Og begeistringen for å sende ungdomsskoleelevene til Haugenstua skole ble ikke større etter noen små konflikter mellom Høybråtens foreldre og
Haugenstua skole om skolesituasjonen på skolen som skolens ledelse burde ha sett i tide og derved unngått. Etter hvert som ungene nå var ferdig med sine seks år i barneskolen skulle de over i ungdomsskole. Og ungdomsskoler hadde Stovner nå på Haugenstua, Tokerud samt på Stig som da var 1-9 skole.
Elevene som var ferdig på Høybråten skole ble nå overført til Haugenstua skole. Dette var ikke Høybråten befolkningen helt fornøyd med, de ville ha ungdomsskole i nærmiljøet sitt. Men ytterligere utbygging på Høybråten for en ny skole var det ikke ledig areal for, nærmeste alternativ for disse elevene var i Furusetområdet. Høybråten foreldre hadde tradisjon fra tidligere tider dette å arbeide for, og verne om egen skole.
Og begeistringen for å sende ungdomsskoleelevene til Haugenstua skole ble ikke større etter noen små konflikter mellom Høybråtens foreldre og
Haugenstua skole om skolesituasjonen på skolen som skolens ledelse burde ha sett i tide og derved unngått.
Men nå var det i gang en prosess for å få egen ungdomsskole, og det nærmeste alternativet var å bygge en ny ungdomsskole på Stasjonsfjellet.
En foreldreaksjon kom i gang og etter mye brevveksling frem og tilbake, gikk en del foreldre til det skritt nærmest å okkupere kontoret til skolesjefen, og de gikk ikke derfra før de fikk et konkret svar med seg hjem. Og svar fikk de, og skolen ble offisielt åpnet av ordfører Albert Nordengen i februar 1982.
Men Stasjonsfjellet skole startet opp under eget navn og med egne elever allerede høsten 1981 i lånte lokaler på Gran skole. Det var lenge stor spenning om den nye skolen skulle bli en realitet til berammet tid. Byggebudsjettet for skolen ble overskredet og ferdigstillelsen hang i en tynn tråd. Det måtte øves mye påtrykk før de ble lovet at de skulle bli herrer i eget hus.