oppe på lokket, og under lokket skulle det i tillegg til jernbanestasjon, være svømmehall, idrettshall og butikker. Det kom nye fine fargelagte tegninger på bordet som viste at lokket skulle bygges mellom Høybråten stasjon og gangbrua som ligger et par hundre meter lenger vest.
Adkomsten til dette storsenteret skulle etter denne planen være gjennom Stovnerbakken som da måtte bygges ut, og i tillegg skulle den omstridte forlengelsen av Fossumveien bygges ferdig i to felt frem til dette senteret. Men nå gikk den første begeistringen over til protester for noe slikt som dette ville ikke folk i de omkringliggende områdene være med på.
Det ble en lang periode med beboermøter og underskriftsaksjoner mot de foreliggende planene. A/S Høybråten Byggeselskap justerte etter hvert omfanget av boliger men da Byplankontoret i år 1990 gikk i mot høyden på boligblokkene og utnyttelsesgraden, og samtidig også var kritiske til hele prosjektet, ble planene lagt i skuffen. De første planene til OBOS var forlengst glemt og ble aldri tatt frem igjen.