Etter at Stovner bydel hadde kommet i orden iallfall på overflaten, begynte det å komme anmodninger om å gjøre politiet på Stovner mer synlig. Det skal ikke legges skjul på at det var en del ordensmessige problemer i området. Med et folketall som nå nærmet seg tjue tusen, var bydelen blitt større enn folketallet i en gjennomsnitts by i Norge.
Det ville vært rart om Stovner bydel ikke også skulle få gjennomsnittet også i kriminalitet og generelle ordensproblemer. Noen ungdommer falt ut av det velordnede samfunnet allerede de første årene, og det ble en fast gjeng som holdt til på Haugenstua og en annen gjeng i et skogholt nedenfor Jesperud boligsameie som ble kalt "Stokken". Etter hvert ble disse stedene kjente omsetningssteder for narkotika.
Stovner senter med sitt innendørs torg ble også en plass hvor ungdommen vanket, stort sett var dette vanlig ungdom, men det var jo også perioder hvor omsetning av stoff også forgikk innendørs. Senteret fikk tidlig et eget ordensvern som patruljerte på senteret.
Disse kom dessverre fort i konflikt med den oppvoksende slekt, og de pådro seg også avsky og harme da de iførte seg sorte uniformer som den eldre befolkning assosierte med vår lite ærerike hird fra krigens dager. Men senteret tok fort signalet og vekteruniformen fikk en annen farge.
Men befolkningen begynte å føle seg utrygge både på senteret og ute i bydelen. Og krav om politi i bydelen ble stadig tatt opp av beboerne. Det ble snart opprettet en egen politipost på Stovner som skulle ha som oppgave å bedre kontakten med befolkningen, og arbeide med forebyggende virksomhet blant barn og ungdom. Disse bydelspolitifolkene gjorde en hederlig innsats, men prioriteringer internt i politiet gjorde at politiposten på Stovner etter noen år ble nedlagt.
Økern politistasjon hadde hele Groruddalen og Grefsen/Kjelsås som sitt distrikt, og de skulle betjene 150 000 innbyggere. Nå begynte politistasjonen på Økern som var fra år 1969, å bli for liten, politifolkene satt omtrent oppå hverandre, og arbeidstilsynet begynte å true med å stenge hele politistasjonen.
Lokalpolitikerne på Stovner hadde lenge uavhengig av slike interne problemer i politietaten, allerede i begynnelsen på 1980-tallet, begynt å lufte tanken om å få en politistasjon lagt til Stovner. Høyres representant i bystyret, Marit Stovner var en aktiv pådriver både lokalt og i bystyret, og etter hvert kom andre partier etter.
Og i år 1988 ble planene for en ny politistasjon på Stovner forelagt bydelsutvalget til uttalelse. Men allerede 60 år tidligere i år 1928, hadde Stovner vel innsendt en søknad til Aker formannskap om å få lagt en politistasjon til Høybråten eller Stovner.
Lokaliseringen var foreslått der stasjonen ligger i dag og bydelspolitikere fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti var i utgangspunktet enige i planene i prinsippet, det fremkom bare noen merknader om adkomstsveien til den nye politistasjonen noe som i ettertid ble fulgt. Men personalet i Fossum fritidsklubb og representanten fra Sosialistisk venstreparti var sterkt bekymret for den nye politistasjonen og hver på sin måte.
Sosialistisk Venstreparti uttrykte stor bekymring for stadige utrykninger med ulende sirener fra denne politistasjonen. Noe som også skapte debatt men i konklusjonen etter debatten kom bydelsutvalget frem til at det måtte vel være det samme hvor disse ulende bilene kom fra, når det var påkrevet med rask assistanse til mennesker som trengte hjelp. Nå var det vel ikke ulende sirener som var det underliggende problemet, Grorud brannstasjon på Rommen hadde allerede åpnet i januar år 1973, og det ble aldri ytret noen reell bekymring for sirener fra disse brannbilene når de skulle på utrykning.
Men noen av personalet som arbeidet i Fossum fritidsklubb var sterkt bekymret for å få en slik enorm konsentrasjon av politifolk så tett inntil klubben, da de mente at mange av de ungdommene som vanket på Fossumklubben kunne få traumatiske opplevelser av det nye naboskapet. At ungdommene i tillegg risikerte å treffe politifolk på utsiden av klubblokalene ble altfor sterkt. Men nå ble disse ungdommene spart for disse sterke belastningene, da denne klubben som var i en bygningsmessig dårlig forfatning året etter ble nedlagt, og gjenoppstod noen år senere som aktivitetshus i enden av Tante Ulrikkes vei.
Men motstand og protester kom det også fra annet hold, og det var fra de bydeler nærmere Økern som nå ble bekymret for at de ville miste politistasjonen i sitt område. Men etter mange runder med statlige departementer og kommunen ble spaden endelig satt i jorda i år 1990, og en ny politistasjon på Stovner ble åpnet høsten 1991.
Stovner politistasjon var den første politistasjonen med et helt nytt konsept som etter hvert skulle bli kjent som Stovnermodellen, en ny måte å fordele arbeide og ansvar på, som flere politistasjoner etter hvert gikk over til, og som nå kalles Oslomodellen.